Ytringsklima

Psykolog Jon Magnus Frostad Haakonsen jobber med en doktorgrad om betydningen av å validere følelser på jobb. I denn episoden forklarer han hva det innebærer å validere, og hvordan det skiller seg fra å anerkjenne eller godta den andres følelser. En leder som validerer en medarbeiders følelser kan godt mene at den andre reagerer urimelig sterkt på en hendelse på jobb. Samtalen dem imellom kan likevel starte med at lederen validerer eller gyldiggjør følelsen. "Jeg forstår at du er misunnelig på Geir som fikk oppdraget i stedet for deg". Når validering forsømmes, går en glipp av et mulig konstruktivt startpunkt for en samtale om veien videre.

I denne episoden snakker vi om det kjente psykologiske eksperimentet med den usynlige gorillaen, lansert av Daniel Simons og Christopher Chabris mot slutten av forrige århundre. Hiba Khan forteller hva eksperimentet går ut på, og hvordan hun har laget sin egen vri på det. Hun spiller det ut fysisk i rommet, med ekte basketballer og en person (gjerne en leder) som kler seg ut i gorillakostyme. Denne modige varianten skaper grunnlag for å reflektere over hvordan egne rutiner og vaner kan gjøre oss blinde for viktige hendelser som skjer rett foran øynene våre. Vi snakker om hvilke lærdommer som kan trekkes av at vi kan være blinde for gorillaen, og i tillegg blinde for at vi er blinde for den.

Hvordan kan vi skape møteplasser hvor folk kjenner seg inkluderte, velkomne og trygge, og bidrar med perspektivene sine? Espen Kvark Kvernbergh er en erfaren prosessleder og fasilitator. I denne episoden forteller han om hvordan møter kan innrammes gjennom innsjekk og utsjekk. Det hele starter med at alle sjekker inn og aktiviseres, gjennom en kort øvelse som kan være både verbal og fysisk. Retningen og hensikten med møtet etableres. Så kan det avrundes med en utsjekk, med en invitasjon til å dele ideer og læring folk tar med seg videre. Metoden med innsjekk og utsjekk kan være nyttig for ledere, forelesere, fasilitatorer og andre som trenger å innramme en felles aktivitet mellom mennesker.

Et godt ytringsklima kan forebygge vonde og betente varslingssaker. Når disse sakene likevel inntreffer, kreves det klokskap for å håndtere dem. I dag er det (1) lav terskel for at en melding om konflikt på jobb får status av å være et varsel og (2) vanlig å følge opp varselet med en grundig faktaundersøkelse. I denne episoden forteller forretningsadvokat Lill Egeland at prosessen med å grave seg til bunns i konflikten ofte kan skape en eskalering. Situasjonen kan fort bli verre, både for varsleren, den som er gjenstand for varselet og for arbeidsmiljøet. Derfor foreslår hun enklere og mindre omfattende prosesser for å finne ut av hva varselet handler om, og for å stake ut veien videre.

Hvordan skape rom for temperamentsfulle meldinger på jobb? Dario Mariani Mardal har lang erfaring som leder innen den kommunale helsesektoren. I lederskapet sitt er han opptatt av å skape et ytringsklima hvor medarbeidere kan si hva de mener, også når de er sinte og irriterte. Han kommer opprinnelig fra Italia, og er vant til mer temperament i meningsutvekslinger enn det som er normalen her i landet. Vi snakker om hvordan følelser og temperament i kontrollerte former kan berike samtaler på jobb.

Faglærer Ruth Kvisterø Moe ved Fagskolen Oslo underviser elektromontører i hva som kjennetegner et godt ytringsklima. Hun har tatt faget Ytringsklima og ledelse på BI, og formidler kunnskapen derfra til montørene. De kan daglig stå i kritiske situasjoner hvor det er avgjørende å bruke stemmen sin til å si fra når noe er i ferd med å gå galt. Vil de mer erfarne elektromontørene høre på hva yngre har å si? Hvor høy eller lav er terskelen er for å be om hjelp når du er ny i en elektrobedrift? Hvordan står det til med den psykologiske tryggheten i elektrobedriftene?

Hvordan balansere psykologisk trygghet med høye krav til kvalitet i prestasjoner? Dette reflekterer vi over i denne episoden. Gjesten Bård Fyhn forsker og underviser i ledelse ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Han har skrevet en doktorgradsavhandling om psykologisk trygghet. Hva var det som vakte nysgjerrigheten hans for dette temaet? Hva ønsket han å finne ut mer om? Hva fant han ut? Hvilke overraskelser dukket opp underveis? Her får vi en skildring av den spennende læringsreisen som Fyhn har vært gjennom. Så spekulerer vi også i hvordan psykologisk trygghet kan forenes med høye kvalitetskrav og uro i forkant av prestasjoner.

Hva kjennetegner gode komplimenter og anerkjennende ytringer? Det snakker jeg med coach og lederutvikler Laila Stange om. Hun forteller om sine egne tre i'er. Hva er det ved personen som er interessant, inspirerende og imponerende? Dette kan vi tolke som en retningsgiver for det Arne Carlsen kaller det anerkjennende blikket. Med Laila sine tre i'er får vi noen konkrete føringer for blikket. De kan også hjelpe oss til å etterleve Esa Saarinen sin idé om å se etter noe godt i alle, også dem som irriterer oss. Vi rekker også å snakke om aktiv lytting og hvordan vi kan øve oss opp til å bedre til å være konsentrert om det den andre har å si.

Friksjon kan være smertefullt, men er nødvendig for at ideer og forslag utsettes til tilstrekkelig motstand før de virkeliggjøres. Psykolog Henning Bang har lang erfaring med å hjelpe ledergrupper med å fungere godt sammen. Dette innebærer også å hjelpe dem til å finne det rette friksjonsnivået, og til å komme tilbake på et konstruktivt spor etter en friksjonsfylt prosess. Bang er frekt nok skeptisk til podkastvertens begrep om "vennlig friksjon". Han mener at det kan bli for tamt om det alltid skal være vennlighet i friksjonen. Kanskje det? Vi er i hvert fall enige om at det er en god ting å ville hverandre vel.