Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Vi tar en prat med Jo Egil Tobiassen, CEO i Northern Playground om utfordringene og mulighetene i å lage bærekraftig business i klesbransjen. Sveinung graver seg ned i utfordringene ved vekstmål og bærekraft og Jo Egil forteller om kongstanken bak selskapet. Lars Jacob snakker tilstrekkelighetsøkonomi og "sufficiency business models", og trekker linjer mellom platespilleren sin, Hermes-vesker og Patek Philippe. Vi snakker om ulike sirkulære strategier i klesbransjen og hvordan Northern Playground tenker om refuse vs repair vs reuse og andre sirkulære strategier. Sveinung inspireres til å teste ulltøy på tennisbanen, Jo Egil forteller om sin rekord for antall dager uten å vaske trøyen sin og vi trekker linjer til Patagonia og andre aktører som prøver å fremme bærekraft i tekstilindustrien. Vi utfordrer Jo Egil til å fortelle om hvor de ønsker at veien skal gå videre for Northern Playground, vi lover å komme på besøk på Youngstorget og vi kikker inn i fremtiden hva angår bærekraftige forretningsmodeller i klesbransjen.

Takket være ivrige lyttere som har minnet oss på å lage nye episoder, etter en aldri så liten sensommerpause, hopper vi opp igjen på hesten under mottoet "Det er alltid nå det begynner - for vi har et ansvar å ha det gøy!". Dette er en kombinasjon av to av mottoene vi adopterte da vi begynte å jobbe sammen i en hotellobby i Bodø for et tjueårs tid siden. Den gangen lovet vi hverandre noen ting, som vi tenker tilbake til, og som denne samtalen bærer preg av. Vi ser fremover mot nye eventyr og dveler ved et par ting vi har tenkt mye på i det siste. Besøket av vår nye kollega Professor Caroline Flammer fra Columbia University (hvor hun leder SIRI), har gjort at vi både har snakket mer enn normalt om menneskerettigheter, og om innovasjoner innenfor ESG og bærekraftig finans. Vi snakker finansielle instrumenter for beskyttelse av biologisk mangfold, investeringer i sosiale prosjekter i USA og mye mer. Lars Jacob innrømmer at han synes paneldebatter tilhører i helvetes innerste sirkler, men at han likevel stadig vekk leder dem, og han forteller fra en blodfersk paneldebatt på NHH i forbindelse med opprettelsen av et gjesteprofessorat til minne om Thorolf Rafto. Sveinung kaster den regenerative hansken inn i miksen, på bakgrunn av en kronikk vi nylig skrev i TU. Slik ender vi opp med å snakke om sopp og regenerative løsninger i NoMy, forskningen til våre nederlandske venner Jan Konietzko og Nancy Bocken, en tur til Maastricht og ambisjoner om flere regenerative sprell fremover. Vi kommer inn på Nordic Circles sine regenerative løsninger og Hav Eiendoms rolle i å virkeliggjøre dem. Til slutt innser vi at vi har sluppet opp for tid, og at det er behov for å bli sittende på episodeinnspillingshesten ofte fremover.

Vi tar en prat om hvor sirkulærøkonomien er på vei med Cathrine Barth, som har jobbet med sirkulærøkonomi i en årrekke i selskaper som Nordic Circular Hotspot og Circularities. Vi snakker om hva som har skjedd og ikke skjedd i sirkulærøkonomien det siste tiåret. Cathrine peker til Finland, og mener at våre venner i øst har kommet lengre enn oss i det sirkulære skiftet. Vi flyr til Island og snakker sirkulær forretningsutvikling basert på hele fisken. Lars Jacob kaster inn en brannfakkel om at sirkulærøkonomi på sitt beste er konkret og praktisk, men at det står i fare for å drukne i abstrakt ordgyteri. Vi snakker om reparerbare sko på Hadeland, behovet for et systemskifte for å muliggjøre sirkulære forretningsmodeller og møbelprodusenten Vestres utfordring i å endre forretningsmodell i sirkulær retning. Cathrine trekker paralleller til introduksjonen av HDTV og argumenterer for at det tar syv år å gjøre et systemskifte. Vi snakker om gledene ved at det nå finnes tusenvis av sirkulære startups, fremsnakker verdien av god historiefortelling, og snakker om utfordringene ved dundyner. Sveinung trekker opp engangskoppene på fotballstadioner som eksempel, og Cathrine sier "følg penga!"

Vi har jubileum med bærekraftseventyr nummer hundre, og feirer med et lytterspørsmål fra Nancy Strand i Avfall Norge. Hennes spørsmål sparker i gang en samtale om bærekraftige forretningsmodeller i organisasjoner - både medlemsstyrte organisasjoner, interesseorganisasjoner og andre organisasjoner som skiller seg fra klassiske bedrifter. Sveinung slipper ut sin indre organisasjonsforeleser (som ikke har sluppet ut av skallet på en del år), og byr på en klassisk definisjon på hva en organisasjon er. Vi skiller mellom tre F-er - foretak, forvaltning og frivillige organisasjoner. Vi snakker om rollene til "purpose" og hva som skjer med organisasjoner over tid når formål kan endre seg eller til og med gå ut på dato. Sveinung snakker om pølser opptil flere ganger, Lars Jacob trekker el-biler opp av hatten, Sveinung kaster ut enda en definisjon som hjelper oss å grave oss ned i materien, vi snakker om klynger og andre sammenslutninger, og ikke minst - som vi er tilbøyelige til - anvender vi en forretningsmodellforståelse på alle disse typene organisasjoner. Tusen takk til Nancy for impulsen til denne samtalen!

Få temaer har blitt forespurt av flere lyttere enn den nye Åpenhetsloven og hva den innebærer for bedriftene. Vi går rett til kilden og tar en prat med Kristel Tonstad. I dag er hun fagdirektør i Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, men hun ledet sekretariatet for Etikkinformasjonsutvalget (hvor Lars Jacob var med), som utviklet loven fra 2019 til 2021. Kristel tar oss med inn i bakgrunnen for loven, og forteller både om initiativene som ledet frem til lovutvalgets arbeid, og de internasjonale utviklingstrekkene i land som England, Frankrike og Nederland som også dannet bakteppe for loven. Vi snakker om hvorfor loven trengs og om en slik lov kan ha noen effekt. Vi diskutere forskjeller i den norske loven vis-à-vis andre lignende lover. Kristel gir Sveinung en innføring i "hard law vs soft law", Lars Jacob avslører hvordan det ble til at han sa ja til å sitte i Etikkinformasjonsutvalget akkurat i en tid hvor han skulle lære seg å si nei til ting, og vi dykker ned i noen av problemene loven er ment å løse. Vi ser frem mot første rapporteringsår og diskuterer hva vi kan vente av rapporteringen, vi snakker om aktsomhetsvurderinger og hvorvidt mannen i gata kan bruke Åpenhetsloven til å skaffe seg informasjon. Lars Jacob rir sin gamle kjepphest om at forbrukeren ikke bør være målgruppen for en slik lov, vi snakker EUs taksonomi 2.0 og andre rammeverk, Sveinung håper at Kristel er mye på fest, og vi innser at vi trenger flere episoder om dette temaet.

Vi tar en prat med Cecilie Lind, administrerende direktør i Handelens Miljøfond. Med bakgrunn fra avfallsbransjen, har hun tatt fatt på handelens forsøk på å løse plastproblemet. Vi snakker om utviklingen i avfallsbransjen på vei mot en sirkulær økonomi, spør oss om handelen virkelig kan redde verden, og tar for oss en rekke av initiativene fondet støtter. Sveinung setter ord på følelsen av å stå midt oppe i haugevis med engangskopper med plastbelegg på Brann stadion, vi spør oss om fjernvarmeanleggene har en fremtid og vi snakker om mer og mindre nødvendig plast. Cecilie trekker frem våre gamle venner i på(fyll), og vi forteller om innovasjonsreisen vi gjorde sammen med dem for å redusere plastavtrykket til consumer goods-bransjen. Vi tar en global runde rundt verden for å belyse plastproblemet både hjemme og ute, Cecilie gir råd til prospektive søkere til fondet, og vi bestemmer oss for å søke (igjen) vi også. Lars Jacob graver seg ned i de følelsesmessige reaksjonene på plast spesielt og bærekraftsproblemer mer generelt, Sveinung forteller hva han snakker med taxisjåfører om, og vi spør Cecilie om hun har uoppgjort business med avfallsbransjen. Det blir strandrydding og teknologiske løsninger, vi gløtter inn i spåkulen og heier på fondets arbeid med å finansiere både større og mindre prosjekter som prøver å løse plastproblemet.

Vi besøker Bærekraftskollektivet på Nøstet i Bergen for en prat med Svein Roger Selle - kommunikasjonsmann, levemann og bærekraftig business-mann. Utgangspunktet er en nylig paneldebatt vi holdt i prosecco-rus på Bærekraftskollektivet, hvor alumnigruppen fra Executive-programmet vårt "Sustainable Business Strategy" deltok. Paneldebatten - som stilte spørsmålet "Er bærekraftssjefen i ferd med å dø?" - avstedkom omfattende LinkedIn-diskusjoner og en kronikk vi skrev for Teknisk Ukeblad om det samme spørsmålet. Vi graver oss ned i dette spørsmålet, og dekker alt fra bærekraftssjefens historiske utviklingen, innholdet i rollen og rolletitler, integreringen i virksomheten og hvilke ressurser bærekraftssjefen tilordnes. Vi snakker om den strategiske forankringen av bærekraftsfunksjonen, og Svein Roger skiller mellom bærekraftsstrategi og bærekraftig strategi. Lars Jacob oppsummerer den nylige Harvard Business Review-artikkelen "The Evolving Role of the Chief Sustainability Officer" av Eccles og Taylor, og benytter sjansen til å trekke en fotballparallell. Vi drar helt til sjøs med en lang rekke maritime metaforer, Sveinung snakker om tepper av fiskegarn, Svein Roger slår et slag for aldrende menn, og Sveinung utfordrer med å slå et slag for ungdommen. Vi snakker om bergenshistoriens vovede etablissementer, snakker om aha-øyeblikk på bærekraftsfeltet og har det jevnt over veldig trivelig.

Vi får besøk av vår utmerkede Centre for Sustainable Business-kollega Anna Eitrem for en prat om bærekraftskommunikasjon. Anna tar doktorgrad på bærekraft i økonomisk styring, men har bakgrunn fra kommunikasjonsbransjen, og som gründer av magasinet Stoff, og har tenkt mer på bærekraftskommunikasjon enn de fleste. Vi snakker om Thon Hotels-bråket rundt pride-flagging og graver oss ned i problemene knyttet til rosavasking. Vi snakker grønnvasking og grønnhysjing, og de ulike kreftene som gjør det krevende å vite når man bør snakke høyt om bærekraft og når tiden er inne for å holde munn. Lars Jacob lanserer "den mest Centre for Sustainable Business-aktige måten å dø på", og Anna forteller om sine nylige erfaringer med el-fly. Sveinung lurer på hvordan best kommunisere rundt el-fly-satsing for å redusere folks frykt for teknologien. Vi snakker om CEOens rolle som bærekraftskommunikatør og diskutere oppsider og nedsider ved frittalende toppledere. Vi snuser på woke-begrepet, drar atter en gang til sørstats-USA, diskuterer utviklingstrekk i rammebetingelsene som påvirker hva man kan og ikke kan si om bærekraft, og er enige om at vi er heldige som kan stikke ned i korridoren og hente Anna for å undervise masterstudentene våre i bærekraftskommunikasjon.

Vi gløtter inn i fremtiden i en prat med futuristen, CEOen, investoren og teknologen Lars Rinnan fra Amesto NextBridge. Sveinung innrømmer at han undervurderte internett i 1995, og vi spør oss om vi undervurderer eller overvurderer kunstig intelligens generelt og ChatGPT spesielt i 2023. Vi snakker om risikoene ved kunstig intelligens, hvordan teknologien bak ChatGPT egentlig fungerer, og hvordan bruke den best. Vi svinger innom sannsynligheten for at Jørgensen og Pedersen ender sine dager på jorden etter å ha blitt henrettet av en AGI-drevet armé av smarte roboter, men blir enige om å fokusere på oppsiden ved teknologien. Lars gir eksempler på positive samfunnsmessige ringvirkninger av kunstig intelligens, argumenterer for at data virkelig er i ferd med å bli den nye oljen, og diskuterer potensialet for å kutte CO2-utslipp i ulike bransjer ved hjelp av kunstig intelligens. Vi spoler frem til 2029, snakker om flyvende biler og drømmer om billig, 3D-printet kortreist mat. Vi snakker teknologioptimisme, bærekraftsoptimisme og menneskeoptimisme, og spør oss om vi er på vei inn i en "winner takes all"-verden.