Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Det er ingenting vi liker bedre enn store utopiske ideer som likevel på merkelig vis føles mulige. Derfor satte vi oss for en tid tilbake ned sammen med våre gode venner Anders Sletten Eide, Bjørnar Andersen og Fredrik Barth i Vill Arkitektur for å drømme frem en ny, sirkulær Old Trafford. Ja, vi snakker om stadionet til en av verdens største klubber, Manchester United. Arkitektene laget skisser og illustrasjoner, vi skrev en konsepttekst sammen, og sendte det til Manchester Evening News, som valgte å profilere ideen i lørdagsnummeret av avisen sin. Dette har satt i gang dekning av saken i en rekke andre medier og vi venter bare nå på telefonen fra Sir Jim Ratcliffe og de andre eierne av Manchester United om at de ønsker å gå for byggingen av den nye sirkulære drømmenes teater. I denne episoden setter vi oss ned sammen med Anders og Fredrik for å snakke om visjonen og hvordan den kan være mulig. Vi starter med en meditasjon over sammenhengen mellom Bergen og Manchester. Vi snakker musikk og kultur, lidelse og stolthet, næringslivshistorie og skjebnefellesskapet i å være nummer to-byen. Anders og Fredrik forteller om bakteppet for ideen og hvordan de har konseptualisert det sirkulære Old Trafford. Vi snakker teglstein og menneskerettighetsbrudd, oppsirkulert stål og digitale fronter. Vi flyr fra The Sphere i Las Vegas til regntunge gater i Bergen og Manchester. Fredrik snakker sirkulærdesign 2.0 eller kanskje 3.0 - langt hinsides gimmicks og objektporno, og langt inn i den industrialiserte, oppsirkulerte verdenen vi er nødt til å skape. Sveinung finner frem keeperhanskene, vi snakker om alt fra menisker på glass og prostatakjertler med gullbiter til industriell historie, arkitektonisk innovasjon på tidlig 1900-tall, bombing under krigen og det som verre er. Vi forteller om vår nye kronikk om prosjektet som er trykket i Teknisk Ukeblad og intervjuet vi gjorde med Manchester Uniteds norske supporterklubb. Lars Jacob kommer på at denne episoden egentlig er et liveinnspilt vedtaksmøte og gestalter sin indre Bjørnar Andersen. Sveinung synger som vanlig Brann-sanger, vi snakker om Lars Jacobs triste fotballkarriere, Anders forteller om det spennende arbeidet til Vill Arkitektur med å designe ny, oppsirkulert spillerlounge på Brann Stadion og jaggu om vi ikke får snakket litt om CO2 og ressursknapphet også. Episoden kunne egentlig vart i 50 år, for dette er jo så moro å snakke om at det egentlig er for mye moro på en gang til å klare å formidle.

Hvor godt ville Sveinung taklet å ha en moderat krevende helseutfordring? Ikke særlig bra, ifølge ham selv, men det er jo bare en digresjon på vei inn i en samtale om hva som skal til for å lage et bærekraftig helsevesen. Triggeren er vårt keynote-foredrag på DigitalHelse 2024-konferansen tidligere denne måneden, hvor vi skulle snakke om hvorvidt et bærekraftig helsevesen kan bli en realitet eller om det bare er et eventyr. I konferansen trakk vi sammenhengen mellom å få til bærekraft på et sykehus og på en fotballstadion. Og det er jo ikke så ulikt: Ikke bare er begge steder kjennetegnet av at tusenvis av besøkende som går hvileløst rundt i korridorer og sitter på plaststoler mens de krysser fingrene for at alt skal gå bra. Begge steder produseres også tjenester som har et fotavtrykk – som berører alt fra innkjøpsfunksjonen til energimiksen og transportvalgene, forbruket av engangsmateriell, tilberedingen av mat og forsøket på å unngå matsvinn og alle andre typer avfall. Vi snakker om Helsedirektoratets veikart for bærekraftige, lavutslipps helse- og omsorgstjenester, og de ulike fasettene av denne utfordringen. Det går fra hjemmesykepleie til sykehjem og tilbake til Sveinungs utfordringer med hælen. Vi snakker om engangsavfallet fra en enkelt operasjon, spør oss om forsvaret kan leve med tanks drevne av el-kraft og resirkulerte patroner, og trekker paralleller mellom OBOS-ligaen og forbruket av engangshansker i helsevesenet. Sveinung inviterer Lars Jacob til å ligge i skje på rom 405 (!), men det er heldigvis ennå litt opp og frem til den tid kommer. Vi hilser til våre Executive-studenter i bærekraft for det offentlige, hvorpå vi erklærer hvor økende kjærlighet til offentlig sektor. Vi ønsker helsevesenet lykke til, diskuterer Sveinungs behov for krisepsykologer, snakker om engangssakser fra Japan og konkluderer mer eller mindre med at det ikke finnes noe sted å gjemme seg lengre, selv for tilbydere av samfunnskritiske tjenester som helse og forsvar.

Det er stor forskjell på hvordan ting er og hvordan de burde være - ikke minst på bærekraftsområdet. Likevel er det ofte sammenblanding av deskriptive og normative utsagn når det snakkes om bærekraftig business. Det er et av våre favorittemaer om dagen, og det snakker vi om i denne episoden. Vi starter med å fortelle om Sveinungs offentlige "shaming" av Lars Jacob, som nok en gang har gått ut høyt på banen og forsvart brune selskaper. Denne gangen er det et selskap som selger brun, sukkerholdig drikke, og vi diskuterer om det egentlig er lov å skryte av Coca Colas bærekraftsarbeid. Dette leder Sveinung inn i skillet mellom såkalte deskriptive eller positive teorier på den ene siden (hvordan ting er) og normative teorier på den andre siden (hvordan ting burde være). Vi freestyler over dette skillet, både ved å hilse til våre Executive-studenter i bærekraftig business og med referanser til både Stefan Schalteggers, Florian Lüdeke-Freunds og Nancy Bockens arbeider. Lars Jacob drar et Patagonia-paradoks opp av hatten og vi diskuterer hvorvidt skala er mulig i en bærekraftig verden. Sveinung nikker til vår gamle venn Ove Jakobsen, som pleide å slå et slag for utopiene, og det er vi jaggu enige i. Vi vender tilbake til Coca Cola, drømmer om Berlin, gleder oss til å starte kull 4 av NHH Executive-programmet "Bærekraftig business" og diskuterer alt fra klasebomber til pornografi og enda mer sukkerholdig drikke.

Kommunikasjon av bedrifters bærekraftsarbeid er viktig, men hvordan gjøre det på en god måte? Dette er et tema vi har vendt tilbake til mange ganger i denne serien, men denne gangen får vi besøk av en vaskeekte ekspert. Katherine Duarte har nylig gitt ut boken "Bærekraftskommunikasjon: 5 nøkler som skaper tillit og vekst for din bedrift". Katherine forteller om sin bakgrunn med kommunikasjonsarbeid, både med bedrifter, i egen bedrift og forskningsmessig i sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Bergen. Vi snakker grønnvasking versus grønnhvisking, hvordan rådgi bedrifter i god kommunikasjon, og hva som er galt med måten dette gjøres i praksis. Katherine vektlegger viktigheten av åpenhet og ærlighet for tillitsbyggende kommunikasjon, om kommunikasjon for grønne versus brune bedrifter, og forekomsten av grønnvasking i ulike bransjer. Vi snakker om de fem nøklene for bærekraftskommunikasjon, knyttet til tillitsbygging, åpenhet og ærlighet, målet med kommunikasjonen, å være konkret, og de gode historiene. Sveinung graver seg ned i Katherines forskning på klimakommunikasjon mellom forskere og journalister. Katherine stikker hull på myten om at forskerne og journalistene snakker forbi hverandre, og Sveinung pusher videre på hva som skal til for å faktisk overbevise befolkningen om klimasaken. Sveinung trekker parallell til bedrifters kommunikasjon for å forsøke å endre kunders atferd og vaner, og Katherine trekker inn klimapsykologiske beskrankninger for slik atferdsendring. Vi snakker om fluktueringer i klimasakens viktighet i offentligheten og spør oss hva det betyr for historiene som må fortelles. Lars Jacob spør seg om de regulatoriske utviklingstrekkene med taksonomi, CSRD, green claims directive og mer fører til bedre eller dårligere kommunikasjon, og inviterer Katherine til å drodle over det spørsmålet. Katherine trekker frem gode eksempler på bærekraftskommunikasjon, inkludert tidligere gjester som Spis opp maten ved Mette Nygård Havre og Espen Karlsens grønne innovasjon i Jernia.

Sveinung har vært på lørdagsnyhetene på TV2, og det får oss til å mimre tilbake til den gangen vi slo ut en satelitt over Europa (tror vi). Men grunnen til at Sveinung var på TV, var at utbyggere nå har laget en delingsøkonomisk modell for hytter og leiligheter på fjellet. I Myrkdalen i Vestland selges toppleiligheten i åtte deler til 1,8 millioner per andel. I TV-innslaget dro Sveinung paralleller til timeshare-leiligheter i Syden og problematiserte kundeopplevelsen av å dele på hytteluksus. Vi tar opp igjen denne praten og forsøker å se både utfordringene og fordelene med denne modellen. Vi snakker elektriske sparkesykler, hotellrom og om å fly kollektivt. Vi spør oss om det hadde vært fett å eie sin egen trikk og om hvordan det ville la seg gjøre. Lars Jacob åpner opp om sine egne dyre vaner i høyfjellet og vi forsøker å gjøre en rettferdig vurdering av både de økonomiske og miljømessige sidene ved ulike typer hyttekonsum. Sveinung får Lars Jacob til å love at han skal gravlegges i massegrav, vi snakker om dårlige valg man kan ta i Syden og vi diskuterer gledene og smertene ved å dele på en hytte selv innad i en familie. Lars Jacob erklærer seg selv som en stor idiot og gjør en innrømmelse vedrørende biblioteker. Vi snakker om alt det som Sveinung sa i intervjuet men som aldri kom med i TV-innslaget, Lars Jacob innrømmer at vi har rotet det litt til med å snakke både delings- og tilgangsøkonomi på samme tid, og vi lover å fortsette å fly kollektivt også fremover.

Selv om vi ofte jobber i tospann, har vi den siste tiden utvidet forskningsteamet vårt på Centre for Sustainable Business, både med doktorgradsstudenter og mer erfarne forskere. I denne episoden tar vi en prat med vår nyansatte forsker Matthew Mark Coffay, som skal lede forskningsarbeidet vårt i Grønn plattform-prosjektet OPPSIRK - Oppsirkulering av maritimt metall. Dette prosjektet med 175 millioner kroner i budsjett, inkluderer et titalls bedrifter i verdikjeden for maritimt metall, med den hensikt å utvikle et sirkulært økosystem fra oljerigger og skip hele veien til nye bygg. Matthew har nylig avsluttet doktorgradsarbeidet sitt på bærekraftig forretningsmodellinnovasjon, og har særlig ekspertise på såkalte verktøy og teknikker (tools and techniques) for bærekraftig og sirkulær forretningsmodellinnovasjon. Matthew forteller om erfaringene sine med å utvikle slike verktøy sammen med den verdensledende forskeren Nancy Bocken. Vi snakker om hvorfor verktøy og teknikker er sentralt på forretningsmodellfeltet, og både hva slags verdi de har i et innovasjonsperspektiv for bedriftene og i et forskningsperspektiv. Som vanlig stiller vi spørsmål som inneholder flere spørsmål. Matthew snakker både norsk og engelsk i samtalen, men vi kjører tospråklig rigg, og det får selvsagt også Sveinung til å snakke litt engelsk. Vi snakker om longitudinell forskning på grønn innovasjon, forteller om den forestående OPPSIRK-workshopen på USF Verftet i Bergen, Matthew forteller om bakgrunnen sin som entreprenør, og Lars Jacob snakker opp verdien av entreprenørskap når man ønsker seg et "boutique"-forskningssenter. Vi kikker inn i den treårige spåkulen og takker Matthew for viljen til å hoppe opp i et basseng som kanskje inneholder syre, og ser frem til flere samtaler om prosessene og resultatene fra OPPSIRK-prosjektet.

Det er mange som liker å hevde at CSRD og andre bærekraftsreguleringer bare kommer konsulentene til gode. Men som Sveinung innleder episoden med å si, forteller selv drevne bærekraftsdirektører at den store overgangen de står oppe i som følge av CSRD, Åpenhetsloven og andre reguleringer hadde vært uhyre krevende uten hjelpen fra spesialister i konsulent- og revisjonsbransjen. Vi inviterte derfor to gamle venner - og fullblods konsulenter i KPMG Norge - for en prat om strategi, styring og rapportering i en CSRD-verden. Kia Luise Klaveness og Carl Christian Christensen er ledere i ESG Advisory and Assurance Services og står med begge beina plantet i næringslivets omstilling i lys av disse reguleringene. Vi snakker om konsulentenes rolle i omstillingen, om hvilke behov de opplever at kundene har og i hvilken grad dette endrer seg. Telefonen til Lars Jacob ringer under opptak (fy!), Kia og Carl Christian snakker om behovet for strategi, innovasjon og virksomhetsstyring i møte med de nye reguleringene, og vi ser tilbake til middager med Kia og Carl Christians mørke fortid som vår kollega på NHH. Lars Jacob snakker om Benny Hill slik at de andre ikke klarer å konsentrere seg, og Sveinung bryter dermed ut i sang (eller i det minste nynning) opptil flere ganger. Lars Jacob stiller verdens lengste spørsmål, som til og med rommer to spørsmål, og det leder gjestene inn i en meditasjon over sammenhengen mellom bærekraft og teknologi, samt ambisjonsnivået til norsk næringsliv med tanke på grønn omstilling. Selvsagt er det mye snakk om dobbel vesentlighet og hvor utbredt begrepet har blitt. Det blir Coca Cola og børsnoterte selskaper, Sveinung setter nesten i gang en helt ny prat om offentlig sektor, og helt til slutt blir vi enige om å møtes igjen for å snakke om det, for det er jo verdt en episode i seg selv.

Vi har samarbeidet i snart 20 år uten at en eneste knyttneve har blitt utdelt. Vi starter episoden med å feire det, og drodler litt over de mange samtalene om bærekraftssamarbeid og -konkurranse vi har hatt i Bærekraftseventyr-serien. I denne episoden får vi besøk av Katrine Sundbye, som har tatt over ledertrøyen hos våre gode venner i Sustainability Hub. Lars Jacob mimrer tilbake til da vi først traff grunnleggeren Andreas Friis, som inntil nylig ledet skuten, og vi tar en prat med Katrine både om hvor S-Hub står om dagen og ikke minst om den kommende S-Hub Summit 2024. På en utfordring til å se på S-Hub via et "beginner's mind", forteller Katrine om innsiktene fra State of Sustainability-rapporten. Hun snakker om integrering av bærekraft i strategier og forretningsmodeller, bevegelsen på rapporteringsfeltet og risikoen for at det stjeler energi fra bærekraftsarbeidet, og behovet for samarbeid og ledelse. Lars Jacob tar på seg djevelens advokat-hatten og prøver å se gråtonene i rapporteringsbølgen. Katrine forteller om hva som kommer ut av nettverksarbeidet i S-HUB og hvilke verdier det skaper for medlemsbedriftene. Lars Jacob får en overraskende epost, Sveinung snakker om fremtiden, vi ønsker Katrine søvnrike netter og er glade for at vår gode venn og kollega Matthew Coffay representerer vårt Centre for Sustainable Business på årets summit, som snart går av stabelen.