Energi og Klima

«Vi har mistet 10 000 industriarbeidsplasser i et lite land som Belgia på ett år», uttalte nylig minister før økonomi i Brussel, Laurent Hublet. Elbiler, vindturbiner, varmepumper, solcellepaneler og batterier. Alt dette skulle både kutte utslipp og skape ny vekst og nye arbeidsplasser. Men de siste årene har Europa og den europeiske industrien fått tøff konkurranse.EU forsøker å møte konkurransen med en ny industrilov også kjent som Industrial Accelerator Act. Her foreslås det blant annet å stille krav til at biler, solceller, vindturbiner og mer tradisjonelle industrivarer må ha en viss andel europeisk innhold. Men kan denne nye loven redde europeisk industri, før det er for sent? Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva loven handler om og hva det betyr for EU og Norge. 

Norges klimagassutslipp fortsatte å falle i 2025, men mye mindre enn i 2024 og 2023. Samtidig kan Miljøstiftelsen Bellona være på vei til skifteretten. Hva står på spill? – Den gode nyheten er at utslippene fortsetter å gå ned. 2025 er syvende på rad med nedgang i utslipp. Den dårlige nyheten er at de går mindre ned enn de har gjort, sier Kirsten Å. Øystese om Statistisk sentralbyrås foreløpige utslippstall for 2025. De viser en reduksjon på halv million tonn CO2e i 2025, eller 1,2 prosent av de samlede utslippene. I 2024 og 2023 gikk utslippene ned med henholdsvis 4,1 og 4,7 prosent.Utslippstallene viser at det er mye tilfeldigheter fra år til år, for eksempel. Anders Bjartnes peker på at det kun er i én sektor man kan snakke om et strukturelt skifte.– Og det er i veitrafikken, og særlig når det gjelder personbiler. Det ser vi ikke i andre sektorer, som i industri.Lars-Henrik Michelsen spør om de ferske utslippstallene gir en marsjordre til partiene som nå sitter og forhandler om revidert nasjonalbudsjett.– Jeg tenker hovedsignalet er at dette går ikke raskt nok. Om man skal ta store utslippskutt i Norge, er det behov for mye mer politikk mange steder, sier Kirsten.I Ukens Klimax-episode diskuteres også nyheten om at Bellona trues av konkurs.– Spørsmålet akkurat nå er om de klarer samle inn nok penger de nærmeste dagene. At de har hatt økonomiske problemer er ikke noe som har dukket opp i forgårs. Det er tydelig at det har vært tilfellet en god stund. Å rydde opp i dette blir krevende, sier Bjartnes.Som vanlig avsluttes Klimax-episoden med kåring av ukens antiklimaks og ukens klimaks.Episoden ble tatt opp torsdag 4. juni og ukens panel bestod av:Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator for Energi og KlimaKirsten Å. Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelseLars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelseProdusent: Elise Mangersnes.Lenker til saker som er omtalt i denne episoden:Statistisk sentralbyrå (4.6.2026): Liten nedgang i klimagassutslipp i 2025 Tilnull.no (4.6.2026): KlimagassutslippVG (1.6.2026): - Bellona går konkursEnergi og Klima (3.6.2026): Bellona­krisen: Brussel truet Oslo med konkursEnergi og Klima (2.6.2026): Bellona nær konkurs – revisor slo alarm for to år sidenDR (3.6.2026): DR's korrespondenter har gennemtygget regeringsgrundlaget: Det bider de mærke iStmk.dk (2.6.2026): Det politiske grundlag for firkløverregeringenAftenposten (4.6.2026): Ærlig talt, Terje AaslandBA (3.6.2026): Maskinene er allerede på plass

Høyre skaper uforutsigbarhet for havvind, og overdriver potensialet for olje og gass. I Bergen vil Høyre rygge på klimatiltak. Partiet har derfor en sentral rolle i uka Klimax. Høyre har foreløpig ikke vunnet fram med sitt forslag om å få en ny vurdering av flytende havvind, men havvindbransjen må fortsatt holde pusten. 9. juni skal det være avstemning i Stortinget. I oljedebatten beveger Høyre seg mot Frp på flere områder. Begge partiene har plukket ut et urealistisk IEA-scenario om at olje og gass bare vil vokse fram til 2050. Og de overselger betydningen av mer leting på norsk sokkel. Også i Bergen byr Høyre på utfordringer for klimaarbeidet. Byrådsleder Christine Meyer mener klimapolitikken har «sklidd helt ut». Hør om disse sakene – og flere andre – i ukas Klimax-podkast fra Energi og Klima. Podkast-teamet denne gang var:Olav Øvrebø, journalist og redaktør i Energi og KlimaAnders Bjartnes, redaktør for utgivelsene til Norsk klimastiftelseAnne Karin Sæther, prosjektleder for olje og gass i Norsk klimastiftelse (programleder)Elise Mangersnes, kommunikasjonsrådgiver i Norsk klimastiftelse, er teknisk ansvarlig. 

Denne uka var det halvårlig møte i EØS-rådet.I forkant av møtet var det ventet at Norge ville få kjeft for det berømte etterslepet og Norges somling med å innlemme vedtatt EU-politikk.Men selv om det kypriotiske formannskapet i EU-rådet forventer at Norge handler raskere, varslet utenriksminister Espen Barth Eide en ny linje fra Norge overfor EU.- Beskjeden fra Barth Eide etter møtet i Brussel denne uka er at Norge vil blande seg mer og tidligere inn i prosessene i EU. Og budskapet er også at hvis Norge ikke liker det vi ser, kan vi true med å trekke oss ut av ting, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin. 

Strømkabler, krangel om nullutslipp fra offentlige byggeplasser og Statkraft som skal bruke 80 milliarder på investeringer i vann og vind. Det er noen av sakene i denne ukens Klimax. Russlands invasjonskrig og energikrig - ikke strømkabelen til Tyskland – er hovedårsaken til at prisene på strøm har steget i Norge. Og: Både Tyskland og Norge tjener på kabelen. Det er noe av det som kommer fram i ny rapport fra fire forskere ved NHH. Rapporten er tema i ukens utgave av podkasten Klimax, der vi blant annet diskuterer: Hvordan kan omfordelingen av verdier som skapes via kabelen bli bedre? Kan dette nye faktagrunnlaget gjøre at debatten om kablenes fordeler og ulemper blir mer saklig? Vil rapporten gjøre det lettere å aksept for å fornye de to gamle strømkablene Norge har til Danmark?Panelet er også innom forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett som startet torsdag 21. mai og som etter planen skal være i mål 5. juni. Senterpartiet har allerede blankt avvist regjeringens forslag om nullutslipp fra offentlige byggeplasser. Vi spør: Har vi kommet til å tro at omstillingen i Norge skal foregå uten noen form for endringer? Vil det ikke være naturlig at bransjer i en omstillingsprosess konsoliderer seg? Og: Har vi funnet den riktige balansen mellom påbud og støtteordninger på veien mot nullutslipp? Vi er også innom Statkrafts planer om å investere enorme 80 milliarder i vedlikehold og oppgraderinger og til ny produksjon fra vind og vann.Og selvsagt: Antiklimax og Klimax.Episoden ble tatt opp torsdag 21. mai og ukens panel består av: Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelseAndes Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator på Energi og Klima Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse.Produsent er Elise Mangersnes. Lenker til saker som er omtalt i denne episoden:Energi og Klima: NO2 ble mer eksponert for prissvingninger med tysklandskabelenScience Direct: European market integration and price convergence: A panel quantile regression analysis of NordLinkE24: Statkraft skal investere 80 milliarder i Norge DN: NVE tror kraftoverskuddet er under press: – Den store jokeren er datasentre (+)NRK: Rødgrønt oppgjør om klimakutt: – VirkelighetsfjerntNationen: Stoltenbergs delikate dilemmaNationen: Norgespris er omfordeling av inntekter Senterpartiet: Strømalliansen mellom Høyre og Ap er dårlig nytt for NorgeAftenposten: – Føler at jeg blir mobbet hvis jeg triller inn i skolegården med sykkelTU: Setter av minst 700 millioner: Enova åpner ny støtteordning for karbonfangst 

En gang for cirka 900 000 år siden gikk istidene fra å vare i omtrent 40 000 år til å vare i 100 000 år. Og vi vet ikke hvorfor det skjedde.– Vi har noen teorier, men vi håper denne iskjernen vil gi svar, sier klimaforsker og professor ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret, Hans Christian Steen-Larsen.Iskjernen er en tidslinje med klimahistorieFor første gang er det boret en nesten 3 kilometer dyp iskjerne fra Antarktis. Isen er fraktet med skip til Tyskland hvor den er delt opp i mindre biter og fraktet videre til forskningslaboratorier i flere land i Europa. Ved et laboratorium i Sveits måles CO2-innholdet i isen mens i kjelleren på Geofysisk institutt ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret leder Hans Christian Steen-Larsen, arbeidet med å gjennomføre temperaturmålinger.Kan gi kunnskap og fortidens og fremtidens klima– Ved å måle hvordan temperatur og klimagasser endres over tid kan vi forstå hvilke prosesser som førte til endringene i istidsyklusene. Denne gamle isen kan også gi kunnskap om hvordan klimaet vil endre seg fremover. Og det er viktig fordi vi er i ferd med å endre sammensetningen av atmosfæren når vi slipper ut klimagasser, sier Steen-Larsen.I denne podkast-episoden har vi tatt turen til laboratoriet ved Geofysisk Institutt i Bergen for å se hvordan klimaforskerne tar prøver at den eldgamle isen fra Antarktis. 

Det er budsjettuke, og konsekvensene for klima- og energifeltet er hovedsak i denne ukens Klimax-episode.Ett tall stakk seg ut da Jens Stoltenberg denne uken la frem revidert statsbudsjett: 27 milliarder kroner. Det er statens utgifter til norgespris og reduserte drivstoffavgifter i 2026.– Dette viser at de virkelig store pengene går til kortsiktige løsninger som i hvert fall ikke hjelper oss på klimafronten. Snarere tvert imot, sier Anne Karin Sæther.Ine Schwebs reagerer på at det kuttes i internasjonal klima- og miljøbistand for å dekke utgifter for mottak av flyktninger i Norge. – Det at det flyttes fra bistandsbudsjettet og inn i det norske innenriksbudsjettet er det mange som reagerer på fordi det går utover de fattigste, som igjen må betale prisen for verdens kriser. Lars-Henrik Paarup Michelsen spør om dette er en finte fra Arbeiderpartiregjeringen.– Nå foreslås det kutt som vil tvinge SV og MDG til å bruke politisk kapital på å reversere. Da unngår regjeringen at de må gi miljøpartiene seire på andre felt, sier han.I denne episoden av Klimax tar vi også opp regjeringens forslag om å stille klimakrav til offshore-fartøy fra 2029 og MDGs krav om en miljøfaglig definisjon av iskantsonen – og hva det kan bety for fremtidig olje- og gassaktivitet i Arktis. Og som alltid kåres ukens klimaks og antiklimaks.Episoden ble tatt opp onsdag 13. mai og ukens panel består av:Ine Schwebs, ansvarlig redaktør i Energi og KlimaAnne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelseLars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelseProdusent er Elise Mangersnes.Lenker til saker som er omtalt i denne episoden:Regjeringen.no: Revidert nasjonalbudsjett 2026Energi og Klima: Revidert nasjonalbudsjett: Dette er nytt om klima og energiEnergi og Klima: Slik vil regjeringen innfri på klimaløfter fra i høstMiljødirektoratet: Høring av standardiserte minimumskrav om nullutslippsløsninger og biogass på offentlige bygge- og anleggsplasserE24: Nye klimakrav til offshoreskipPanorama nyheter: Hjerterått å la verdens fattige betale flyktningutgifter i Norge

EU har mål om å produsere 10 millioner tonn grønt hydrogen innen 2030. Lenge så målet helt urealistisk ut. Og kanskje er det ennå veldig vanskelig å nå. Men noe er i ferd med å skje. - I fjor snakket man om at hydrogenboblen hadde sprukket og hypen var død. Men det skjer. Det bygges anlegg. Det tildeles penger. Det er en ny vår for hydrogen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.