Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

En LinkedIn-artikkel av Christoffer Ringnes Klyve, hvor han diskuterer bærekraftsledelse i lys av denne podcastserien, trigger en samtale om hva som må være sant for at bærekraftsforbedringer skal skje. Christoffers artikkel reiser spørsmålet om de ledelsesmessige utfordringene knyttet til bærekraftig business har mindre med strategi og forretningsmodeller å gjøre, og mer med praktisk-operative ledelsesutfordringer. Vi starter samtalen med en ekskursjon inn i Adam Grants "Hidden Potential", hvilket bringer oss til Hellerudsletta og hva vi kan lære av stuping. Vi minnes Andy MacAfees "More from Less" og innrømmer at det ikke alltid er hyggelige ting som skrives om oss på nett. Lars Jacob innrømmer at å avbryte Sveinung er som en religion for ham, mens Sveinung snakker om verdien i å lære av kritikk. Vi snakker om forsmådde bærekraftssjefer og hvilke utfordringer de møter i hverdagen. Vi snakker reguleringer på ene siden og driven i å bli begeistret av endring på andre siden. Vi snakker om vår gode venn Erlend Aas Gulbrandsens forskning på såkalt "issue selling" og spør oss om hva som må til for å overbevise andre i virksomheten om å sette bærekraft på agendaen. Vi snakker druer og tomater, Lars Jacob trekker opp i overkant karikerte eksempler, men tar selvkritikk for det - akkurat som Sveinung har oppfordret til. Vi svinger raskt tilbake til Baskerland for en tennisrapport, som leder inn i en diskusjon av hvem som skal gjøre hvilke bærekraftsforbedringer og hvordan. Lars Jacob prøver å bryte opp samtalen i to spor og siterer "Hotel California", mens Sveinung selverklærer seg som "tenntrovert". Vi svinger innom tennisballer og fiskekaker, Lars Jacob jobber hardt for å fortsette å anonymisere CEOen som ringte ham for 15 år siden, og bruker det for å se på bærekraftsledelse fra topplederens perspektiv. Vi blir enige i om at "what happens in Vegas..." selv om Sveinung dulter i Lars Jacob for å være ganske indiskret. Vi snakker om strategisk organisering, beslutningsmyndighet og påvirkningsmulighet, og hvor vondt det kan gjøre å faktisk gi dette til en bærekraftsleder. Det blir stillasprat og vi vender tilbake til Adam Grant, Sveinung lover å spise mer tomater (eventuelt mindre, av etiske grunner), Lars Jacob argumenterer for arbeidsdeling og to eller flere tanker i hodet på en gang, og Sveinung stiller Lars Jacob det samme spørsmålet flere ganger uten å vente et svar. Vi avslutter med en cliffhanger, med Sveinungs fremover-nikk til "The Golden Thirteen", som kanskje dukker opp i en senere episode.

Bærekraftseventyr går live fra vårt mobile podcaststudio med et postkort fra Baskerland. I forbindelse med New Business Models Conference 2024, samt det UEFA- og Handelens Miljøfond-finansierte forskningsprosjektet vårt på sirkulære fotballstadioner, endte vi i San Sebastian og Bilbao. Vi starter med et nikk til vår kjære vinbar Vinbaren Vin og Pintxos i Kaigaten i Bergen, ettersom denne turen ble rene ekskursjonen i nettopp vin og pintxos! Før konferansen kom i gang, besøkte vi både Athletic Bilbaos stadion San Mames for en kjapp befaring, før vi fikk audiens hos Real Sociedad på Reale Arena i San Sebastian. Vi snakker oss inn i fotballen i et forretningsmodellperspektiv og forteller om opplevelsene fra Reale Arana. Før folk får fotballallergi og kaster episoden på båten, forsvarer Sveinung fotballcaset som representativt for mange andre forretnings- og virksomhetsmodeller. Vi forteller om møtet med vår kontakt Ainara Muga, som er bærekraftssjef i stiftelsen til Real Sociedad, og de mange bærekraftsinitiativene hun ledet i klubben og på stadion. Det blir sosial bærekraft og baskisk identitet, ringvirkningene til klubben på andre idrettslag i regionen og valgene de tar for å understøtte disse. Vi snakker om Sareak-prosjektet (og glemmer hva Sareak betød), som innebærer oppsirkulering av ødelagte fiskenett til fotballmålnett, utført av konene til fiskere i bransjen. Vi lærer om en overraskende avfallsfraksjon, trolig særegen for denne regionen, som oppsirkuleres til bruk av lokale bønder. Vi snakker om garn og nøter, lar oss forvirre av terminologien i håndarbeid, og mimrer tilbake til besøket hos Egersund Net i Austevoll. Vi lar oss overraske over den relativt lave vektleggingen av avfallshåndteringsutfordringen på stadion, snakker om fotball på stranden, oppsamling av regnvann til bruk til vanning av baner, Lars Jacob trekker paralleller til vår gode venn David i Barcelona, og vi mimrer tilbake til da vi underviste på ESADE Business School i Barcelona for noen år siden. Det leder oss inn i en compare-and-contrast av Baskerland og Katalonia, selv om vi ikke har kompetanse til å gjøre det. John Aldridge gjør en overraskende cameo i forbindelse med at vi snakker om EM-helten Nico Williams, som har bakgrunn fra Ghana, men likevel vurderes som basker i klubbens øyne. Vi snakker om det kompliserte ved kulturelt homogene regler, kommer plutselig inn på sparker i Gudbrandsdalen, og Sveinung trekker opp igjen evergreen-spørsmålet "hva er en fotballklubb?" Det blir eier- og governanceprat, vi snakker om de fire SDGene i Real Sociedads, trekker paralleller til klubber som Arsenal, Barcelona og andre, og selvsagt blir det vesentlighetsprat nå igjen. Det blir tygging av pip shells og sigarettrøyking, oppsirkulerte møbler av plastflasketopper, og igjen de sosiale dimensjonene av slike sirkulære prosjekter. Vi kommer inn på filosofien til stiftelsens impact-arbeid, får innsikt i klubbens ultras (eller fravær av sådanne), snakker om pyro og bluss, og gleder oss til å reise tilbake til San Sebastian i sesongen, så vi kan gå på kamp. Sveinung gjør seg morsom på bekostning av Vålerengen, vi tenker tilbake til den gangen Mainz-supporterne gikk til angrep på Sveinung på Olympiastadion i Berlin, og vi reviderer vår tidligere omtale av Baskerland som Spanias Skottland, og bestemmer oss i stedet for at San Sebastian på mange måter er Spanias Bergen. I mengden av inntrykk kommer vi innom energi i form av solenergi, appen Ciclogreen som insentiverer supportere til å reise grønt, før vi avslutningsvis i balansens navn, forsøker å dempe kjærlighetsrusen vår til San Sebastian og Real Sociedad ved å diskutere skyggesider de kanskje vektlegger i for liten grad. Vi avslutter med en svipptur til Japan, før vi må skynde oss tilbake på konferanse - og viktigere, tilbake til vin og pintxos-barene, men på vei ut av samtalen gjør vi en Mikel Arteta-oppdagelse som endte med at Sveinung spilte tennis i San Sebastian med Ainara fra Real Sociedad.

Ny sommer, ny konferanse i New Business Models Conference-serien. Denne internasjonale konferansen har i en årrekke vært det viktigste stedet for deling og diskusjon av forskningsarbeider innenfor felt som bærekraftige forretningsmodeller, sirkulære forretningsmodeller, regenerative forretningsmodeller og så videre. Denne gangen finner konferansen sted i San Sebastian i Baskerland, og det skal vi overleve, kjenner vi. Men veien til San Sebastian blir kronglete, for Lars Jacob tråkker i salaten så han får dressing langt oppover leggene, etter å ha uforvarende snakket ned den nydelige svenske byen Lund. Det leder inn i en digresjon om alt fra Tom Lund til Alexander Isak, Solna og ikke minst vakre Drammen. Martin Ødegaard dukker opp, Sveinung kommenterer Lars Jacobs antrekk, og så når vi omsider kommer på spor igjen, innser Lars Jacob at han har forulempet både Lund og Halmstad, og foreslår sporenstreks en signingsferd gjennom Skåne for å gjenopprette gode relasjoner. Vi snakker om vår tosomhet på tur, og alle de flinke folkene fra hele verden vi får treffe på tur til San Sebastian. Vi besøker vår kjære Vinbaren Vin og Pintxos i Kaigaten i Bergen - den viktigste investeringen vi noensinne har gjort, og Sveinung problematiserer både pintxos og vin-ekskursjondelen av turen til San Sebastian. Vi tar også en svingom til Tokyo, eller var det Kyoto? Omsider graver vi oss ned i forskningsfronten via et dypdykk i programmet på årets New Business Models-konferanse, som både belyser sirkulære økosystemer, eksperimentering for bærekraftige forretningsmodeller, teoretiske og metodologiske byggeklosser, og en rekke andre av våre favorittemaer. Vi spør oss om Baskerland er Spanias Skottland, snakker om verdien av å være eksponert for nye ideer mens de er under utvikling, gleder oss til sesjonene til våre gode venner Nancy og Florian, innser at vi har en tøff uke foran oss men at vi er villige til å gjøre jobben. 

Trigget av Lars Jacobs nye styreverv, som leder oss inn i samtaler om både alkoholkonsum og klimagassutslipp, sparker Sveinung i gang en samtale om hvorvidt vi er på spor med hensyn til klimagasskutt. Det er lett å bli deprimert av et slikt spørsmål, men vi koser oss veldig med samtalen likevel. Vi starter med en meditasjon over Enova som et av statens viktigste virkemidler i omstillingen til lav- eller sågar nullutslippssamfunnet. Vi diskuterer hvor utbredt nullutslippsidealet har blitt, på kryss og tvers av ulike faglige og profesjonelle miljøer. Vi snakker om barn som fagfellevurderere i forskningssammenheng, basert på det nye paperet til Cicero-forskeren Glen Peters. Vi snakker om fantastiske bandnavn, konkluderer med at vi ikke har tid til å starte band akkurat nå som det er så fint vær, og Sveinung påpeker at vi har snakket mye sammen de siste årene. Og at vi har snakket med andre folk også. Ja, vi vet at du kommer til denne podcasten for den slags mindblowing content. Vi peker tilbake til alumnigjengen vår på NHH Executive og snakker om dobbelheten mellom optimisme og pessimisme. Det får oss til å love bokbad om "Third Millennium Thinking", peker til Hans Rosling og Steven Pinker, og spør oss om det ikke tross alt er god grunn til å være deprimert når det gjelder klimaet. Vi spør oss om vi har barns intellektuelle nivå, vurderer treffsikkerheten til magefølelsen vår, mimrer tilbake til praten vår med Bjørn Samset og snakker om hans gode bøker "2070" og "Embla". Det får oss til å dykke ned i kraften i optimistiske narrativer, hopper ned i vitenskapsteoretiske raptuser, Lars Jacob henviser til begrepet "vibecession" og den amerikanske forfatteren Kyla Scanlon, mister tråden og finner den igjen, og Sveinung benytter sjansen til å smette inn matematikeren Pierre de Fermat. Det blir tyngdekraft og skjoldbruskkjertler, samfunnsteori og henvisning til DN-kronikken til vår NHH-kollega Gunnar Eskeland om statlig støtte til grønne løsninger. Lars Jacobs balanseutfordringer i barndom og voksenliv, motvilje til tekstmeldingsskriving i kjøretøy i bevegelse og anvendbarhet i bedriftsligaens andre divisjon kommer også opp, og da er det best å runde av episoden.

I forbindelse med en alumnisamling på Norges Handelshøyskole for de tre kullene fra vårt NHH Executive-program "Sustainable Business Strategy", gjennomførte vi verdenshistoriens andre "Bærekraftseventyr LIVE". Temaet for samtalen var "Bærekraft i urolige tider", og vi fikk med oss to tidligere Executive-deltakere på scenen - henholdsvis Bård Brath Ingerø fra investeringsselskapet Reiten & Co og Anna Silje Andersen fra Cap Gemini. Vi diskuterer utviklingstrekkene på bærekraftsfeltet de siste årene mens de to alumniene har tatt videreutdanningen i bærekraftig business og anvendt denne i praksis. Bård gir et investorblikk på utviklingen i grønne investeringer både i det lengre og kortere bildet. Vi snakker ESG-backlash og "someone's gotta pay someone for something". Det blir rammebetingelser, lønnsomhet og en meditasjon over viktigheten av forretningsmodeller. Sveinung utfordrer Bård på hva han kunne tenke seg å lære mer om, og vi graver oss ned i sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet. I andre del av samtalen gir Anna Silje et blikk på hvordan bærekraft kan være en del av konsulentens verdiforslag, men gir et sobert anslag på hvor etterspurt bærekraft er hos kundene. Vi spør oss om vi burde være deprimerte, men klarer å holde spiriten oppe. Det blir enda mer lønnsomhetssnakk, det nikkes til Stephan Breidenbachs diagnose av verdensøkonomien, vi gleder over oss å kunne gå rett på bar etter innspillingen, og i disse dager tar vi opp deltakere til kull 4 av NHH Executive-programmet "Bærekraftig business" for de som måtte ønske å være med på neste års alumnitreff.

Da vi bestemte oss for å skrive boken "RESTART: 7 veier til bærekraftig business" i 2015, var det lite som tydet på at den engelske utvidede utgaven "RESTART Sustainable Business Model Innovation", som ble utgitt Open Access på Palgrave MacMillan i 2018, skulle bli lastet ned mer enn en million ganger. Men i forrige uke skjedde nettopp det, og vi vier episoden til en meditasjon over boken, rammeverket, hva som har skjedd og ikke skjedd, og mye mer. Vi snakker om dårlige livsvalg og diskuterer verdien av en bok gjennom akademias historie. Vi trekker opp bakteppet til bøkene våre, "Ansvarlig og lønnsom" og "RESTART", og vi kommer inn på utviklingen av fagfeltet bærekraftige forretningsmodeller i Norge. Vi spør oss om bokens grunnleggende premiss holder seg etter alle disse årene, Lars Jacob gjør en Elon Musk-innrømmelse men blir forsvart av Sveinung, og vi diskuterer risikoen ved å skrive ned ting. Vi drar til London og treffer redaktøren vår, som forteller oss at boken vår er Palgrave MacMillans (trolig) mest nedlastede bok. Vi diskuterer complianceifisering og governanceifisering, og slår et slag for innovasjonens plass i dette utviklingsbildet. Vi vinker til Ioannis Ioannou og hans arbeid med ESG-press og virksomheters responser, Sveinung forteller at vi mot bedre vitende skriver bok nok en gang, denne gangen sammen med Erlend Aas Gulbrandsen og Matthew Coffay, men denne gangen om bærekraftig verdiskaping. Lars Jacob trekker en mobbeparallell og vi takker mødrene våre. Vi leser RESTART både forlengs og baklengs, diskuterer akronymer og avslutter med å gratulere oss selv.

Det er ingenting vi liker bedre enn store utopiske ideer som likevel på merkelig vis føles mulige. Derfor satte vi oss for en tid tilbake ned sammen med våre gode venner Anders Sletten Eide, Bjørnar Andersen og Fredrik Barth i Vill Arkitektur for å drømme frem en ny, sirkulær Old Trafford. Ja, vi snakker om stadionet til en av verdens største klubber, Manchester United. Arkitektene laget skisser og illustrasjoner, vi skrev en konsepttekst sammen, og sendte det til Manchester Evening News, som valgte å profilere ideen i lørdagsnummeret av avisen sin. Dette har satt i gang dekning av saken i en rekke andre medier og vi venter bare nå på telefonen fra Sir Jim Ratcliffe og de andre eierne av Manchester United om at de ønsker å gå for byggingen av den nye sirkulære drømmenes teater. I denne episoden setter vi oss ned sammen med Anders og Fredrik for å snakke om visjonen og hvordan den kan være mulig. Vi starter med en meditasjon over sammenhengen mellom Bergen og Manchester. Vi snakker musikk og kultur, lidelse og stolthet, næringslivshistorie og skjebnefellesskapet i å være nummer to-byen. Anders og Fredrik forteller om bakteppet for ideen og hvordan de har konseptualisert det sirkulære Old Trafford. Vi snakker teglstein og menneskerettighetsbrudd, oppsirkulert stål og digitale fronter. Vi flyr fra The Sphere i Las Vegas til regntunge gater i Bergen og Manchester. Fredrik snakker sirkulærdesign 2.0 eller kanskje 3.0 - langt hinsides gimmicks og objektporno, og langt inn i den industrialiserte, oppsirkulerte verdenen vi er nødt til å skape. Sveinung finner frem keeperhanskene, vi snakker om alt fra menisker på glass og prostatakjertler med gullbiter til industriell historie, arkitektonisk innovasjon på tidlig 1900-tall, bombing under krigen og det som verre er. Vi forteller om vår nye kronikk om prosjektet som er trykket i Teknisk Ukeblad og intervjuet vi gjorde med Manchester Uniteds norske supporterklubb. Lars Jacob kommer på at denne episoden egentlig er et liveinnspilt vedtaksmøte og gestalter sin indre Bjørnar Andersen. Sveinung synger som vanlig Brann-sanger, vi snakker om Lars Jacobs triste fotballkarriere, Anders forteller om det spennende arbeidet til Vill Arkitektur med å designe ny, oppsirkulert spillerlounge på Brann Stadion og jaggu om vi ikke får snakket litt om CO2 og ressursknapphet også. Episoden kunne egentlig vart i 50 år, for dette er jo så moro å snakke om at det egentlig er for mye moro på en gang til å klare å formidle.

Hvor godt ville Sveinung taklet å ha en moderat krevende helseutfordring? Ikke særlig bra, ifølge ham selv, men det er jo bare en digresjon på vei inn i en samtale om hva som skal til for å lage et bærekraftig helsevesen. Triggeren er vårt keynote-foredrag på DigitalHelse 2024-konferansen tidligere denne måneden, hvor vi skulle snakke om hvorvidt et bærekraftig helsevesen kan bli en realitet eller om det bare er et eventyr. I konferansen trakk vi sammenhengen mellom å få til bærekraft på et sykehus og på en fotballstadion. Og det er jo ikke så ulikt: Ikke bare er begge steder kjennetegnet av at tusenvis av besøkende som går hvileløst rundt i korridorer og sitter på plaststoler mens de krysser fingrene for at alt skal gå bra. Begge steder produseres også tjenester som har et fotavtrykk – som berører alt fra innkjøpsfunksjonen til energimiksen og transportvalgene, forbruket av engangsmateriell, tilberedingen av mat og forsøket på å unngå matsvinn og alle andre typer avfall. Vi snakker om Helsedirektoratets veikart for bærekraftige, lavutslipps helse- og omsorgstjenester, og de ulike fasettene av denne utfordringen. Det går fra hjemmesykepleie til sykehjem og tilbake til Sveinungs utfordringer med hælen. Vi snakker om engangsavfallet fra en enkelt operasjon, spør oss om forsvaret kan leve med tanks drevne av el-kraft og resirkulerte patroner, og trekker paralleller mellom OBOS-ligaen og forbruket av engangshansker i helsevesenet. Sveinung inviterer Lars Jacob til å ligge i skje på rom 405 (!), men det er heldigvis ennå litt opp og frem til den tid kommer. Vi hilser til våre Executive-studenter i bærekraft for det offentlige, hvorpå vi erklærer hvor økende kjærlighet til offentlig sektor. Vi ønsker helsevesenet lykke til, diskuterer Sveinungs behov for krisepsykologer, snakker om engangssakser fra Japan og konkluderer mer eller mindre med at det ikke finnes noe sted å gjemme seg lengre, selv for tilbydere av samfunnskritiske tjenester som helse og forsvar.

Det er stor forskjell på hvordan ting er og hvordan de burde være - ikke minst på bærekraftsområdet. Likevel er det ofte sammenblanding av deskriptive og normative utsagn når det snakkes om bærekraftig business. Det er et av våre favorittemaer om dagen, og det snakker vi om i denne episoden. Vi starter med å fortelle om Sveinungs offentlige "shaming" av Lars Jacob, som nok en gang har gått ut høyt på banen og forsvart brune selskaper. Denne gangen er det et selskap som selger brun, sukkerholdig drikke, og vi diskuterer om det egentlig er lov å skryte av Coca Colas bærekraftsarbeid. Dette leder Sveinung inn i skillet mellom såkalte deskriptive eller positive teorier på den ene siden (hvordan ting er) og normative teorier på den andre siden (hvordan ting burde være). Vi freestyler over dette skillet, både ved å hilse til våre Executive-studenter i bærekraftig business og med referanser til både Stefan Schalteggers, Florian Lüdeke-Freunds og Nancy Bockens arbeider. Lars Jacob drar et Patagonia-paradoks opp av hatten og vi diskuterer hvorvidt skala er mulig i en bærekraftig verden. Sveinung nikker til vår gamle venn Ove Jakobsen, som pleide å slå et slag for utopiene, og det er vi jaggu enige i. Vi vender tilbake til Coca Cola, drømmer om Berlin, gleder oss til å starte kull 4 av NHH Executive-programmet "Bærekraftig business" og diskuterer alt fra klasebomber til pornografi og enda mer sukkerholdig drikke.