Share

cover art for #JP138: Fra bærekraftig atferd til bærekraftige økosystemer

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP138: Fra bærekraftig atferd til bærekraftige økosystemer

Ep. 138

Et spørsmål som stadig dukker opp fra ivrige lyttere er hva som er sammenhengen mellom de "små" atferdseksperimentene vi gjør i samarbeid med bedrifter, og de store bærekraftige eller sirkulære økosystemene vi forsøker å utvikle sammen med konsortier av bedrifter. I denne samtalen forsøker vi å gi et (eller egentlig flere) svar. Lars Jacob snakker om crime-boards, og når det først er gjort, kaster Sveinung seg på. Vi vender tilbake til våre venner i konsortiet av aktører som skal oppsirkulere maritimt metall til grønne byggematerialer, hvor det ble avholdt en første workshop med nesten 50 ledere fra disse 20 bedriftene i Bergen forleden. Der ledet vi og våre gode kolleger Nancy Bocken og Matthew Coffay lederne gjennom en sirkulær økosystem-prosess, som nettopp dreide seg om hvordan en serie av atferder må endres på tvers av organisasjoner og til og med bransjer. Vi snakker om slike økosystemer som summen av mange mer eller mindre (u)avhengige atferdsendringer, og snakker om det håpløse i at bare en aktør i en verdikjede velger å bli mer sirkulær. Vi ender opp på Brann stadion igjen, og snakker om skalering av atferder til andre kontekster og verdien av å forstå atferder for å kunne rulle ut forskningsbaserte intervensjoner. Vi snakker om Lollipop-is og Sveinung bruker gudbrandsdalsuttrykket "mætt" opptil flere ganger, i tillegg til å teste det nye ordet "atferdre". Lars Jacob drømmer om å være innbytter for Siv Skard, men får i alle fall lov til å møte UEFA til uken for å rapportere fra resultatene fra forskningsprosjektet vårt. Dette gjør at Sveinung drister seg til å si UEFA MAFIA, tross risiko for bøter, og oppfordrer også Lars Jacob til å videreformidle et "skjerpings" til våre venner i Sveits. Sveinung benytter sjansen til å snakke om "gode gamle Etzioni", og deler noen av høydepunktene fra en kronikk vi nylig publiserte i Teknisk Ukeblad om at økonomi jaggu var enklere før. Vi trekker linjer fra mikro til makro, snakker mer om atferd og økosystemer og kommer til slutt inn på både Taylor Swift, Lars Jacobs nært forestående tur til København, et nikk tilbake til Sveinungs ideal om å fly kollektivt, og Lars Jacob takker Sveinung for en Messenger-melding.

More episodes

View all episodes

  • 176. #JP176: Bærekraft som karrierevei i CSRDens tid med Mia Holmsen

    45:44||Ep. 176
    Det er ikke ofte Sveinung promenerer rett bort til ukjente damer på bar, så da det skjedde forleden tenkte Lars Jacob “hva faen?”. Men det viste seg at han var “on a mission”, for damen som satt ved barbordet var Mia Holmsen fra YouSustain, og Sveinung var på vei bort for å invitere henne til et Bærekraftseventyr. Mange kjenner nok Mia fra YouSustains Instagram, hvor de leverer høykvalitets-content for bærekraftsnerder og andre utrydningstruede arter. Vi tar en prat med henne om stoda på bærekraftsfeltet, livet som bærekraftsinfluencer, arbeidet hennes med YouSustain sammen med Fanny Hansen og om bærekraft som karrierevei. Vi ber Mia fortelle litt om kommunikasjonen deres på Insta, Lars Jacob roper “woke!” mens Sveinung roper “hot!hot!hot”, Mia snakker om kaninhull og vi lurer på om vi blir bannet fra Insta før vi rekker å bli flinke der. Vi snakker (igjen) om bærekraftens upopularitet, viktigheten av god kommunikasjon rundt bærekraft og vi innrømmer at vi ikke bryr oss så veldig om våre egne spørsmål i denne podcastserien. Vi drar fra skogbranner i California til armer og bein på bærekraftsfeltet, snakker buzzwords og plassering av bærekraft i organisasjonen. Vi snakker om verdien av måling og data og trekker regnskapsparalleller som vanlig. Vi graver oss ned i de ulike utdanningsløpene som kan gi deg en karriere i bærekraft, problematiserer hva “bærekraft som karrierevei” egentlig betyr, og spør oss hvordan man best kan ruste seg for å jobbe med bærekraft. Vi hopper fra å være “Oxford-smart” til verdien av hard-skills, spør oss hva som trengs for å jobbe med bærekraftsrapportering, er rapporteringsoptimister (igjen) og tenker på hvordan et ideelt bærekraftsutdanningsprogram ville se ut. Vi snakker om det kjedelige ved å rapportere på status quo, skyter med hagle og håper på rifle, forteller om møtet vårt med AC Milans “sustainability stalkers” og spør oss om Sveinung også er en stalker. Sveinung spør seg om hvor lenge bærekraft vil overleve, Mia er oppgitt av “kicking the can down the road” og Sveinung trekker paralleller til HR og HMS. Til slutt ranter vi litt alle mann, ler godt og snakker om alt fra rygging og bilbelter til one-lineren “å nei, rein luft, faen ta!”, før Sveinung avslutter med å lære oss ordet “poinnstræk”.  
  • 175. #JP175: Sirkulære bygg med Ingse Galtung Døsvig

    38:59||Ep. 175
    Sveinung og Lars Jacob drømmer om å dele en bygård i Bergen sentrum. Men skal det være et gammelt bygg eller et nytt? Og skal det bygges av oppsirkulert stål fra gamle skip? Vel, noen bygg i Bergen skal faktisk bygges slik, blant annet Link-bygget i Kronstadparken, hvor Bara Eiendom skal bruke oppsirkulert stål fra Nordic Circles til bærende konstruksjoner. Vi tar en prat med Ingse Galtung Døsvig, administrerende direktør i Bara Eiendom om dette prosjektet, og om oppsirkulerte byggematerialer mer generelt. Sveinung inviterer til en prat om både problemer og muligheter, og Ingse innrømmer gladelig at det er utfordrende å lykkes med å gjøre ting på nye måter. Hun forteller om hvordan hun kom i kontakt med Fredrik Barth fra Vill Arkitektur og Nordic Circles og hvorfor oppsirkulert stål ble valgt til Link-prosjektet. Vi snakker om OPPSIRK-prosjektet og utfordringene med å få en hel bransje til å endre praksiser, Ingse forteller om sin atypiske bakgrunn fra kunst og arkitektur, og vektlegger viktigheten av gode samarbeidspartnere når ting skal gjøres på andre måter. Vi snakker om verdien av annerledeshet, dykker ned i eiendomsbransjens forretningsmodeller og de lange linjene i byutvikling. Vi dykker inn i "den nye byen" i Bergen, som Ingse kaller Kronstad bydel, og hvordan lage et godt nabolag både for folk og business. Vi snakker om endringsmotvilje og kultur for endring, nye ideer i en konservativ og mannsdominert bransje, og hvordan låse opp innovasjonsdøren. Lars Jacob utfordrer Ingse på å snakke om den mulige forretningsmessige verdien i oppsirkulering, og trekker paralleller til Bream Excellence og andre bærekraftsegenskaper som kan danne grunnlag for historiefortelling rundt byggene. Sveinung spør Ingse om hva hun ville gjort om hun var eiendomsminister for en dag (eller en uke), Lars Jacob ber henne se inn i spåkulen og drømmer seg frem til en fottur fra Jørgensen og Pedersens Sandviken hele veien til Kronstadparken om 20 år. Ingse er optimistisk, men tror samtidig vi vil tenke tilbake i vantro. Hun spår forenkling og tror på modulære bygg, Sveinung lurer på om Ingse kan hjelpe oss å bygge bygården vår og Lars Jacob gleder seg til fremtidens byer.
  • 174. #JP174: Inkludering av krysskulturelle barn og unge med Warsame Ali

    48:58||Ep. 174
    Er Sveinung en insider eller outsider? Selv om han har bodd både i Gjøvik, Moss og USA, blir vi enige om at han er ganske inkludert sammenlignet med veldig mange i vårt tiltagende multikulturelle land. Hvit mann som pusher femti, med fast stilling på landets høyeste handelshøyskole, er han i alle fall. Likevel har han tråkket mye av livet i utenforskapet gjennom arbeidet sitt med rusmisbrukere gjennom Tyrilistiftelsen. Men gjesten i denne episoden har betydelig erfaring med, og kompetanse på utenforskap, særlig slik det knytter seg til krysskulturelle barn og unge. For Warsame Ali, som inntil nylig var forsker tilknyttet FHI, men nå leder stiftelsen Flexid, ble nasjonalt kjent da han gikk ut og sa seg enig i deler av diagnosen (men ikke løsningene) som Sylvi Listhaug stilte knyttet til ungdomskriminalitet i Oslo. Warsame har unike erfaringer med livet som krysskulturell i hovedstaden, og har engasjert seg både faglig og som samfunnsdebattant for å fremme inkludering og motvirke utenforskap for barn og unge med krysskulturell bakgrunn. Han forteller om erfaringene knyttet til medieblesten rundt saken som ble publisert i NRK og dykker ned i hvilke ting han er enig og hvilke ting han er uenig med Sylvi Listhaug i. Sveinung innrømmer at han synes det er vanskelig å snakke om problemstillinger knyttet til innvandring, og Warsame argumenterer for at vi har en krevende berøringsangst som gjør disse problemstillingene vanskeligere å gjøre noe med. Warsame tar oss med inn i innvandringshistorikken i Norge og snakker samtidig om behovet for å utvikle et bedre, felles språk for å snakke om dette. Vi snakker om ulike verktøy for ulike typer utenforskap i ulike faser av integrering, og Warsame forteller om arbeidet til Flexid, som nylig har fått Ferd Sosiale Entreprenører med blant sine støttespillere. Han vektlegger helsepersonells rolle og forteller om forskning fra FHI på dette, mens Lars Jacob utfordrer ham til å snakke om grader av utenforskap og verktøykassen for ulike typer problemstillinger. Sveinung utfordrer Warsame til å fortelle om oppveksten med somalske foreldre på Haugenstua på 90-tallet og trekke paralleller til dagens situasjon. Lars Jacob snakker om integrering av fotballjenter på østkanten i Oslo, snakker om Leo Ajkic sine TV-utforskinger av hat mellom folkegrupper og utfordrer Warsame til å tenke seg inn i situasjonen som inkluderingsminister. Sveinung mimrer til fotballtrenerkarrieren sin og erfaringer med inkludering i den sammenheng, og Warsame mener at ubehaget er naturlig. Vi snakker om migrasjonsstress, vektlegger verdien av empati og snakker om alt vi tar for gitt. Avslutningsvis ber Lars Jacob Warsame om å ta oss med inn i forskning på psykisk uhelse knyttet til migrasjon og utenforskap, og han snakker om verdien av sosial støtte og tilhørighet.
  • 173. #JP173: Livssyklusanalyser og EPDer i en CSRD-tid med Trond Edvardsen

    48:32||Ep. 173
    Hadde du likt å ha et dashbord med data om livet ditt? Og hva med data om fremtiden? Vi snakker oss inn i den menneskelige livssyklusen, Lars Jacob lurer på om han er cirka halvveis og vi trekker linjer fra sirkulærøkonomi til reinkarnasjon. For et er jo nettopp livssyklusanalyser som er gjenstad for samtale i denne episoden, hvor vi gjestes av Trond Edvarsen, CEO i LCA AS. Trond tar oss med dypt inn i LCAene og EPDene i en CSRD-tid hvor disse typene data blir viktigere og viktigere. Vi går tilbake i tid og starter med å snakke om en verden uten LCAer. Lars Jacob nikker til vår gode venn Anders Waage Nilsen og hans one-liner om avfall og data. Trond snakker om datafangst og hvordan det muliggjør EPDer, mens Sveinung ber om en innføring i veien til en EPD. Lars Jacob drar en Lego-klossparallell og snakker om konkurransefortrinn og nettverkseffekter etter hvert som vi får mer og mer data. Brødrene bak Adidas og Puma dukker opp, Sveinung drar inn OPPSIRK-prosjektet og Nordic Circles (hei, John og Fredrik!) og det dukker opp et rykte om at Sveinung har en rød Porsche med gullrails på taket. Sveinung trekker en parallell til kvalitetsreformen i akademia og spør seg om mer data og kartlegging alltid fører med seg forbedringer. Lars Jacob stiller et spørsmål om det dynamiske aspektet ved EPDer og om det tas opp nye miljøavtrykk i EPDene, trekker linjer til ozonhullet på 80-tallet og slenger CSRD inn i miksen på toppen av alt. Sveinung avslutter med å besøker nettstedet Proff og ber Trond fortelle om gründerreisen og å kikke inn i spåkulen rundt hvor selskapet hans er på vei, og vi ønsker ham lykke til på veien.
  • 172. #JP172: Vi hopper i havet med Pia Ve Dahlen

    45:32||Ep. 172
    Vi kan for lite om biologi til å være to bærekraftseventyrere, men Sveinung forsvarer oss med å si at vi i alle fall har skjønt nok til å lage to barn hver. Apropos det, så er det mye mer snakk om kjønnsorganer, mènage à trois og inseminasjon i denne episoden enn i noen annen episode av Bærekraftseventyr. Det skyldes at vi får storfint og storgøyalt besøk av Pia Ve Dahlen, marinbiolog, undervannsentusiast og marinbiologisk overflødighetshorn. Vi hopper rett i det, og rett i havet, ved å få en innføring i rurpeniser og parallellene til kvinners opplevelser sene netter på nattklubb. Vi snakker om økosystemer også, både mikro og makro, Pia svarer "å eksistere" på Sveinungs spørsmål om hva som er det verste vi mennesker gjør mot naturen, og vi kommer inn på en krabbe som kanskje eller kanskje ikke ender opp i New Zealand. Fredrikstad får seg en ordentlig trøkk (men får slengkyss fra Pia litt senere), vi snakker om alt som gjør Bergen fantastisk. Pia snakker litt nynorsk, vi ler masse og Lars Jacob får assosiasjoner til regenerativitet av et annet (og mye jævligere) ord som begynner på "re". Pia innrømmer at hun ikke helt skjønte Blekkulfs formål, vi hopper i Oslofjorden og snakker om Nordic Circles, Pia har et balansert forhold til havnæringen, og kan vi kanskje høre Sveinungs indre østfolding slippe ut igjen? Vi avtaler å gå på Vinbaren og ta en drink (så klart), Lars Jacob innrømmer at det er han som kan minst biologi (så klart) og vi snakker litt om Pias (for?) mange prosjekter. Bør man bli elektroingeniør og ta doktorgrad i naturrestaurering samtidig? Hvem vet, i alle fall lærer vi masse av en prat om havet og alt det rare det inneholder, og så har vi det så kjekt at vi heldigvis hadde vansker med å fokusere.
  • 171. #JP171: Utenforskap, inkludering og sosial bærekraft med Ulf Andersen

    44:56||Ep. 171
    Ville du vært villig til å dø for velferdsstaten? Eller burde vi heller si velferdssamfunnet? I denne episoden gjestes vi av Ulf Andersen, som er statistikksjef i NAV og har bedre innsikt i norsk arbeidsliv, inkludering og utenforskap enn de fleste. Dessuten er han en førsteklasses historieforteller som vi har hatt gleden av å høre på mange ganger de siste årene. Vi inviterer Ulf til en prat om hvordan det står til med den sosiale bærekraften i norsk arbeidsliv. Vi snakker sysselsetting og utenforskap, tidlig pensjonsalder og high school dropouts, uføretrygd og mye mye mer. Vi får vite hvorfor Ulf mener at vi burde stoppe svenske innflyttere på Svinesund-broen med en advarsel om at de kan bli syke og vi lærer hvor langt rekken ville strekke seg dersom alle som står utenfor norsk arbeidsliv ville stilt seg opp fra Oslo sentrum og nordover på E6 (hint: det tar Ulf ni timer å kjøre så langt). Vi gleder oss over statistikk, selv om det er upopulært på fest, vinker til andre statistikkfolk som Christer Thrane og Hans Rosling, spør Ulf om randomiserte kontrollerte studier og samarbeid mellom NAV og andre nordiske og europeiske institusjoner av samme sort. Vi graver oss ned i tristessen og lærer om de negative arveeffektene av uføretrygd, snakker om den nye pensjonsordningen (så sexy da, gitt!), drøfter ulike tiltak for å øke arbeidsdeltakelsen og gleder oss tross alt over det norske sysselsettingsnivået. Vi diskuterer de mange typene, og grunnene til, utenforskap, spør oss om Sveinungs alder er problematisk for ham eller ikke, ser inn i fremtiden og gleder oss til et langt arbeidsliv. Lars Jacob ber Ulf drømme om datakilder han ikke har, Sveinung drar en amerikansk parallell og Ulf ønsker seg en verden hvor vi kan hjelpe folk til å avslutte VGS, for det er jaggu verdifullt når man ser på dataene! Vi forteller hvordan det ble slik at Ulf stod foran hundrevis av mennesker og innrømte at han ville dø for velferdssamfunnet, og hvilken rolle Thomas Seltzer spilte i akkurat det. Lars Jacob foreslår at Ulf kan bli arbeidsminister og drømmer om en verden med kunnskapsrike folk i mektige posisjoner. Det blir både pessimisme og optimisme og et realistisk blikk på de store utfordringene vi står overfor med å inkludere flere i arbeidslivet.
  • 170. #JP170: Grunn til optimisme?

    41:42||Ep. 170
    Lars Jacob er optimistisk for 2025. Og det til tross for at han kommer inn i Bærekraftseventyr-studio etter en altfor lang kveld bak platespillerne på vår kjære Vinbaren Vin & Pintxos, og dermed verken burde spille inn podcast eller mene noe som helst. Men Sveinung er litt optimist han også. Vi tar utgangspunkt i våre nylige samtaler om mørke og fremtidstro, og snakker oss gjennom 2024 og gir et fremblikk til 2025 i denne nyttårsepisoden. Vi minnes en episode fra i høst som faktisk ble for mørk, og dermed ble begravet. Sveinung snakker om hvordan Oslo er vakrest i mørket, vi gleder oss til nytt år med nye studenter både til fulltidskurset vårt på NHH og NHH Executive-programmene våre i Bærekraftig business og i Bærekraft for det offentlige. Vi røper at vi skriver en bok om sistnevnte tema, mot bedre vitende, Lars Jacob minner om Tyler Cowens ideer om "The Great Reset" og Sveinung dukker ned i en miks av Tyrilistiftelsen og Marxisme. Vi takker Peder Kjøs for fonetisk trening av Sveinung, når han skal forsøke å uttale navnet Vaclav. Sveinung snakker om republikanske TV-serier og drar på med østfoldske uttrykk, og vi dykker ned i begrepet sladrespeil. Vi psykoanalyserer oss selv og Sveinung kommer med en spådom for 2025, før vi lar ChatGPT dybdeanalysere 52 episoder av Bærekraftseventyr i 2024. Vi er imponert over refleksjonene som går fra eksperimentering til det prakademiske, men vi har det enda mer gøy med vurderingene av hvilke tema vi burde ha dekket men ikke gjorde. Der får vi mange gode tips til 2025, og vi oppfordrer lyttere til å komme med sine egne tips (generert av KI eller ikke) på eventyr@jorgensenpedersen.no. Lars Jacob sammenligner Sveinung med nissen, Sveinung skryter av gjestene våre, Lars Jacob røper at vi også skriver en bok om bærekraft i styrerommet (fort gjort å begynne på nye bøker) og Sveinung er mer åpen enn før for det skjematiske. Lars Jacob skryter av Sveinungs prompt engineering-skills, Sveinung og chihuahuaen Charley går i kjelleren, vi takker hverandre, lyttere, gjester og andre for 2024 og gleder oss til 2025!
  • 169. #JP169: Fra fiskeslam til forretningsmodell med Ole Arthur Vaage

    41:36||Ep. 169
    På veien inn i en mer sirkulær økonomi popper såkalte "value from waste"-forretningsmodeller opp både her og der, men kan du tenke deg en mer krevende måte å lage ressurser av avfall på enn å hente opp fiskeslam fra havet og lage biogass, nitrogen og fosfor av det? Det er det Ole Arthur Vaage og hans kumpaner i det såkalte ARAL-nettverket har satt seg fore. ARAL er et slags sirkulært forretningsmodelløkosystem bestående av selskapene Aquapro, Ragn-Sells Havbruk, AMOF Fjell og Lift-Up, og vi kom først i prat med Ole Arthur om dette på et kompetanseprogram i sirkulærøkonomi for ledere i havbruknæringen i regi av NCE Seafood Innovation for noen år tilbake. Nå har prosjektet kommet langt på vei og de har hentet et tresifret millionbeløp fra EU for å skalere denne sirkulære løsningen. Sveinung spør om slam egentlig bare er "fiskeskit", Ole Arthur hjelper oss å forstå omfanget av slamproblemet og forklarer løsningen for å hente opp slammet og hente ut ressursene i det. Han forteller om piloten sammen med Lerøy Seafood Group og hvor mange oppdrettsanlegg det er i sundet der han bor. Vi snakker oss opp og ned langs kysten, problematiserer alt fra skalering til tilgjengeligheten av egnede biogassanlegg, reiser fra Trøndelag til Danmark og lærer hvor ofte en merd må tømmes for slam. Sveinung synger Austevoll-sangen (igjen!) og bøyer substantivet not (igjen!). Vi kikker i spåkulen til en mer sirkulær fremtid, forsøker å dekke hele reisen fra fiskeslam til forretningsmodell, mens Ole Arthur angrer litt på at han satte i gang alt dette og vi drømmer oss tilbake til førsteklasses sjømat på Bekkjarvik gjestgiveri.
  • 168. #JP168: Mørket som drivkraft for innovasjon og fremtidstro

    43:36||Ep. 168
    Det er mørkt om dagen, men ut av det mørke kommer det ofte nye ting, som av og til kan være bedre enn det man fryktet. Sveinung har for eksempel nettopp fått livet tilbake etter en manflu, og takker Big Pharma for hjelpen på veien. Vi dveler litt ved det på vei inn i en prat om innovasjon og fremtidstro, hvor vi går inn igjen i den mørke hulen vi ofte har brukt som metafor for utgangspunktet for mye innovasjon. Vi snakker mye om det man ikke vet om hvor man er på vei, og hvordan innovere når man kanskje ikke helt vet hvor vi skal. Vi har snakket med noen bankledere om bærekraftsinnovasjon i varehandelen, og mimrer litt om de mange bølgene med forretningsmodell-stormer de har stått i. Vi hilser til vår lytter Arne Carsten som satte pris på samtalen vår med Peder Kjøs, og vi snakker litt om koblingen mellom mørke, håp og innovasjon. Lars Jacob husker et gammelt bokkapittel vi skrev en gang, peker tilbake til en velbrukt David Bowie-anekdote og innrømmer at podcastserien vår har hatt en litt mørk høst. Derfor peker vi mot mer håp i 2025. Sveinung trekker frem en knallgod bok av Tim Hartford, og det leder oss inn i en prat om piggtråd, glass og dataspill. Dermed snakker vi plutselig om Lykkeland, som Sveinung har binget i det siste, og Lars Jacob trekker parallellen mellom TikTok, dataspill og automatiseringen av norsk sokkel. Dermed blir det en svingom innom Lars Jacobs gamle Commodore 64, før Sveinung forteller om "the red car theory". Det leder oss til en prat om alle sardinene vi har spist i 2024, før vi kommer inn på innovasjon igjen. Det blir known knowns og unknown unknowns og hvordan man kan se det man ikke vet hva er. Lars Jacob snakker om HMS som underkommunisert bærekraftsinnovasjon før han snakker om den nye ChatGPT-funksjonaliteten for avansert resonnering og hva den forteller oss om hva vi ikke kan vite. Assad og Syria dukker plutselig opp, Sveinung lar seg fascinere av etterretning, Sveinung nikker til Jan Ketil Arnulfs definisjon av ledelse, før vi avslutter med å glede oss til å gi Trøndelag en RESTART i samarbeid med Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Ikke bare derfor, men også derfor, avslutter Lars Jacob med å proklamere at han gleder seg til 2025! Helt ærlig.