Tid til å være ung

Benedicte var 13 år da pappaen hennes begynte å endre seg og ble en helt annen person. Han som hadde vært så tilstedeværende og omsorgsfull, ble uforutsigbar og mer sint. Det kunne virke som om han var mer opptatt av seg selv enn de rundt seg. Det tok lang tid før familien fikk vite at pappaen hadde demens. Benedicte forteller om hvordan det i mange år opplevdes å ikke ha en forklaring på hvorfor pappaen forandret seg og hvordan det var å få vite at han hadde en demenssykdom.Trenger du å snakke med noen etter å ha hørt på denne episoden?Demenslinjen: 23 12 00 40.Mental helses hjelpetelefon: 116 123.Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111.Unge likepersoner i Nasjonalforeningen for folkehelsen: www.nasjonalforeningen.no/ung-parorende/Landsdekkende tilbud for barn og unge som har en forelder med demens: www.tidtilåværeung.no. Produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, på oppdrag fra Helsedirektoratet som en del av pårørendetiltakene i regjeringens Demensplan.

Victoria 10 år da den omsorgsfulle pappaen som hadde vært så aktiv både på jobb og hjemme, ble mer passiv, glemte mer og viste stadig mindre interesse for livene til de rundt seg. Victoria forteller om hvordan det var å være ungdom og samtidig pårørende til en pappa som var syk, og hvordan opplevelsen av å ikke strekke til kan gi dårlig samvittighet.Trenger du å snakke med noen etter å ha hørt på denne episoden?Demenslinjen: 23 12 00 40.Mental helses hjelpetelefon: 116 123.Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111.Unge likepersoner i Nasjonalforeningen for folkehelsen: www.nasjonalforeningen.no/ung-parorende/Landsdekkende tilbud for barn og unge som har en forelder med demens: www.tidtilåværeung.no. Produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, på oppdrag fra Helsedirektoratet som en del av pårørendetiltakene i regjeringens Demensplan.

Kjetil var 13 år da pappaen hans som alltid hadde vært så organisert og presis, begynte å glemme stadig mer. Han visste plutselig ikke hvor han hadde lagt fra seg ting eller kom alt for tidlig til avtaler. Det tok flere år før pappaen fikk demensdiagnosen, og lenge levde Kjetil med en bekymring og usikkerhet for hva som feilte pappaen. Kjetil forteller om hvordan han opplevde å ha en pappa som var annerledes uten at han visste hvorfor, og hvordan dette har preget hans ungdomstid.Trenger du å snakke med noen etter å ha hørt på denne episoden?Demenslinjen: 23 12 00 40.Mental helses hjelpetelefon: 116 123.Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111.Unge likepersoner i Nasjonalforeningen for folkehelsen: www.nasjonalforeningen.no/ung-parorende/Landsdekkende tilbud for barn og unge som har en forelder med demens: www.tidtilåværeung.no. Produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, på oppdrag fra Helsedirektoratet som en del av pårørendetiltakene i regjeringens Demensplan.

Marita var 19 år da familien begynte å merke at moren forandret seg. Hun glemte ting som hun før hadde husket, middagene gikk fra hjemmelaget mat til ferdigpizza. Hun som hadde vært så engasjert og aktiv, ble mer passiv og det kunne virke lite interessert i ting hun før brydde seg om. Marita forteller at hun forsøkte å finne naturlige forklaringer på det som skjedde. Moren var jo så ung, det kunne da ikke være demens? Marita forteller om hvordan det var for henne å oppleve at moren fikk en demenssykdom, og hvordan det preget familien.Trenger du å snakke med noen etter å ha hørt på denne episoden?Demenslinjen: 23 12 00 40.Mental helses hjelpetelefon: 116 123.Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111.Unge likepersoner i Nasjonalforeningen for folkehelsen: www.nasjonalforeningen.no/ung-parorende/Landsdekkende tilbud for barn og unge som har en forelder med demens: www.tidtilåværeung.no. Produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, på oppdrag fra Helsedirektoratet som en del av pårørendetiltakene i regjeringens Demensplan.

Celine var 10 og Emilia 7 år da familien opplevde at pappa gradvis endret personlighet. Som barn ble det stadig mer vanskelig å forstå pappaens reaksjoner på ulike hendelser. Det tok noen år før de fikk vite at demens var forklaringen på hvorfor han forandret seg. I denne episoden forteller de om sine opplevelser med å vokse opp med en pappa med demens og hvordan det har påvirket deres forhold som søstre.Trenger du å snakke med noen etter å ha hørt på denne episoden?Demenslinjen: 23 12 00 40.Mental helses hjelpetelefon: 116 123.Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111.Unge likepersoner i Nasjonalforeningen for folkehelsen: www.nasjonalforeningen.no/ung-parorende/Landsdekkende tilbud for barn og unge som har en forelder med demens: www.tidtilåværeung.no. Produsert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, på oppdrag fra Helsedirektoratet som en del av pårørendetiltakene i regjeringens Demensplan.

Trailer for Aldring og helses nye podcast Tid til å være ung hvor sykepleier Celine Haaland Johansen snakker med unge mennesker som har en mor eller far som har fått en demensdiagnose.