Energi og Klima

Norled var første rederi som satt i drift en helelektrisk bilferje. De var først ute med å bruke flytende hydrogen og første rederi til å teste en robot for batteribytte. Ville de gjort det igjen?– Det korte svaret er nei, sier administrerende direktør i Norled, Marianne Ånestad.For det har kostet selskapet mye å lede an i det grønne skiftet til sjøs.– De nasjonale ambisjonene var skyhøye – kanskje uten at man skjønte hva det ville kreve. Og vi som rederi og operatør tok en altfor stor del av risikoen, forteller hun.11 år med MF AmpereDenne høsten ble verdens første helelektriske bilferge – MF Ampere – tatt ut av drift etter å ha gått frem og tilbake over Sognefjorden siden 2015.I denne podkastepisoden forteller Ånestad i Norled hva MF Ampere har betydd og hvor vellykka det grønne skiftet til sjøs har vært.

Datasentre skaper debatt over hele landet. Er utviklingen ute av kontroll, og hva sitter lokalsamfunnene igjen med når de sier ja til nye datasentre?Det er hovedtemaet i ukens episode av Klimax, hvor følgende personer bidrar:Kirsten Å. Øystese, prosjektleder for klimaportalen tilnull.no og podkastvert på Energi og KlimaAnne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gassarbeidet i Norsk klimastiftelseLars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse (og programleder for denne episoden).I tillegg til å diskutere datasentre er Klimax-panelet også innom Energidepartementets vedtak om Davvi vindkraftverk i Finnmark, NVEs foreløpige nei til Kitemills flyvende vindkraftprosjekt og hvordan klimaendringene for fjerde året på rad påvirker elgjakten i Trøndelag.Som alltid kåres ukens klimaks og antiklimaks.Lenker til omtalte saker: Energidepartementet (30.09.2026): Energidepartementet opphever NVEs avslag på Davvi vindkraftverkSteinkjer Avisa (25.9.2026): Dramatisk fall i elgkvotene: Utsetter jakta for at kalvene skal rekke å vokseUniversitetet i Innlandet (23.9.2026): Trøbbel for elgjegere: – Elgkalvene blir stadig mindreEnergiwatch (30.09.2026): NVE varsler avvisning av Kitemills søknad om flyvende vindkraftFirda (30.09.2029): Vil bygge datasenter på Moskog: – Kundane står i køNRK Troms og Finnmark (28.09.2029): Kan bli første datasenter i Troms: – Dette er tristNRK Rogaland (29.09.2026): Frykter at varmekrav skal stoppe datasenterNRK Vestfold og Telemark (29.09.2026): Regjeringen vil stramme inn reglene for datasentreNRK Vestfold og Telemark (29.09.2026): Ny rapport: Datasentre sluker strøm – gir begrenset verdiskapingNorsk Datasenterindustri (29.09.2026): Teknologirådets ferske notat om datasenter er utdatertEnergi og Klima (21.09.2026): Nå kommer EU med nye miljøkrav til datasentreneNRK (28.09.2026): Svalbards isbreer forsvinner i rekordfartGrønt landtransportprogram (24.09.2026): Ny nettleietariff gir store besparelser for elektrisk tungtransportNRK (28.09.2026) Svalbards isbreer forsvinner i rekordfart

Høye drivstoffpriser, høye gasspriser, høye strømpriser....Vinteren nærmer seg og den kan bli dyr.– Det er ikke "gule vester"-tilstander, men det skal sannsynligvis ikke så mye til før vi kommer dit, forklarer Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin.At Donald Trump vurderer å forby eksport av amerikansk diesel, gjør situasjonen for Europa verre. Hvor kritisk er situasjonen og hva gjøres på europeisk nivå og i hvert enkelt medlemsland? Det forklarer Philippe Bédos Ulvin i denne podkastepisoden.

Norske myndigheter har drevet intenst lobbyarbeid, men tapte. EU-kommisjonens Arktis-strategi vil fortsatt inneholde et moratorium mot fossil energi fra Arktis. Dette kan få stor betydning for utviklingen av olje- og gassressurser i Barentshavet, selv om det selvsagt er opp til Norge å avgjøre hvor det eventuelt skal letes og bygges ut nye olje- og gassfelt.I ukens Klimax snakker vi også om høringsinnspillene norsk næringsliv har levert om reformer av EUs kvotesystem. Her kan detaljer flytte milliarder. Vi spør også om det har skjedd en viss dreining av Ap-regjeringens linje i klima- og oljepolitikken, etter at Sigrun Aasland overtok som minister.I denne ukas Klimax-podkast hører du:Anders Bjartnes, redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator i Energi og KlimaAnne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gass-arbeidet i Norsk klimastiftelse, og programleder for denne episodenKirsten Å. Øystese, prosjektleder for klimaportalen tilnull.no og podkastvert på Energi og KlimaProdusent: Elise MangersnesLenker til omtalte saker:Energi og Klima 21. september: Kilder til Energi og Klima: EU vil forby olje og gass fra ArktisEUs nåværende Arktis-strategi fra 2021Bloomberg/Business Mirror 31. mai: Norway presses EU to drop ban on Arctic drilling of oil and gasEnergi og Klima 23. september: Norsk næringsliv refser nye EU-krav til gratis klimakvoterEnergi og Klima 17. juli: Kommisjonen legger frem forslag for nytt kvotesystem med saktere klimakuttEnergi og Klima 2. juli: Nesten halvparten av EUs klimakvoter deles ut gratis – slik fungerer detEnergi og Klima 16. september (podkast): Nå går debatten om EUs kvotesystemAftenposten 21. september: Hva koster klimapolitikken – og hva koster det å la være?Nationen 22. september: Vindkraft gir babybonusEnergi og Klima 24. september: Full tank, ja!Nationen 22. september: Solceller, Energi | Fikk klarsignal til testprosjekt – vil kombinere strømproduksjon og landbrukNRK 23. september: Senterpartiet vil lage eget drivstoff i Nord-Norge: – En veldig dårlig idé, svarer ekspert – NRK Nordland

Kan Sigrun Aasland bli klimaministeren som får Norge på rett kjøl?I sommer tapte staten i søksmålet om dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Likevel har virksomheten fortsatt som før. Nå er det opp til den nye klimaministeren Sigrun Aasland å fatte en ny vurdering av utslippstillatelsene. I tillegg må hun forberede seg på omkamp om opptrapping av CO2-prisen som blant andre samarbeidspartner Senterpartiet har varslet angrep på.I ukens Klimax snakker vi også om de betente temaene kjøtt og vindkraft. Kjøttkonsumet går opp og vindkraftutbyggingen står på stedet hvil. Hva er igjen av Kraftløftet dersom ingen nye vindkraftprosjekter blir satt ut i live?I denne ukas Klimax-podkast hører du:Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder i Norsk klimastiftelseAnne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelseIne Schwebs, ansvarlig redaktør og daglig leder i Energi og KlimaProdusent: Elise MangersnesLenker til omtalte saker:Energi og Klima 11. september 2026: Går ut av regjeringenNordnorsk debatt 9. juli 2026: Det virkelige CO₂-paradokset: Når klimastøtte blir næringsstøtteNRK 17. juni 2026: Historisk dom i Høgsterett: Staten tapte i Førdefjord-sakaFilter nyheter 22. juni 2026: ESA ber regjeringen forklare hvorfor gruvedumpingen i Førdefjorden fortsetterEnergi og Klima 29. juni 2026: Regjeringen vil ikke stanse gruvedumping i Førdefjorden – behandler ny tillatelseNRK 5. september 2026: Fabrikken lovet mindre utslipp til Oslofjorden. Blir kraftig forsinketEnergi og Klima 14. september 2026: Vi spiser 50 gram mindre rødt kjøtt i uka

EUs kvotesystem (ETS) regnes som grunnmuren i EUs klimapolitikk.17. juli 2026 foreslo EU-kommisjonen omfattende endringer i kvotesystemet. Disse endringene handler blant annet om hvor mange kvoter som skal være tilgjengelig - og hvor lenge. De handler om industriens tilgang på gratiskvoter. De handler om hva inntektene fra salg av kvoter kan brukes på og de handler om hvordan kvoter for karbonfjerning også skal inkluderes i systemet.Nå er det Europaparlamentet og medlemslandene (Rådet) som først hver for seg - og så i fellesskap skal komme til enighet.I Europaparlamentet er det politikere ytterst til høyre som mener at klimamål er symbolpolitikk og som gjerne hadde kastet mesteparten av klimapolitikken på skraphaugen.Samtidig spør politikere på venstresiden om EU - etter en sommer med ekstremvarme, tørke og skogbranner - virkelig skal redusere ambisjonsnivået.– Hvordan forhandlingene om kvotesystemet lander, legger premisset for resten av EUs klimapolitikk, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

Vil kunder betale Yara for grønnere gjødsel? Krever datasenter-boomen ny politikk? Og hvem vinner valget i Sverige? Yara åpnet Europas største anlegg for CO2-fangst denne uka. Hva betyr det egentlig for klimaet? Og vil Yaras kunder betale for at gjødselen har mindre utslipp?Datasentre trekker nå til seg mer kapital enn fornybar energi og fossil energi. De vil også trekke til seg enorme mengder med kraft. På tide med en mer offensiv datasenterpolitikk?Og hvordan går det med valget i Sverige på søndag? Den blå regjeringen så ut til å ryke, men nå er det utrolig jevnt. Vil det bli grønnere politikk etter valget eller ikke? Hva kan valget i Sverige bety for norsk klima- og energipolitikk? I denne ukas Klimax-podkast hører du:Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder i Norsk klimastiftelseAnders Bjartnes, redaktør for Klimastiftelsens utgivelser og kommentator i Energi og KlimaAnne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gass-arbeidet i Norsk klimastiftelse, og programleder for denne episodenProdusent: Elise MangersnesLenker til omtalte saker:·      Energi og Klima 7. september 2026: Åpnet Europas største CO2-fangstanlegg på Yaras gjødselfabrikk: – Kan gi unge håp·      Energi og Klima 8. september 2026: Karbonfangst: Det er gode grunner til å feire Yaras anlegg i Nederland·      EU-kommisjonen 9. september 2026: Forslag til ny politikk for offentlige innkjøp·      Energi og Klima 7. september 2026: Datasenter-boomen: Ligger an til å seksdoble strømforbruket·      Politico 8. september 2026: Intervju med EU-kommisjonens Teresa Ribera der hun viser til forslag i Spania om at datasentre må ha 80 prosent fornybar energi·      Birger Steen (NORSAR) på LinkedIn: «Datasentre i norske kraftkommuner med billig norsk strøm er utenlandskabler under et annet navn – bare med lavere inntekter til fellesskapet»·      Bengt Eidem (Tensio) følger opp parallellen mellom datasentre og utenlandskabler på LinkedIn·      Samleside for meningsmålinger før valget i Sverige: val.digital·      Energi og Klima 26. august 2026: Valg i Sverige: Straffer velgerne svak klimapolitikk?·      Energi og Klima 8. september 2026: 4 av 5 mopedbiler går på diesel·      Steinar Juul (Civita) i DN 7. september 2026: Tåler vi nordmenn ingenting lenger?·      NRK 8. september 2026: Norsk drivstoff blant det billigste i Europa, ifølge forsker

26. august 2026 raste enorme mengder vann og leire ned fjellsidene og knuste veier, broer og bygninger i Nepal. To uker senere er mer enn 1300 mennesker bekreftet omkommet og mange tusen er fremdeles savnet. Selv om menneskeskapte klimaendringer ikke alene er skyld i katastrofeflommen, øker risikoen for denne typen hendelser når klimaet endrer seg. Nepal har varslet at landet vil kreve klimakompensasjon fra noen av verdens største utslippsland. I denne episoden er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo og ekspert i internasjonal miljørett, Christina Voigt gjest. Hun forklarer hvordan de siste års rettsutvikling har klargjort menneskers grunnleggende rett til beskyttelse mot klimaendringene og hvilke forpliktelser land har. - Enn så lenge har vi ikke sett et eneste land gå til klimasak mot et annet. Men at vi kommer til å se et erstatningskrav fra ett land mot et annet tror jeg bare er et spørsmål om tid, sier Voigt.   

Kong Haakon VIII har som kronprins hatt et sterkt klima- og miljøengasjement gjennom mange år. Hvordan vil ha videreføre dette i kongegjerningen?Dette er blant temaene i ukens utgave av Klimax, som ble spilt inn torsdag 2. september med disse deltakerne:Olav Anders Øvrebø, journalist i Energi og KlimaKirsten Å. Øystese, prosjektleder for klimaportalen tilnull.noAnders Bjartnes, redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator i Energi og KlimaProdusent: Elise Mangersnes.I sin minnetale over faren, Kong Harald, brukte Kong Haakon VIII en formulering som kan romme et videre engasjement i klima-, miljø, og utviklingsspørsmål:«Alt for Norge» betyr å kjempe for at alle i Norge skal ha mulighet til å leve frie liv. Det innebærer også et ansvar for at vi som nasjon bidrar positivt i verden».Hva Norges nye konge vil legge i den siste setningen her vil tiden fremover vise, men panelet dykker litt ned i intervjuer og utsagn daværende kronprins Haakon gjennom årene har gitt.Særlig et intervju med Der Spiegel i 2019 er interessant lesning. Der skryter han av den norske elbilpolitikken, snakker om overgangen fra fossil til fornybar energi, løfter frem Greta Thunberg, og understreker positive sider ved kraftkabelen mellom Norge og Tyskland. En kabel er ikke nok, men en «god start», sier han. Dette utsagnet skapte negative reaksjoner den gangen, men ville nok laget mye mer oppstyr i dag.Om sin rolle sier Haakon at han ikke er politiker, og derfor ikke kan delta i politiske debatter, men at han kan «bruke sin røst når det handler om store utfordringer menneskeheten».Allerede i 2009 var den daværende kronprinsen på en formativ klimareise til Arktis sammen med daværende kronprins Fredrik av Danmark og Sveriges kronprinsesse Victoria, som resulterte i boken «Kongelig polartokt».Ellers i episoden er vi innom «borgfreden» som antakelig demper debatten om høye dieselpriser, men sammen med Norgespris kommer nok dette til å prege budsjetthøsten. Vi snakker også om revisjonen av EUs kvotesystem som er på høring og Truls Gulowsens avgang som leder i Naturvernforbundet.Lenker til saker som er omtalt i denne episoden:Daværende kronprins Haakons intervju med Der Spiegel i 2019.Aftenpostens omtale av de nordiske tronarvingenes arktiske reise i 2009.Nettavisens sak om «Ine-pris» på diesel.Energi og Klimas dekning av reformene av EUs kvotesystem.Energi og Klimas sak om Truls Gulowsens avgang som leder i Naturvernforbundet.Stavanger Aftenblad om geotermisk energi på Rennesøy.Utkastet til nytt program for KrFU.