Ytringsklima

Stillhet i styrerommet, avdelingsmøtet, ledergruppen, klasserommet og rundt middagsbordet kan være en befrielse, men også en utfordring. Noen kan ha noe viktig å si og muligheten til å si det, men velger å være tause. Hvordan skal vi forstå denne tausheten?`Psykolog Per-Magnus Thompson deler sine tanker om årsaker til at folk lar være å si noe, og hvilke mottrekk vi kan prøve ut. De siste årene har psykologisk trygghet blitt et nøkkelbegrep for å nærme seg denne tematikken. Her prøver vi å utvide perspektivet og peke på andre teoretiske og praktiske innganger til at folk velger å la være å si noe, selv om de har noe på hjertet.

I sin forskning og undervisning er Ide Katrine Birkeland ekstra interessert i hva som kjennetegner god lytting. I denne samtalen snakker vi om hvordan lytting er en forutsetning for å lære av hverandre. Nøkkelen er å være nysgjerrig og stille åpne, gode spørsmål til den andre, og være konsentrert til stede når svarene kommer. Birkeland har forsket på lederes selvforståelse når det gjelder lytting, og kommet til at de ofte oppfatter seg selv som bedre lyttere enn det er grunnlag for. Trening i å lytte trengs for å bli god på dette. Det holder ikke å lese en bok eller lytte til en podkast.

Doktorgradsstipendiat Daniel Sunde-Hansen eksperimenterer med bruk av KI-agenter i kreativt arbeid. Han har gode erfaringer med å skape sine egne agenter, som utfordrer ideene hans og bidrar med friksjon. For å få dette til å fungere, har han funnet måter å motvirke den smiskende grunninnstillingen i KI. Selv om han er entusiastisk for mulighetene som ligger i aktiv bruk av KI, så ser han også at teknologien skaper utfordringer for unge mennesker i læringsfasen.

Råbra er et system for å varsle om positiv innsats på jobb. Lovisenberg diakonale sykehus har brukt dette systemet i flere år, og i denne episoden forteller kvalitetssjef Mai Brit Vegge om erfaringene de har gjort så langt. Råbra gjør det mulig å lære av konkrete hendelser hvor noen har gjort ekstra godt arbeid. Fra før har sykehussektoren rutiner for å lære av feil og avvik, men har manglet en tilsvarende metodikk for å lære av ting som går bra. Vegge gjengir konkrete råbrameldinger, og kommer med råd til andre organisasjoner som ønsker å innføre et lignende system.

Dramaturg Ingrid Weme Nilsen har skrevet en prosjektoppgave om Henrik Ibsens teaterstykke En folkefiende fra 1882. Hun har studert stykket ut fra (1) en teori om hva som kan skape normalisering av urett blant mennesker, og (2) begrepet minoritetsinnflyelse. Hovedpersoner Dr. Stockmann varsler om at vannet i byens kurbad er forgiftet og helsefarlig. I begynnelsen tror han at oppklaringen om dette vil bli godt tatt imot. Så blir han i stedet isolert og uthengt som en folkefiende. Vi diskuterer paralleller mellom Ibsens historie og moderne varslingssaker, og teaterets evne til å skape ubehag og mobilisere motstemmer.

Bergenseren Marte Ingul erkjenner at det kan være krevende å komme til orde i hennes hjemby. Her kan ytringsklimaet være preget av at du må være frempå og aktiv for å bli hørt. Vi snakker om ansvaret for å bidra inn i et uenighetsfellesskap og yte konstruktiv friksjon. Dette krever relasjonelt mot - at den enkelte tør å være tydelig og direkte, og sette relasjonen på prøve. Vi er også innom begrepet psykologisk trygghet, og hvordan det kan stenge for gode samtaler om hvordan vi snakker sammen på jobb.

Hva skjer med ytringsklimaet når mennesker ikke møtes, men snakker sammen på digitale flater? Førsteamanuensis Dominique Kost har forsket på hvilke utfordinger som oppstår når vi først og fremst møter kollegaer digitalt. Det kan være effektivt å møtes på Teams, men vi går glipp av viktig smalltalk både før og etter. Fysiske møter gir muligheter for å oppklare misforståelser og kontrollere antakelser. I denne samtalen snakker vi også om tausheten i klasserommet. Hva kan vi som er lærere gjøre for å engasjere studenter som er mer fortrolige med å ytre seg på digitale flater enn ansikt til ansikt i et klasserom?

Linn Huse-Amundsen er direktør for mennesker og organiasjon i NAV, og brenner for å skape et trygt ytringsklima på jobb. Hun bygger psykoligisk trygghet blant annet gjennom å dele historier om egne feil. Forskningen viser at hierarkier kan stå i veien for åpen dialog i organisasjoner. Juniorer kan kvie seg for å være motstemme overfor seniorer. Metoden med å snakke om egne feil og dele egen sårbarhet kan bidra til å senke terskelen for å ytre seg. Men hvordan fungerer dette i en multikulturell virkelighet, med svært ulike tradisjoner for lederskap? Det snakker vi om i denne episoden.

Denne episoden starter som en mimresamtale med den erfarne fotballtreneren Per Joar Hansen. Han var med i kullet som tok UEFA Prolisenskurs i regi av Norges Fotballforbund i 2008. Der var podkastverten en av lærerne han møtte. Det velkjente eksperimentet med den usynlige gorillaen gjorde inntrykk på Hansen, og har fulgt han i trenergjerningen. Hva er det en leder kan være blind for i egne omgivelser, siden han har fullt fokus på arbeidsoppgaver og rutiner? Hvordan vekke motstemmene i gruppa? Hansen er ikke glad i begrepet psykologisk trygghet, og snakker heller om å ha tilstrekkelig takhøyde i en gruppe.