Energi og Klima

Norge er på toppen i spredning av desinformasjon per innbygger i vindkraftdebatten, viser en ny undersøkelse. Og hva ledet egentlig til at Høyre – igjen – snudde i drivstoffdebatten?Denne uken kom en ny undersøkelse som viser at Norge er helt i toppen blant europeiske land når det kommer til spredning av feilinformasjon i vindkraftdebatten. Norske vindkraftmotstandere kobles også til prorussiske informasjonsmiljøer.Hvordan i alle dager skjedde dette? Og hva er egentlig forskjellen på desinformasjon og sunn kritikk som gagner lokaldemokrati i vindkraftdebatten? Det er blant temaene som diskuteres i ukens Klimax.Høyre tok en ny snuoperasjon i drivstoffdebatten og vil ikke lenger støtte de fire avgiftskuttene som skulle tredd i kraft 1. mai. Men er dette egentlig vingling, eller politisk spill fra Arbeiderpartiet?En alternativ løsning på drivstoffkrisen, foreslo Frøya Skjold Sjursæther under MDGs landsmøte forrige helg: Bilfritt sentrum på søndager. Forslaget fører til splittelse selv i Klimax-redaksjonen.I tillegg gjør Lars Ursin et hederlig forsøk på å forklare «det ingen forstår»: Hvorfor strømmen blir dyrere til tross for at det blåser for fullt på Norges mest omstridte vindkraftprosjekt på Fosen – og hva som kan være løsningen.I denne episoden hører du:Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelseLars Ursin, redaktør og journalist i Norsk klimastiftelseIne Schwebs, ansvarlig redaktør i Energi og Klima

Prisen har doblet seg og det er frykt for at Europa vil mangle flydrivstoff om noen uker.Advarslene kom først fra IEA-sjef Fatih Birol. I følge EUs energikommisær, Dan Jørgensen, er det en risiko for at sommerferieplanene blir spolert av kansellerte flyvninger eller veldig dyre flybilletter.– Det kommer nok til å merkes på kafeer i Paris og på stranden i Barcelona, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

Dette er et av temaene i ukens Klimax, der vi hopper fra fossilt til fornybart og snakker om den nye meningsmålingen Fornybar Norge har fått gjort om folks syn på vindkraft. Befolkningen er delt på midten, men det er store forskjeller på synet velgerne i ulike partier har på spørsmålet. Mens det er flertall mot vindkraft blant Rødts, Frps og Sps velgere, er det flertall for vindkraft blant velgerne til Ap, Høyre, MDG, Venstre og SV.Fornybar Norges leder Bård Vegar Solhjell håper på ny giv for vindkraften, men må overbevise folk lokalt. Prosjekter i Grenland og på Hitra kan bli en test på om han får det til.Forrige ukes kjernekraftutvalg følges også opp. Flere forslag fra Frp skal behandles i Stortinget i vår, blant annet om pilotprosjekter for små modulære reaktorer. Dette er stikk i strid med tilnærmingen Kjernekraftutvalget anbefaler. Om Norge skal gå i gang med et kjernekraftprogram er et veldig stort spørsmål, der staten uansett må ta stort ansvar for kostnader og risiko gjennom flere generasjoner. Kjernekraft er ingen ordinær investering.Vi er også innom Klimastiftelsens nye tilnull-rapport som setter søkelys på omstillingen når det gjelder vare- og lastebiler.I tillegg: ukas klimax og anti-klimax.I denne episoden hører du:Ine Schwebs, ansvarlig redaktør i Energi og KlimaKirsten Øystese, prosjektleder for Tilnull og programleder for podkaster på Energi og KlimaLars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelseAnders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner og kommentator i Energi og KlimaElise Mangersnes var produsent.

– At et høyreautoritært prosjekt – som har vært et forbilde for mange – så til de grader kan kollapse, er veldig interessant, sier Olav Øvrebø.«Ungarn har valgt Europa», sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen da det ble klart at Péter Magyar vant valget i Ungarn søndag 12. april og overtar som statsminister etter at Viktor Orbán har sittet med makten i 16 år.EU blir nå kvitt en bremsekloss, en torn i siden, en stein i skoen, en urokråke. Men hva betyr maktskiftet i Ungarn?Det er tema i denne EU-podkast-episoden.

– Sier Norge ja til kjernekraft eksponeres hele landet for kostnader og risiko i mange generasjoner. Den beslutningen kan ikke overlates til enkelte kommuner eller private selskap å ta, sier medlem av kjernekraftutvalget, Jørgen Bjørndalen. Kjernekraftutvalget er tydelig i sin anbefaling: Kjernekraft er for dyrt og tar for lang tid til at Norge nå bør starte prosessen som leder frem til at vi kan bli et kjernekraftland. For økonom, sjefskonsulent i DNV og medlem av utvalget reiser spørsmålet om kjernekraft også et etisk dilemma: – Norge har alternativer til kjernekraft. Andre land vil trenge kjernekraft mer for avkarbonisering. Skal vi da stille oss i kø om de samme ressursene? For meg har dette en etisk dimensjon som jeg synes det er grunn til å stoppe opp ved, sier Bjørndalen.Han har ett råd til kjernekraftkommuner: – Ikke la entusiasmen for kjernekraft stå i veien for gode vindkraftprosjekter og andre gode prosjekter for energiomstillingen. I denne podkastpraten er vi også innom: - Hvorfor kjernekraft er dyrt - Hvorfor kjernekraft tar lang tid - Hvorfor avgjørelser om kjernekraft må tas med stor støtte i befolkningen - Hvorfor desentrale, off grid- kjernekraftverk ikke er en god modell

Hvorfor har folk blitt mer velvillige til kjernekraft? Er kjernekraft blitt en kulturmarkør? Og: Hvor mye varmere er det i Norge nå – i forhold til førindustriell tid? Dette er noen av temaene i ukas podkast Klimax.Sommeren 2024 satte den rødgrønne regjeringen ned Kjernekraftutvalget, ledet av tidligere finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen. Denne uken mottok energiminister Terje Aasland den nesten 500 siders rapporten. Der anbefaler et enstemmig utvalg at Norge etablerer kompetanseprosjekt for kjernekraft, men ellers ikke legger opp til å bli et kjernekraftland – nå.For kjernekraft er fryktelig dyrt per kilowatt time. På pressekonferansen sa Aasland at kjernekraft og flytende havvind omtrent har samme livsløpskostnad og vil måtte ha samme behov for subsidier for å kunne realiseres. Men en stor forskjell er at ved å investere i havvind, ja da skaffer vi oss et hjemmemarked som gjør at vi kan bygge videre på kompetansen vi allerede har på store industriprosjekter til havs = arbeidsplasser og verdiskaping.Dette er noen av det vi havner innom når vi diskuterer Kjernekraftutvalget i ukas Klimax der vi også lurer på om Senterpartiets leder Trygve Vedum muligens feilberegner velgerne med sin diesel-drøvtygging. Selv i hans egen hjemkommune var 100 prosent av alle nyinnkjøpte biler i mars elbiler. I tillegg: ukas klimax og anti-klimax.I denne episoden hører du:Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelseOlav A. Øvrebø, redaktør og journalist i Energi og KlimaAnne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse (ukas programlederr)Teknisk ansvarlig: Elise Mangersnes, kommunikasjonsrådgiver i Norsk klimastiftelseLenker til saker omtalt i denne episoden:Regjeringen.no: KjernekraftutvalgetDN, 8. april 2026: DN mener: Kjernekraft i Norge? Drøm videreEnergi og Klima, kommentar 8. april 2026: Halvorsens rapport bør parkere kjernekraft­debattenE24, 7. april 2026: Noe er på gang i Nordsjøen. Et nytt energieventyr bygges. Det gir store muligheter for OljefondetEnerdata, 7. april 2026: France launches 10 GW offshore wind tenders under PPE 3Energi og Klima, - klima som identitetsmarkør er et av temaene i dette ekspertintervjuet, 31. mars 2025: Klimaskepsis kan egentlig handle om noe helt annetVG, 8. april 2026: Vedum presser Stoltenberg: –⁠ Må få ut diesel-fingerenEnergi og Klima, 7. april 2026: Rekordvarm mars i Norge – fjerde varmeste globaltAnlegg og transport, 2. april 2026: Tungt faglige seminar om gjenbruk av asfalt

Bensinavgift-drakamp på Stortinget og stopp i industriens klimaprosjekter i Grenland er blant ukas saker i podkasten Klimax. Fossilkrisen har gjort bensin og diesel dyrt for folk. Høyre og Senterpartiet har ledet an i en hastebehandling av forslaget om å kutte i bensinavgiftene – og mange andre partier har kastet seg på. Hva kan dette bety for klimaet?Flere bedrifter i Grenland parkerer sine klimaprosjekter, etter at strømmen blir for dyr. I denne episoden snakker vi også om lobby-nettverket KonKrafts påstand om at det ikke blir noen energisikkerhet for Europa uten olje og gass fra Arktis. Og sakene i internasjonale medier om at norsk oljebransje motarbeider EUs politisk mål om å stoppe mer utvinning av gass, olje og kull i Arktis. I tillegg får du ukas klimax og anti-klimax. I denne episoden hører du:Ine Schwebs – ansvarlig redaktør i Energi og KlimaLars Ursin – redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelseAnne Karin Sæther – prosjektleder for olje og gass-arbeidet i Norsk klimastiftelse (ukas programleder) Teknisk ansvarlig: Elise Mangersnes, kommunikasjonsansvarlig i Norsk klimastiftelse Lenker til saker omtalt i denne episoden: E24 25.03.26: Sjeføkonom om drivstoff-grep: – MeningsløstVG 24.03.26: Vil ha strakstiltak for å kutte drivstoffpriseneEnergi og Klima 25.03.26: Bensinsalget sank med 66 millioner literFinancial Times 25.03.26: Oil and gas companies seize the chance to lobby for Arctic drillingNRK 24.03.26 Industrigiganter skroter klimasatsingEnergi og Klima 24.03.26: Deltagelse i EUs sosiale klimafond satt på vent igjenKonKrafts innspill til EUs nye Arktis-strategi 16.03.24Inherit 23.03.26: Inherit Enters Operation with World’s First Carbon Removal Project from Biogas in NorwayVG 26.03.26 Dieselprotestene truer med å stenge Oslo

Skal norske og svenske flaskehalsinntekter finansiere kraftledninger i EU?EU-kommisjonens nettpakke er så lite populær at den har fått kallenavnet "drittpakken".Men hva kommer til å bli vedtatt til slutt?Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin, gir siste nytt om en sak som også engasjerer politikere og næringsliv i Norge.