Litteraturhuset i Trondheim

Den 25. april lanseres Marit Daaland Lesjøs nyeste bok "Normal hverdag med økt beredskap" på Litteraturhuset i Trondheim.«Normal hverdag med økt beredskap» handler om Elin. Elin er ikke feig, hun er bare redd for mye. Hun er enslig og uføretrygdet og ser på seg selv som feilvare. Dagene slås i hjel med å se på dokusåper på tv. Ingen forventer eller krever noe av henne, og det er egentlig ganske behagelig. Da hun en dag bestemmer seg for å melde seg som besøksvenn for ensomme, endrer alt seg.«Normal hverdag med økt beredskap» er en roman om frihet og ansvar, takknemlighet og trass. Den handler om å ikke gi seg.Marit Daaland Lesjø er født i 1980 og er fra Ringebu. Hun er bosatt i Trondheim. «Normal hverdag med økt beredskap» er hennes andre roman.Samtalen ledes av psykolog Susann Ødegård.Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Aschehoug forlag.

Flere generasjoner med nordmenn har et forhold til den ikoniske tegneseriefiguren Donald Duck.I år er det 75 år siden den første utgaven av Donald Duck & Co. ble utgitt på norsk, og i forbindelse med jubileet lanseres dialektprosjektet Hele Norge kvakker. I løpet av 2024 vil Donald-bladet inneholde historier fra arkivet som er oversatt til ulike norske dialekter, deriblant trøndersk. Kjente ambassadører for dialektene har fått i oppgave å oversette historiene.På Litteraturhuset 20. april kan du få se den norske Donald-tegneren Arild Midthun vise hvordan en Donald Duck-historie fra Trondheim blir til, og høre hvordan Klaus Sonstad har oversatt den til klingende trøndersk i DD&Co nr. 17/2024.Velkommen!

Den verdensberømte Harry Potter-skaperen J. K. Rowling erklærte i 2019 sin støtte til Maya Forstater, som mistet jobben sin etter en melding hvor hun kritiserte britiske myndigheter for å vurdere å la befolkningen selv bestemme sitt juridiske kjønn. Støtten fra Rowling vakte oppsikt, og debatten har senere tatt ytterligere fyr. Forfatteren har blant annet publisert en rekke meldinger på Twitter, som av kritikerne har blitt ansett som transfobiske. Rowling har på sin side stått støtt ved sin mening om at transpersoners rettigheter er med på å innskrenke kvinners rettigheter.Er de etterfølgende reaksjonene mot Rowling et uttrykk for «intoleransens inntog» eller har en så berømt forfatter som Rowling, som leses av alle generasjoner, også små barn, et større ansvar enn oss andre når hun blander seg inn i den offentlige debatten? Eller skal hun bare konsentrere seg om å skape kunst?Litteraturhuset i Trondheim har invitert journalist og medieviter Alex Iversen og aktivist Eiv Rindal til kveldens samtale. Samtalen ledes av journalist Jo Skårderud.

I år har landslova 750-årsjubileum.Lagabøtes landslov frå 1274 var den første fungerande riksdekkjande lov i Europa. Ho verka i Noreg gjennom 400 år, og innførte prinsippet om likskap for lova og sikra vanlege folk ei stemme i styre og stell. På den måten la lova eit grunnlag for det moderne demokrati og tillitsbaserte samfunn som me har i Noreg i dag.I 2023 gav professor Jørn Øyrehagen Sunde ut boka «Konge, lova, landet». Litteraturhuset i Trondheim har invitert Jørn Øyrehagen Sunde til å halde eit foredrag om Kong Magnus Lagabøte, om landslova frå 1274 og det Noreg ho skapte.Foredraget er ein del av Nasjonaljubileet 2023 – Noreg i tusen år, og blir arrangert i samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Nidaros Bispedømmeråd.

Den danske forfatteren Glenn Bech, som med sine politiske og poetiske bøker har satt fyr på klassedebatten i Danmark, kommer nå til Trondheim!Glenn Bech utga i 2021 boken «Farskipet», som handler om oppgjøret med traumet Glenn Bech har etter sin egen fars selvmord og overveielsene rundt og oppfattelsen av maskulinitet og hva det vil si å være en mann. I 2022 utga så Glenn Bech boken «Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet», et slags manifest, hvor Bech retter et særdeles kritisk blikk på forskjeller og klasser i samfunnet. Boka er et slags poetisk opprop og et utbrudd mot homofober, mot den øvre middelklassen og dens bortskjemte posisjonering av seg selv og mot hykleriet hos oss alle. Glenn Bech har med sine bøker vært en av de mest markante forfatterne det siste året i Danmark. Begge bøkene hans har nå kommet ut på norsk, og Bech har høstet flotte anmeldelser i Norge.5. april kan du oppleve forfatteren i samtale med årets vinner av den trønderske journalistprisen, Anne Dorte Lunås.

Krigen i Ukriana - og den oppblussende konflikten mellom Israel og Palestina - har brakt krigens grusomheter enda nærmere oss. I en urolig tid preget av massiv militær opprustning argumenterer Ingeborg Breines, tidligere direktør i UNESCO og tidligere president i Det Internasjonale Fredsbyrået, for at alternativer til krig og militarisering både er mulig og nødvendig.I hennes nye bok «Fredskultur – Utopi eller sikkerhetspolitisk alternativ?» spør Breines om fredskulturvisjonen kan hjelpe oss med å stå imot en dominerende og desperat tro på at våpen, stadig flere, stadig mer dødelige, muligens altutslettende, er nødvendig for å bygge fred og rettferdighet. Og om tida er inne for en erkjennelse av at det kun er gjennom nedrustning og avspenning at vi kan klare å løse de enorme utfordringene vi står overfor.På Litteraturhuset 3. april vil Ingeborg Breines drøfte alternativer til den pågående militariseringa med utgangspunkt i boka.

Vi møter dem i nyhetsbildet og i Debatten, de unge miljøaktivistene som griper til stadig sterkere virkemidler i sin fortvilelse over økende miljøproblemer og ødeleggelse av natur. Er de skyldige for loven eller sviktet av samfunnet? Skal de drives av sinne eller kjærlighet, sperre veier eller snakke med trær? Kanskje alt dette… På Litteraturhuset 2. april, i det som blir det siste innslaget i serien «Livets skjørhet», kan du møte Thomas Hylland Eriksen, Arne Johan Vetlesen, Astrid Rem og Anne Trætteberg Reitan til en samtale om temaet. Samtalen ledes av Per Bjørn Foros, tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU) og initiativtager til serien «Livets skjørhet».Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Hans interessefelt spenner fra kulturforståelse til miljøproblemer, med særlig vekt på dilemmaer, motsetninger og konfliktforståelse. Han har skrevet flere titall bøker og fått en rekke priser for god formidling.Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO, kjent som forfatter og samfunnsdebattant. Han har vært særlig opptatt av ondskapens problem og overgrep mot etniske minoriteter. Miljøspørsmål ligger ham særlig tungt på hjertet, og han er sterkt engasjert i unge menneskers livssituasjon og framtidsutsikter.Astrid Rem hører med til den unge generasjonen av miljøaktivister, knyttet til Extinction Rebellion og Stopp oljeletinga, med flere runder i rettsvesenet på grunn av sivil ulydighet. Utdannet sykepleier, styreleder for Miljøpartiet De grønne i Trondheim. Hun har vært særlig opptatt av sitt personlige ansvar som ung i dag.Anne Trætteberg Reitan har erfaring fra miljøaksjoner og lenkegjenger, men går nå en litt annen vei. Hun har kjøpt og driver gården «Fjordbruket» på Hitra, der hun dyrker grønnsaker, pleier kystlyngen, holder fjærkre og samler ungdommer fra hele verden. Dette som en livsbejaende tilnærming i sitt miljøengasjement.

For tiden vises to viktige samlingsutstillinger i Trondheim: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums “Gjenfortryllet” på Gråmølna og Trondheim Kunstmuseums “Å lære av kunstneren” i Bispegata. Hva har disse utstillingene til felles, hvordan virker de og hvordan virker de ikke?Sammen med Norsk kritikerlags regionkontakter, Maria Veie Sandvik og Tommy Olsson, har AST invitert kritiker Carina Elisabeth Beddari til å samtale om disse utstillingene. Hvilke ulike samlingsstrategier kommer til syne i disse to utstillingene? Er det noen forskjell på måten kunsten presenteres på hos de respektive museene og fagmiljøene?Carina Elisabeth Beddari er ArtScene Trondheims og Lademoen Kunstnerverksteders gjestekritiker i mars. Hun er en erfaren litteraturkritiker som har utvidet sitt virke til å også dekke det visuelle kunstfeltet. Beddari skriver jevnlig for Morgenbladet. I 2018 ble hun kåret til Årets litteraturkritiker av Norsk kritikerlag. Beddari bor i Finnmark og i Mexico by.Tommy Olsson er billedkunstner, skribent, kurator og for tiden fast kunstanmelder i Klassekampen. Han har tidligere gitt ut essaysamlingene “Knust” (2008), “Gift” (2010), “Å miste noe verdifullt med vilje. Notater 2007-2017” (2018), “Farlig begjær. Utvalgte artikler om kunst” (2019) og «Til stede» (2020). Olsson er, sammen med Maria Veie Sandvik, Norsk kritikerlags regionkontakt for Trøndelag.Maria Veie Sandvik har hovedfag i kunsthistorie fra UiO. Hun startet Galleri Maria Veie i 2008. Sandviks praksis som kurator og kritiker skjer primært innen lydbaserte, tredimensjonale og performative uttrykk. Fra 2018 har hun hatt fokus på tekstutvikling som forlagsredaktør i Museumsforlaget og fast anmelder i Adresseavisen av klassisk musikk og opera. Sandvik er, sammen med Tommy Olsson, Norsk kritikerlags regionkontakt for Trøndelag.

Har kampen for kvinners rettigheter vært på bekostning av menn?I mannosfæren, så vel som samfunnet ellers, snakkes det ofte om en maskulinitet i krise. Hvis vi sammenligner menn med kvinner, så sliter menn på mange områder: menn lever kortere enn kvinner, gutter klarer seg dårligere på skolen enn jenter, færre menn tar en lang utdannelse enn kvinner, det er flere menn i fengsler enn kvinner og flere menn begår selvmord enn kvinner. Og så sliter menn i høyere grad enn kvinner med utenforskap, ensomhet og alkohol- og rusproblemer. Og vi ser at fremkomsten av incels, altså ekstreme online subkulturer, hvor omdreiningspunktet er hat mot kvinner og minoriteter, vokser. Men skyldes dette, at kulturen vår har blitt feministisk? Og hvorfor hersker det i det hele tatt en forvirring og fordømmelse rundt mannsrollen?Lasse Josephsen er journalist og forfatter, og han er en av landets fremste eksperter på ekstremistiske nettforum og subkulturer på nettet. Litteraturhuset har invitert Lasse Josephsen til en samtale om moderne maskulinitet. Samtalen ledes av journalist Jo Skårderud.