Ytringsklima

Kathrine Aspaas har skrevet og snakket om følelser i femten år. Hun er opptatt av hva som skal til for å bygge opp emosjonell styrke. Det handler om å bli fortrolig med hva som skjer på innsiden i møte med verden. Vi kan være redde for kjenne på ubehagelige følelser som misunnelse og skam. Når vi snakker om slike følelser, forstår vi at andre også kan ha det slik. Vi er ikke alene. I denne samtalen kobler vi også inn Sokrates og mottoet hans "Kjenn deg selv". Det handler ikke om å bli klar over hva som er unikt og spesielt ved akkurat meg. Tvert imot går det å bli kjent med seg selv ut på å få øynene opp for det vi har felles, det som gjør at vi alle sammen er mennesker.

Psykologisk trygghet i et team er noe annet enn å ha det hyggelig sammen, sier Benedicte Fjellanger i Team Agile. Det handler om å være skjerpet på (1) hvem teamer er til for og (2) hvordan man kan utvikle seg i takt med målgruppen. Da trengs det søkelys på prestasjoner, mål og leveranser. Dette kan true hyggen i teamet, men gevinsten er at det skaper grunnlag for modning og positiv utvikling. Teamleder kan bidra til den psykologisk tryggheten ved å fortelle om egne feil. Når lederen deler egne vonde historier, senkes terskelen for å være sårbar i teamet.

Advokat Jan Fougner mener vi er inne i en ny fase i arbeidslivet. Vi kan ikke snakke oss ut av alle konflikter. Noen ganger må vi erkjenne at situasjonen er så fastlåst at enkelte personer aldri burde jobbe sammen mer. Arbeidsforhold må opphøre. I dag ser vi en tsunami av klager og frustrasjon, gjerne rettet mot ledere. Arbeidsmiljøloven fastslår at et varsel utløser en aktivitetsplikt. Organisasjonen må undersøke grunnlaget for varselet. En standard måte å innfri denne plikten på, er å bestille en grundig faktaundersøkelse fra et advokatkontor. Slike prosesser er egnet til å forverre arbeidsmiljøet. Det kan også oppstå interessekonflikt. Det er i advokatenes interesse å forlenge og utvide prosessen, mens kundens interesse kan være å lukke den. Fougners råd er å henvende seg til advokater som allerede har mye å gjøre, og som dermed ikke er avhengige av inntektene fra en omfattende granskning.

Psykolog Jon Magnus Frostad Haakonsen jobber med en doktorgrad om betydningen av å validere følelser på jobb. I denn episoden forklarer han hva det innebærer å validere, og hvordan det skiller seg fra å anerkjenne eller godta den andres følelser. En leder som validerer en medarbeiders følelser kan godt mene at den andre reagerer urimelig sterkt på en hendelse på jobb. Samtalen dem imellom kan likevel starte med at lederen validerer eller gyldiggjør følelsen. "Jeg forstår at du er misunnelig på Geir som fikk oppdraget i stedet for deg". Når validering forsømmes, går en glipp av et mulig konstruktivt startpunkt for en samtale om veien videre.

I denne episoden snakker vi om det kjente psykologiske eksperimentet med den usynlige gorillaen, lansert av Daniel Simons og Christopher Chabris mot slutten av forrige århundre. Hiba Khan forteller hva eksperimentet går ut på, og hvordan hun har laget sin egen vri på det. Hun spiller det ut fysisk i rommet, med ekte basketballer og en person (gjerne en leder) som kler seg ut i gorillakostyme. Denne modige varianten skaper grunnlag for å reflektere over hvordan egne rutiner og vaner kan gjøre oss blinde for viktige hendelser som skjer rett foran øynene våre. Vi snakker om hvilke lærdommer som kan trekkes av at vi kan være blinde for gorillaen, og i tillegg blinde for at vi er blinde for den.

Hvordan kan vi skape møteplasser hvor folk kjenner seg inkluderte, velkomne og trygge, og bidrar med perspektivene sine? Espen Kvark Kvernbergh er en erfaren prosessleder og fasilitator. I denne episoden forteller han om hvordan møter kan innrammes gjennom innsjekk og utsjekk. Det hele starter med at alle sjekker inn og aktiviseres, gjennom en kort øvelse som kan være både verbal og fysisk. Retningen og hensikten med møtet etableres. Så kan det avrundes med en utsjekk, med en invitasjon til å dele ideer og læring folk tar med seg videre. Metoden med innsjekk og utsjekk kan være nyttig for ledere, forelesere, fasilitatorer og andre som trenger å innramme en felles aktivitet mellom mennesker.

Et godt ytringsklima kan forebygge vonde og betente varslingssaker. Når disse sakene likevel inntreffer, kreves det klokskap for å håndtere dem. I dag er det (1) lav terskel for at en melding om konflikt på jobb får status av å være et varsel og (2) vanlig å følge opp varselet med en grundig faktaundersøkelse. I denne episoden forteller forretningsadvokat Lill Egeland at prosessen med å grave seg til bunns i konflikten ofte kan skape en eskalering. Situasjonen kan fort bli verre, både for varsleren, den som er gjenstand for varselet og for arbeidsmiljøet. Derfor foreslår hun enklere og mindre omfattende prosesser for å finne ut av hva varselet handler om, og for å stake ut veien videre.

Hvordan skape rom for temperamentsfulle meldinger på jobb? Dario Mariani Mardal har lang erfaring som leder innen den kommunale helsesektoren. I lederskapet sitt er han opptatt av å skape et ytringsklima hvor medarbeidere kan si hva de mener, også når de er sinte og irriterte. Han kommer opprinnelig fra Italia, og er vant til mer temperament i meningsutvekslinger enn det som er normalen her i landet. Vi snakker om hvordan følelser og temperament i kontrollerte former kan berike samtaler på jobb.

Faglærer Ruth Kvisterø Moe ved Fagskolen Oslo underviser elektromontører i hva som kjennetegner et godt ytringsklima. Hun har tatt faget Ytringsklima og ledelse på BI, og formidler kunnskapen derfra til montørene. De kan daglig stå i kritiske situasjoner hvor det er avgjørende å bruke stemmen sin til å si fra når noe er i ferd med å gå galt. Vil de mer erfarne elektromontørene høre på hva yngre har å si? Hvor høy eller lav er terskelen er for å be om hjelp når du er ny i en elektrobedrift? Hvordan står det til med den psykologiske tryggheten i elektrobedriftene?