Litteraturhuset i Trondheim

Spørsmålet som reises i kveldens samtale – hva har det med «livets skjørhet» å gjøre? Men det er ikke vanskelig å finne igjen temaet i Thorvalds Steens siste bok – Påklederen – om tro og lidenskap, grusomhet og miskunnhet.Massimo Gasparino er lærd, vellykket og sekretær for dogen av Venezia, Enrico Dandolo. Dogen er leder for det fjerde korstoget. Flåten seiler i retning Jerusalem, tror alle, bortsett fra dogen. Ferden ender i Konstantinopel, verdens rikeste by i 1204. Byen plyndres og tyvgodset fraktes til Venezia. Dogen mistenker sin sekretær for å skrive på et brev der Dandolo blir angitt til paven for å stå bak en av historiens største forbrytelser. Vil sekretæren rekke å bli ferdig med sin avsløring av sviket han selv er indirekte skyld i, eller vil dogen få tak i brevet før det blir sendt? For dem begge står det om livet.Dette er bakgrunnen for samtalen mellom Thorvald Steen og Per Bjørn Foros, innrammet av temaet «livets skjørhet».Thorvald Steen debuterte som poet i 1983. Hans nasjonale gjennombrudd kom i 1992 med diktsyklusen Ilden. Året etter slo han igjennom internasjonalt, med den historiske romanen Don Carlos. Forfatterskapet har vekslet mellom romaner bygd på hans egen livserfaring - som Det hvite badehuset (2017) og Det siste fotografiet (2019) – og hans nyskapende historiske romaner – som Konstantinopel, Den lille hesten og Det usynlige biblioteket. De siste har fått betegnelsen neonsaga, der han avdekker Europas glemte historie. Årets roman Påklederen er intet unntak.Steen har mottatt en rekke priser og utmerkelser i inn- og utland. Hans to siste romaner er nominert til Dublin Litterary Award.Per Bjørn Foros er tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU) og initiativtager til serien «Livets skjørhet».Dette er et innslag i serien «Livets skjørhet». Se hele programmet, og les mer om serien her: https://litteraturhusetitrondheim.no/livets-skjorhet/

Befolkningen i Norge, og spesielt barn og unge, leser mindre enn før. I løpet av fem år har norske tiåringer blitt dårligere til å lese og de leser mindre enn før, dette er den kjedelige konklusjonen i den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS (Progress in Reading Literacy Study) fra våren 2023.Leselyst er et tema, som regjeringen arbeider med i form av en ny leselyststrategi, hvor formålet er å snu den nedadgående lesetrenden. I skolen, på biblioteker osv. er det mange tiltak og initiativ, som skal fremme leselyst, men hvorfor virker ikke disse tiltakene?For hva skyldes egentlig den dalende leselysten? Er det igjen skjermen og barn og unges store forbruk av den vi skal gi skylden? Og hva er det egentlig som skjer i hjernen, når vi leser versus når vi ser på en skjerm?Kan barn og unges manglende leselyst skyldes at foreldrenes leselyst muligens også er dalende? Og skyldes det igjen, at foreldrene også er for opptatte av sine egne skjermer, så de heller ikke får lest og gitt leselysten videre til barna? Og er dette alene foreldrenes ansvar, eller skal leselysten styrkes i skolen og andre steder?Litteraturhuset inviterer til en samtale om leselyst den 6. september 2023. På scenen møter du:Michael Stilson: forfatter, lærer og tidligere profesjonell fotballspiller.Audrey van der Meer: Hjerneforsker og professor i nevropsykologi ved NTNU.Samtalen ledes av Irmelin Kjelaas: Førsteamanuensis i norsk på Institutt for lærerutdanning.

Odd Iversen er Rosenborgs største spiller gjennom tidene og i sin tid en av Europas beste spisser. Han scoret på bestilling – ikke minst sensasjonelle 30 mål på 18 kamper i sesongen 1968 – og storklubber som Ajax, Glasgow Rangers og PSV Eindhoven var ute etter ham.I boka IVERS – UTEN NÅDE forteller Otto Ulseth hele historien, fra oppvekst i Rosenborggata, via en karriere spekket med triumfer og kontroverser, til tunge dager vekk fra flomlyset. Det er en hyllest til en legende, men også et ærlig portrett av en mann som levde uten nåde – på banen og i livet.Ingen som så Odd Iversen i aksjon vil noen sinne glemme ham. Boka frisker opp minnene og forklarer fenomenet Ivers for nye generasjoner.Møt forfatter Otto Ulseth i samtale med Jan Swensson, forlagssjef for sakprosa i Aschehoug. I tillegg møter du Ola By Rise fra Rosenborg og Odds sønn Tor Odd Iversen.Otto Ulseth (f. 1957) er journalist, fotballtrener og forfatter. Han har tidligere bl.a. utgitt ut bøker om og med Oddvar Brå, Drillo, Petter Northug, Nils Arne Eggen og Åge Aleksandersen. Ulseth er medarbeider og medeier i trenings- og konsulentselskapet Avantas Aktiv.

"Voksne oppfordres til å snakke med barna om Andrew Tate", meldte Aftenposten i august i fjor. Dersom dette var første gang du som forelder hørte om den britisk-amerikanske influenseren, kan du være ganske sikker på at du var rimelig seint ute. For på dette tidspunktet hadde Tate forlengst blitt et forbilde for gutter og unge menn over hele landet, på nær sagt alle skoler og i alle klasser. Andrew Tate er overalt, bare ikke i de kanalene som foreldregenerasjonen vanligvis befinner seg på. Den tidligere verdensmesteren i kickboksing har slått seg opp som influenser og rådgiver for unge menn, og er mildest talt kontroversiell med sine konservative synspunkt på kvinner. Han blir kalt "internetts farligste mann" og "kongen av giftig maskulinitet". Men hvor farlig er han, og hvorfor har han blitt så populær hos den oppvoksende generasjonen unge menn og gutter? Hva betyr stemmer som Andrew Tate for framtidas maskulinitet?"Man blir ikke så populær som Andrew Tate uten å ha noen gode poenger", skrev Jack Chen i en kommentar i fjor. Chen er selv 20 år, tidligere spaltist i nettavisa Subjekt, og blant få stemmer i Norge som har tatt Tate i forsvar. Vi har invitert Chen til samtale med Siri Øyslebø Sørensen, professor i kjønns- og mangfoldsstudier og leder for Senter for kjønnsforskning ved NTNU. Samtalen ledes av Irmelin Kjelaas, til daglig forsker ved NTNU Samfunnsforskning, og selv mor til tre unge menn.

Jón Kalman Stefánsson regnes som en av Islands største forfattere, og er en favoritt blant kritikere og lesere, både i Norden og internasjonalt. 29. august kommer Stefánsson til Litteraturhuset for å samtale om sin nye roman "Gul ubåt", som er hans mest personlige roman hittil.En mor prøver å lære sin syv år gamle sønn å spille "Yellow Submarine" på munnspill, men hun dør og forsvinner inn i mørket, inn i stillheten. Noen måneder senere blir Beatles oppløst. Igjen sitter en liten gutt med et enormt tomrom i livet. En distansert og alkoholisert far gjør ikke opplevelsen enklere.Frodige fortellinger rammer inn en personlig, sår og morsom barndomsskildring. Vi møter også gutten senere i livet, som en middelaldrende forfatter i en park i London. Han lurer på om han skal gå bort til åtti år gamle Paul McCartney, som sitter under et eiketre like bortenfor ham. Problemet er bare at forfatteren stadig vekk blir forstyrret av fortiden.Vi møter Stefánsson i samtale med Fartein Horgar, forfatter og litteraturanmelder i Adresseavisen.Jón Kalman Stefánsson (f. 1963) fikk sitt første gjennombrudd med romanen "Sommerlys, og så kommer natten". Hans store internasjonale gjennombrudd kom med trilogien om Gutten: "Himmelrike og helvete", "Englenes sorg" og "Menneskets hjerte". Stefánsson har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris fire ganger, og i 2017 ble han nominert til den prestisjefylte Man Booker International Prize. Han har vunnet P.O. Enquistprisen og Den store islandske litteraturprisen.

I slutten av august skal bystyret i Trondheim avgjøre om Boligstiftelsen i Trondheim skal oppheves, slik at de 875 boligene stiftelsen eier skal overføres til kommunen. Det er ei endring i stiftelsesloven på Stortinget som har gitt en tidsavgrenset åpning for at dette kan skje. Men er det riktig å gjøre det? Boligstiftelsens leder, Kathrine Emilie Standal, mener at boligstiftelsen er et viktig tilbud til mange som av ulike årsaker faller utenfor både boligmarkedet og kommunale ordninger, og at stiftelsen kan være et utgangspunkt for en tredje boligsektor i Trondheim. Finansdirektør Olaf Løberg mener derimot at kommunen vil kunne drifte eiendommene rimeligere selv, og at boligstiftelsen i realiteten fører til økte leiekostnader for de mest vanskeligstilte.Litteraturhuset i Trondheim inviterer til en viktig boligpolitisk debatt med finansdirektør Olaf Løberg og daglig leder for Boligstiftelsen i Trondheim, Kathrine Emilie Standal. Samtalen ledes av Håvard Finnseth, politisk journalist i Nidaros.

Trondheim skal snart ta stilling til den kanskje viktigste kulturpolitiske saken for vår tid: Nytt kunst- og designmuseum. Skal vi følge KVU-rapportens anbefaling om et nytt og samlet museum på Leütenhaven, eller er det mulig å få en like god løsning i tilknytning til dagens bygninger?Litteraturhuset har invitert: Karen Espelund, direktør i Museene i Sør-Trøndelag, Margrethe C. Stang, førsteamanuensis i kunsthistorie ved NTNU og Sissel Ramstad Skoglund fra Riksantivaren til debatt. Samtalen ledes av Øyvind-André Haram.

Statsviter og forsker Karen-Anna Eggen var en av få som advarte om at invasjonen av Ukraina med høy sannsynlighet ville finne sted, noe mange var uenige i. I kjølvannet av invasjonen måtte Klassekampens Bjørgulv Braanen beklage sine uttalelser om at Eggen hadde sett seg blind på amerikansk propaganda og i tiden etterpå har snåsningen etablert seg som en mye brukt kommentator på omstendighetene rundt krigen og bakgrunnen for at Russland handler som de gjør.Litteraturhuset i Trondheim har invitert Karen-Anna Eggen til samtale med Snorre Valen, redaktør i Trønderdebatt, om ulike aspekter rundt krigen i Ukraina og hvordan den berører oss alle.

«Det er nødvendig å være absolutt moderne», skrev dikteren Arthur Rimbaud programmatisk i 1873. I dag er det kanskje mer aktuelt å snu imperativet til et spørsmål: Er det nødvendig å være absolutt moderne? Over store deler av verden pågår det nå et økende opprør mot samtidsarkitekturen. Men hva med samtidsmusikken og samtidslyrikken? Beveger vi oss mot en annen måte å tenke estetikk på enn det modernister har lagt føringer for de over hundre siste åra? Nils August Andresen, ansvarlig redaktør i tidsskriftet Minerva, innledet en artikkel i fjor med et, med egne ord udiplomatisk, utsagn: "I hjertet vet alle sammen at samtidsmusikken er en fiasko". Det kulturkonservative tidsskriftet Sivilisasjonen står bak det de selv omtaler som "vår tids viktigste diktkonkurranse", hvor innsendte bidrag skal være i bunden form. Vinneren i 2021 var forfatteren Erlend Skjetne, som til vanlig skriver både bundet og ubundet.Litteraturhuset i samarbeid med Minerva har invitert Nils August Andresen, Erlend Skjetne, og komponisten og musikkforskeren Ståle Kleiberg, til å samtale om samtidsestetikken. Samtalen ledes av Jo Skårderud.