Energi og Klima

Kan Sigrun Aasland bli klimaministeren som får Norge på rett kjøl?I sommer tapte staten i søksmålet om dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Likevel har virksomheten fortsatt som før. Nå er det opp til den nye klimaministeren Sigrun Aasland å fatte en ny vurdering av utslippstillatelsene. I tillegg må hun forberede seg på omkamp om opptrapping av CO2-prisen som blant andre samarbeidspartner Senterpartiet har varslet angrep på.I ukens Klimax snakker vi også om de betente temaene kjøtt og vindkraft. Kjøttkonsumet går opp og vindkraftutbyggingen står på stedet hvil. Hva er igjen av Kraftløftet dersom ingen nye vindkraftprosjekter blir satt ut i live?I denne ukas Klimax-podkast hører du:Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder i Norsk klimastiftelseAnne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelseIne Schwebs, ansvarlig redaktør og daglig leder i Energi og KlimaProdusent: Elise MangersnesLenker til omtalte saker:Energi og Klima 11. september 2026: Går ut av regjeringenNordnorsk debatt 9. juli 2026: Det virkelige CO₂-paradokset: Når klimastøtte blir næringsstøtteNRK 17. juni 2026: Historisk dom i Høgsterett: Staten tapte i Førdefjord-sakaFilter nyheter 22. juni 2026: ESA ber regjeringen forklare hvorfor gruvedumpingen i Førdefjorden fortsetterEnergi og Klima 29. juni 2026: Regjeringen vil ikke stanse gruvedumping i Førdefjorden – behandler ny tillatelseNRK 5. september 2026: Fabrikken lovet mindre utslipp til Oslofjorden. Blir kraftig forsinketEnergi og Klima 14. september 2026: Vi spiser 50 gram mindre rødt kjøtt i uka

EUs kvotesystem (ETS) regnes som grunnmuren i EUs klimapolitikk.17. juli 2026 foreslo EU-kommisjonen omfattende endringer i kvotesystemet. Disse endringene handler blant annet om hvor mange kvoter som skal være tilgjengelig - og hvor lenge. De handler om industriens tilgang på gratiskvoter. De handler om hva inntektene fra salg av kvoter kan brukes på og de handler om hvordan kvoter for karbonfjerning også skal inkluderes i systemet.Nå er det Europaparlamentet og medlemslandene (Rådet) som først hver for seg - og så i fellesskap skal komme til enighet.I Europaparlamentet er det politikere ytterst til høyre som mener at klimamål er symbolpolitikk og som gjerne hadde kastet mesteparten av klimapolitikken på skraphaugen.Samtidig spør politikere på venstresiden om EU - etter en sommer med ekstremvarme, tørke og skogbranner - virkelig skal redusere ambisjonsnivået.– Hvordan forhandlingene om kvotesystemet lander, legger premisset for resten av EUs klimapolitikk, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

Vil kunder betale Yara for grønnere gjødsel? Krever datasenter-boomen ny politikk? Og hvem vinner valget i Sverige? Yara åpnet Europas største anlegg for CO2-fangst denne uka. Hva betyr det egentlig for klimaet? Og vil Yaras kunder betale for at gjødselen har mindre utslipp?Datasentre trekker nå til seg mer kapital enn fornybar energi og fossil energi. De vil også trekke til seg enorme mengder med kraft. På tide med en mer offensiv datasenterpolitikk?Og hvordan går det med valget i Sverige på søndag? Den blå regjeringen så ut til å ryke, men nå er det utrolig jevnt. Vil det bli grønnere politikk etter valget eller ikke? Hva kan valget i Sverige bety for norsk klima- og energipolitikk? I denne ukas Klimax-podkast hører du:Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder i Norsk klimastiftelseAnders Bjartnes, redaktør for Klimastiftelsens utgivelser og kommentator i Energi og KlimaAnne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gass-arbeidet i Norsk klimastiftelse, og programleder for denne episodenProdusent: Elise MangersnesLenker til omtalte saker:·      Energi og Klima 7. september 2026: Åpnet Europas største CO2-fangstanlegg på Yaras gjødselfabrikk: – Kan gi unge håp·      Energi og Klima 8. september 2026: Karbonfangst: Det er gode grunner til å feire Yaras anlegg i Nederland·      EU-kommisjonen 9. september 2026: Forslag til ny politikk for offentlige innkjøp·      Energi og Klima 7. september 2026: Datasenter-boomen: Ligger an til å seksdoble strømforbruket·      Politico 8. september 2026: Intervju med EU-kommisjonens Teresa Ribera der hun viser til forslag i Spania om at datasentre må ha 80 prosent fornybar energi·      Birger Steen (NORSAR) på LinkedIn: «Datasentre i norske kraftkommuner med billig norsk strøm er utenlandskabler under et annet navn – bare med lavere inntekter til fellesskapet»·      Bengt Eidem (Tensio) følger opp parallellen mellom datasentre og utenlandskabler på LinkedIn·      Samleside for meningsmålinger før valget i Sverige: val.digital·      Energi og Klima 26. august 2026: Valg i Sverige: Straffer velgerne svak klimapolitikk?·      Energi og Klima 8. september 2026: 4 av 5 mopedbiler går på diesel·      Steinar Juul (Civita) i DN 7. september 2026: Tåler vi nordmenn ingenting lenger?·      NRK 8. september 2026: Norsk drivstoff blant det billigste i Europa, ifølge forsker

26. august 2026 raste enorme mengder vann og leire ned fjellsidene og knuste veier, broer og bygninger i Nepal. To uker senere er mer enn 1300 mennesker bekreftet omkommet og mange tusen er fremdeles savnet. Selv om menneskeskapte klimaendringer ikke alene er skyld i katastrofeflommen, øker risikoen for denne typen hendelser når klimaet endrer seg. Nepal har varslet at landet vil kreve klimakompensasjon fra noen av verdens største utslippsland. I denne episoden er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo og ekspert i internasjonal miljørett, Christina Voigt gjest. Hun forklarer hvordan de siste års rettsutvikling har klargjort menneskers grunnleggende rett til beskyttelse mot klimaendringene og hvilke forpliktelser land har. - Enn så lenge har vi ikke sett et eneste land gå til klimasak mot et annet. Men at vi kommer til å se et erstatningskrav fra ett land mot et annet tror jeg bare er et spørsmål om tid, sier Voigt.   

Kong Haakon VIII har som kronprins hatt et sterkt klima- og miljøengasjement gjennom mange år. Hvordan vil ha videreføre dette i kongegjerningen?Dette er blant temaene i ukens utgave av Klimax, som ble spilt inn torsdag 2. september med disse deltakerne:Olav Anders Øvrebø, journalist i Energi og KlimaKirsten Å. Øystese, prosjektleder for klimaportalen tilnull.noAnders Bjartnes, redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator i Energi og KlimaProdusent: Elise Mangersnes.I sin minnetale over faren, Kong Harald, brukte Kong Haakon VIII en formulering som kan romme et videre engasjement i klima-, miljø, og utviklingsspørsmål:«Alt for Norge» betyr å kjempe for at alle i Norge skal ha mulighet til å leve frie liv. Det innebærer også et ansvar for at vi som nasjon bidrar positivt i verden».Hva Norges nye konge vil legge i den siste setningen her vil tiden fremover vise, men panelet dykker litt ned i intervjuer og utsagn daværende kronprins Haakon gjennom årene har gitt.Særlig et intervju med Der Spiegel i 2019 er interessant lesning. Der skryter han av den norske elbilpolitikken, snakker om overgangen fra fossil til fornybar energi, løfter frem Greta Thunberg, og understreker positive sider ved kraftkabelen mellom Norge og Tyskland. En kabel er ikke nok, men en «god start», sier han. Dette utsagnet skapte negative reaksjoner den gangen, men ville nok laget mye mer oppstyr i dag.Om sin rolle sier Haakon at han ikke er politiker, og derfor ikke kan delta i politiske debatter, men at han kan «bruke sin røst når det handler om store utfordringer menneskeheten».Allerede i 2009 var den daværende kronprinsen på en formativ klimareise til Arktis sammen med daværende kronprins Fredrik av Danmark og Sveriges kronprinsesse Victoria, som resulterte i boken «Kongelig polartokt».Ellers i episoden er vi innom «borgfreden» som antakelig demper debatten om høye dieselpriser, men sammen med Norgespris kommer nok dette til å prege budsjetthøsten. Vi snakker også om revisjonen av EUs kvotesystem som er på høring og Truls Gulowsens avgang som leder i Naturvernforbundet.Lenker til saker som er omtalt i denne episoden:Daværende kronprins Haakons intervju med Der Spiegel i 2019.Aftenpostens omtale av de nordiske tronarvingenes arktiske reise i 2009.Nettavisens sak om «Ine-pris» på diesel.Energi og Klimas dekning av reformene av EUs kvotesystem.Energi og Klimas sak om Truls Gulowsens avgang som leder i Naturvernforbundet.Stavanger Aftenblad om geotermisk energi på Rennesøy.Utkastet til nytt program for KrFU.

Det lå an til en knapp seier for ja-siden. Men stemningen snudde i innspurten og Island endte med å si nei til å gjenoppta forhandlingene om EU-medlemskap. – Den første åpenbare reaksjonen fra Brussel er skuffelse, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.Island er et velutviklet land med et velfungerende demokrati.I en tid der land på Vest-Balkan, Ukraina, Moldova, Tyrkia og Georgia ønsker å bli med i EU, er det mange i Brussel som mener det ville vært positivt for dynamikken i utvidelsesprosessen om Island hadde sagt ja til å gjenoppta forhandlingene. Hvorfor sa Island nei? Hva betyr det for Island, for EU, for Norge og EØS-samarbeidet? Det snakker vi om i denne podkast-episoden.

Oljebransjen slapp seg laus på oljemessa ONS, kinesiske elbussar blir sette under lupa, og kva vil skje utover hausten i norsk klimapolitikk? Velkomen til sesongstart for Klimax.Etter ein lang sommarferie er Klimax tilbake – den vekentlege podkasten der tilsette i Energi og Klima og Norsk klimastiftelse diskuterer aktuelle saker på klima- og energifeltet.Denne vekas podkast blei spelt inn torsdag 27. august, med desse deltakarane:·      Anne Karin Sæther, prosjektleiar for olje og gass i Norsk klimastiftelse ·      Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar for klimaportalen tilnull.no ·      Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelseDei gir ein stemningsrapport frå oljemessa ONS i Stavanger og diskuterer det mest betente politiske forslaget som blei lansert under messa: Konkraft sitt forslag om å opne Nordland VI for petroleumsaktivitet. Saman med områda Nordland VII og Troms II utgjer dette LOVESE (Lofoten, Vesterålen og Senja).Panelet diskuterer òg nyheita om at Samferdselsdepartementet i eit høyringsforslag ønskjer å avgrense kjøp av bussar frå land Noreg ikkje har eit tryggingspolitisk samarbeid med. Mellom anna ønskjer dei færre elbussar frå Kina. Det store spørsmålet er: Korleis skal vi forhalde oss til Kina i det grøne skiftet?Til slutt i episoden diskuterer ein kva saker som vil prege hausten, og som alltid: det blir kåring av vekas antiklimaks og klimaks. Lenker til saker som er omtalt i denne episoden: ·      Energi og Klima 24. august 2026: EU-sjefen advarer selvtilfreds oljebransje·      KonKraft-rapporten som anbefalar at oljebransjen får tilgang til området utenfor Lofoten, kalt Nordland VI.·      EU-kommisjonens forslag til revisjon av kvotesystemet ETS og en handlingsplan for elektrifisering·      Avisa Nordland 25.08. 2026 Bodø bygger felles energiknutepunkt for skip og tungtransport (abo)·      Aftenposten Frykter for Norges sikkerhet: Nå vil regjeringen begrense kjøp av busser fra Kina·      Energi og Klima Uenige om Norge kan nå klimamålet med kvoter 

En historisk sterk El Niño bygger seg opp og øker sannsynligheten for global varmerekord i 2027. Lea Svendsen ved UiB og Bjerknessenteret forklarer hvilke konsekvenser det har for verden og Norge. Når klimaendringene allerede fører til varmere og lengre hetebølger, tørke og styrtregn er El Niño beskrevet som «å kaste bensin på en planet som allerede brenner.»En El Niño-episode er et naturlig værfenomen som gir uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet og påvirker været – særlig i deler av Asia, Sør- og Mellom-Amerika, Afrika og Australia.En pågående El Niño-episode er nå i ferd med å bygge seg opp til en av de varmeste som er registrert siden 1950. Og toppen er ikke nådd.Lea Svendsen ved UiB og Bjerknessenteret har en doktorgrad i klimadynamikk og forsker på klimavariasjoner. I denne podkastepisoden forklarer hun:Hva en El Niño-episode er og hvorfor de oppstår.Hvorfor fiskere i Peru var de første som observerte endringene og ga det navnet El Niño.Hvordan El Niño påvirker været i verden og i Norge og hvilke konsekvenser det har.Hvordan klimaendringene potensielt kan endre fremtidige El Niño-episoder.

Selv om kalenderen ikke viser mer enn 9. juli er Europa allerede rammet at flere hetebølger. Juni 2026 er den varmeste juni som noen gang er målt i Vest-Europa.I Danmark, Tsjekkia, Tyskland, Polen, Slovakia og Ungarn er det satt nye, nasjonale varmerekorder. Det er brutt ut skogbranner og mer enn to tusen flere mennesker enn normalt har mistet livet i Frankrike på grunn av heten og over 5000 i Tyskland. Europa varmes opp raskere enn noe annet kontinent i verden. Og klimaforskere peker på en klar kobling til klimaendringene. Og i det enda en hetebølge er på vei. Krangler politikere fra ytre høyre og ytre venstre om hvorvidt air conditon er en del av løsningen eller problemet. Samtidig som heten øker energibehovet fører den også til lavere strømproduksjon fra kjernekraft, vindkraft, vannkraft og kullkraft. Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin, forklarer hva Europa og europeiske politikere gjør for å håndtere hetebølgene og sikre et energisystem som takler belastningen.