Litteraturhuset i Trondheim

I mars ble et utkast til veiledende pensumlister for barnetrinnet offentliggjort i Norge. Listene er frivillige å bruke og skal være en støtte i lærernes arbeid. De veiledende innholdslistene er sterkt inspirert av svenske leselister. Våre danske naboer har en obligatorisk litteraturkanon for alle trinn i skolen. Men hvilke utfordringer er det kanon og leselister egentlig er tenkt å løse? Vage læreplaner? Mangel på felles kulturelle referanserammer eller skal de nye innholdslistene løse lesekrisen?Vi har invitert Lotte Prætorius som har sittet i det danske kanonutvalget, Ole Kristian Skavhaugsom er norsklærer på Cissi Klein VGS og Ola Harstad fra lærerutdannelsen ved NTNU til en samtale om hvilke tekster vi skal lese i skolen – og hvem som skal bestemme det. Jorunn Øveland Nyhus, lektor i norsk og redaktør i Norsklæreren, skal lede samtalen.Lotte Prætorius (DK) er lektor på Hasseris Gymnasium i Aalborg. Hun er lærerboksforfatter og er særlig optaget av hvordan vi kan få et nordisk perspektiv inn i ungdomsutdannelserne i Norden. Prætorius var medlem af kanonutvalget i 2025 i Danmark og er prosjektleder i Nordspråk og på det nordiske projektet Språkpilotene.Ole Kristian Skavhaug er norsk- og engelsklærer ved Cissi Klein Vgs. Han er med i Utdanningsforbundets fagnettverk i norsk og NordUng-prosjektet ved Københavns Universitet.Ola Harstad er er førsteamanuensis i norsk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Han har ph.d. i pedagogisk filosofi og forsker på spørsmål om litteraturlæreren og litteraturundervisningen.Jorunn Øveland Nyhus er norsklektor ved Hartvig Nissen skole. Hun er redaktør i tidsskriftet Norsklæreren og medforfatter av læreverket Intertekst. Hun har i en årrekke vært involvert i ulike nordiske språkprosjekter.

I Liten fugl skriver Claudia Ulloa Donoso fram karakterer som lever i forskyvningen mellom språk, steder og virkeligheter. Handlingen beveger seg mellom Norge og Peru, mellom det hverdagslige og det urovekkende, mellom det konkrete og det nesten uforklarlige. Her er migrasjon ikke bare en bevegelse over landegrenser, men en indre tilstand – en stille dirring av fremmedhet, lengsel og svart humor.Novellene balanserer det realistiske mot det surrealistiske på en måte som gjør leseren usikker: Hva er egentlig sant? Hva er forestilt? Og spiller det i det hele tatt noen rolle? Resultatet er intense, presise og uforutsigbare tekster som har gitt Ulloa Donoso kultstatus blant spanskspråklige lesere.I denne lanseringen møter hun litteraturviter Anne Karine Kleveland til samtale om novellens kraft, om å skrive mellom språk og kulturer – og om hvordan det er å være en latinamerikansk forfatter med base i Trondheim.Claudia Ulloa Donoso (Peru, 1979) er en forfatter bosatt i Trondheim. Allerede i 2006 debuterte hun med novellesamlingen El pez que aprendió a caminar (Fisken som lærte å gå), og fortsatte i samme sjanger med Séptima madrugada (Sjuende morgengry) og, i 2015, Pajarito (Liten fugl), som allerede har oppnådd kultstatus blant spansktalende lesere. Den første boka som kom ut på norsk, var derimot første romanen hennes, Yo maté un perro en Rumanía (2022) Jeg drepte en hund i Romania (Camino, 2024). Hun har vært representert i flere antologier med temaet den nye latinamerikanske novellen, og ble i 2017 valgt ut til Bogotá39-listen over de mest lovende unge forfatterne i Latin-Amerika. I Norge har hun ved siden av å utvikle forfatterskapet sitt undervist i spansk og i norsk for innvandrere.Anne Karine Kleveland er spesialisert innen latinamerikansk samtidslitteratur fra Universidad de Salamanca, Spania, og Universidad Nacional Autónoma de México. Hun har jobbet med ulike former for litterære korttekster fra Mexico og Sentral-Amerika. Den siste tiden har hun fokusert på tematiske tangeringspunkter mellom nordiske og latinamerikanske forfatterskap. Kleveland har ph.d. fra NTNU, hvor hun jobber som førsteamanuensis.

Historien om forfølgelsen av hekser i Europa og Norge er en fortelling om konstruksjonen av en alvorlig form for «kriminalitet». Denne grove forbrytelsen ble oppfattet som samfunnsnedbrytende, ledet av Satan og et diabolsk nettverk av mange farlige kvinner og noen menn. Frykten slo ut i en brutal forfølgelse i regi av rettsapparatet. Hekseforfølgelsen i Finnmark var blant de verste i Europa. Det var særlig de små fiskeværene i Øst-Finnmark som ble rammet. I Vadsø, Ekkerøy, Kiberg og Vardø var det rett og slett farlig å være kvinne og pikebarn under de verste masseforfølgelsene på 1600-tallet.Sentrale deler av Jorun Thørrings nye roman legger sin handling til Vardø på denne tiden.Den 15. april kan du møte forfatter Jorun Thørring i samtale med historiker Rune Blix Hagen på Litteraturhuset i Trondheim. Blix Hagen vil i forkant av samtalen gi en kort historisk oversikt over forfølgelsen av trollfolk i Europa og Norge (inkludert både Trøndelag og Finnmark).Jorun Thørring er lege og forfatterRune Blix Hagen er førsteamanuensis emeritus i historie ved UiT

Menneskerettigheter er basert på prinsippet om respekt for individet. De gjelder alle mennesker – simpelthen fordi vi lever. Likevel ser vi stadig at avstanden mellom rettigheter på papiret og rettigheter i praksis kan være stor.Utgangspunktet for kveldens arrangement er boka Klinisk menneskerettighetsarbeid (2025), hvor Bernt Hauge gjennomgår FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og diskuterer hvordan den kan omsettes til konkrete handlinger. Boka bygger på flere tiårs erfaring fra arbeid med flyktninger og asylsøkere, og tar opp spørsmål om rettigheter, byråkrati og hvordan mennesker møtes i møte med statlige systemer.Hauge opprettet rundt 1990 Rådgivningsgruppa i Trondheim, som i mange år ga viktig støtte til mennesker som sto i krevende møter med norsk forvaltning. Erfaringene fra dette arbeidet ligger til grunn for begrepet klinisk menneskerettighetsarbeid – et forsøk på å gjøre menneskerettighetene levende gjennom praktisk hjelp og konkret handling.Tidligere politiker og aktivist Jan Bojer Vindheim vil presentere hovedtankene i boka og lede foredrag/samtale om hvordan menneskerettigheter kan forstås og praktiseres i dag.Jan Bojer Vindheim (f. 1945) er tidligere politiker, forfatter, aktivist og samfunnsdebattant. Han har i en årrekke vært engasjert i spørsmål knyttet til menneskerettigheter, miljø og internasjonal solidaritet.

Hva tar en skjønnlitterær forfatter med seg fra historiestudiene inn i arbeidet med romanene sine? Går det an å peke på et punkt der historikeren forlater faget og går over i litteraturen, eller er overgangen gradvis og mangefasettert – og hvor nøkternt og stringent er det egentlig rimelig å kreve at et fortellende fag skal være?Disse er sentrale spørsmål når forfatter Nilsen møter historieprofessor Hans Otto Frøland til samtale med utgangspunkt i Nilsens nye roman «Heddas nyere historie», som er forfatterens kjærlighetserklæring til historiefaget, til å være student i Trondheim og til å finne veien ut i verden gjennom et fag. Her følger vi vestlandsjenta Hedda idet hun flytter til Trondheim for å studere historie på Dragvoll, og hun erfarer at historie ikke er noe tørt og stivnet, men levende fortellinger om mennesker, og at møtet med disse fortellingene mest av alt føles som å stå midt i liv som folder seg ut.Håvard J. Nilsen debuterte i 2017 med diktsamlinga «Litt som den sangen» og har siden skrevet fire romaner. For romanen «Elektrolysesang» (2024), der han med utgangspunkt i intervjuer med veteraner fra Mosjøen Aluminiumsverk skrev seg inn mot bygginga og drifta av hjørnesteinsbedriften i hans egen hjemby Mosjøen, ble han nominert til Havmannprisen 2025.Hans Otto Frøland er professor i historie ved NTNU og har arbeidet med europeisk moderne historie, blant annet integrasjonsprosessene som har leda fram til dagens EU, Tysklands sentrale rolle, på godt og vondt, og norsk politisk økonomi og handelspolitikk. For cirka tyve år siden var Frøland også et realpolitisk korrektiv til og masterveileder for en ung, idealistisk student som senere skulle bli forfatter…

Lars Saabye Christensens nyeste bok Kjøkken er en varm, vemodig og skarpt observert roman om familien Minde i Vika på 70-tallet – en bydel der Oslos slum ligger tett på hverdagen.Når sønnen Kai flytter ut, står Gerd Minde igjen i et hjem der stillheten avdekker mer enn ordene noen gang gjorde. Livet fortsetter som før, men noe har flyttet inn mellom veggene: spørsmålet om hvem vi er når rollene rundt oss faller bort. Med presis humor, mørke undertoner og et blikk for de små sprekkene i det vanlige, skriver Saabye Christensen frem en fortelling om ensomhet, om hvem vi er og alt som skjer når terningen triller – og ingen helt våger å se hvor den lander.Denne kvelden møtes Lars Saabye Christensen og Adressa-journalist Geir Svardal for å snakke om Christensens nyeste roman, og om hans mangeårige forfatterskap.Lars Saabye Christensen (1953) er en av Norges mest leste forfattere, og bøkene hans er oversatt til over 30 språk. Han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly, som ga ham Tarjei Vesaas’ debutantpris. Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som har blitt kåret til en av Norges viktigste romaner. I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris. Hans skildringer av hjembyen Oslo går som en rød tråd gjennom hele forfatterskapet, og med trilogien Byens spor, befestet han også sin posisjon som en av våre mest litterære forfattere. Kjøkken (2026) er hans siste utgivelse.Geir Svardal er forfatter og journalist i Adresseavisen. Han har blant annet gitt ut boka Ingen skal få se at jeg gråter – historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

 Statsviter Milica Javdan gir et forskningsbasert innblikk i ideologi, makt og kampen om et demokratisk Iran.Den islamske republikken Iran står midt i sin dypeste legitimitetskrise siden revolusjonen i 1979. I januar 2026 ble tusenvis av demonstranter drept av regimets sikkerhetsstyrker, samtidig som EUs nylige terrorlisting av Irans revolusjonsgarde har skjerpet det internasjonale presset.I dette foredraget tar statsviter og politisk rådgiver Milica Javdan gir en grundig innføring i khomeinismens ideologiske røtter. Hun belyser hvordan sjia-islamsk statstenkning har blitt omformet til et autoritært styringssystem, og hvordan denne ideologien fortsatt preger Irans politiske praksis, maktapparat og bruk av vold.Foredraget vil blant annet ta for seg:Hva khomeinisme er – og hvordan ideologien skiller seg fra klassisk sjiaislam Revolusjonsgardens rolle i stat, økonomi og undertrykkelse Hvorfor regimet svarer med ekstrem vold mot sivile protester Om – og på hvilke premisser – et demokratisk Iran er mulig i framtiden Arrangementet gir publikum et forskningsbasert og kritisk perspektiv på dagens situasjon i Iran, og setter de pågående protestene inn i en større ideologisk og historisk sammenheng.Milica Javdan, opprinnelig fra Iran, er statsviter og politisk rådgiver i Human Rights Research League (HRRL), en forskningsbasert menneskerettighetsorganisasjon med rådgiverstatus i FN og aktivt engasjement ved FNs menneskerettighetsråd. Hun arbeider særlig med politisk ideologi, autoritære regimer og menneskerettighetsbrudd i Midtøsten, med hovedfokus på Iran.

Sør i Trondheim ligg Risvollan burettslag. Dei over elleve hundre leilegheitene utgjer det største frittståande burettslaget i Noreg. Her flytter to vaksne saman og gjer Vidar og Malin til stesysken. Svart skissebok er ein raus roman om ei handfull menneske på skuggesida. Navet er historia om Vidar og Malin og deira felles oppvekst. No er Malin forsvunnen, og Vidar treng å finne ho att. Men etter kvart som forteljinga skrid fram, får jakta på Malin ein eim av noko anna enn omsorg. Og vil no Malin eigentleg bli funnen av stebroren sin?Svart skissebok er ein roman fylt til randa av sterke historier. Men i skildringa av ein dysfunksjonell familie prega av drukkenskap, skrik og spetakkel, finst det òg ein god del humor og varme. Skjetne tek med seg poesien inn i prosaen når han skildrar bydelen, og dei sanselege skildringane gjer sterkt inntrykk. Svart skissebok er ei kjærleikserklæring til drabantbyen og til menneska som bur der.Vi møter forfattaren i samtale med Irmelin Kjelaas, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærarutdanning ved NTNU.Erlend Skjetne (f. 1988) kjem frå Melhus og skriv bøker for både vaksne og ungdom. For diktsamlinga Skare (2019) vart han nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. I 2021 vart Skjetne tildelt NTNUs litteraturpris og Bokhandelens forfattarstipend. For Eit anna blikk fekk han Brageprisen i klassen barne- og ungdomsbøker. For same bok vart han òg nominert til Kritikerprisen. Hans førebels siste utgjeving er romanen Svart skissebok (2025).

Gjennom omfattende arkivforskning har Margrethe Guldal Einarsen forsøkt å finne svaret på dette, og skriver med denne biografien Hansteen inn i norsk historie.Kirsten Hansteen satt i Einar Gerhardsens første regjering, fra juni til november 1945, som konsultativ statsråd med ansvar for fanger og flyktninger. Denne sommeren var hun en av landets mest innflytelsesrike kvinner. Hun var kjent for sin innsats i motstandsbevegelsen, sitt arbeid for æreslønn til krigsinvalide og krigsenker, og ikke minst som redaktør og midtpunkt i det radikale tidsskriftet Kvinnen og tiden, med medarbeidere som Inger Hagerup, Ellen Gleditsch og Henriette Bie Lorentzen.Hansteen var også kommunist, og da Arbeiderpartiet gjorde rent bord ved stortingsvalget, gikk hun ut av regjeringen, og inn som opposisjonspolitiker på Stortinget. Hun ble mer og mer kontroversiell på grunn av sine standpunkter i utenrikspolitikken, som toppet seg med motstand mot at Norge skulle bli med i NATO ved opprettelsen i 1949. Da hun ble skjøvet ut i kulden i Norge, søkte hun likesinnede i en internasjonal fredsbevegelse. Hun reiste til Øst-Tyskland, Polen, Frankrike, Sovjetunionen, Kina – og Sverige, der hun ble gjort til arving for godset til den lesbiske kvinnesakspioneren Elisabeth Tamm.Bli med på boklansering denne kvelden, der forfatter Margrethe Guldal Einarsen møter Ivar Espås Vangen i samtale om den nye biografi.Margrethe Guldal Einarsen har en mastergrad i kjønnsstudier fra Central European University i Budapest. Våkne kvinner – Kirsten Hansteen (1903-1974) er hennes første bok.Ivar Espås Vangen er tidligere historielektor, og nå stipendiat på Institutt for historiske fag ved NTNU.