Teknologi og mennesker

Hva skjer de første timene etter at alarmen går? Hvem tar avgjørelsene når systemene går i svart, og hva gjør du når ingen vet omfanget av skaden?Lørenskog kommune ble rammet av et av de mest omtalte cyberangrepene mot en norsk kommune de siste månedene. I denne episoden møter vi menneskene som sto midt i det. Vi går tett på det som faktisk skjedde. Krisekommunikasjon under press. Teknisk opprydding mens kommunen fortsatt måtte levere tjenester til innbyggerne. Og spørsmålet alle kommuner bør stille seg: er vi forberedt nok?Trusselaktørene opererer i dag som profesjonelle, kommersielle organisasjoner. Ingen norsk virksomhet er for liten eller for stor til å bli et mål. Lørenskog lærte det på den harde måten. Nå deler de hva de lærte.Ukens gjester er Ragnar Christoffersen, kommunedirektør, Lørenskog kommune, Kristin Klokkervold, kommunikasjonssjef, Lørenskog kommune, og Jens Dale Røttereng, Cyber Security Incident Handler fra Atea. Programleder er Christian Brosstad, Atea. 

Hva skjer når AI blir så kraftig at utviklerne ikke tør å gi den til allmennheten?I april i år skjedde nettopp det. Anthropic lanserte en modell så potent at den ikke ble lansert. I starten var det kun tolv selskaper globalt som fikk tilgang, deriblant ukens gjest fra Palo Alto Networks. Et par måneder senere lanserte Anthropic Claude Fable 5, som er identisk med Mythos under panseret. Den eneste forskjellen er sikkerhetsfiltre. Men den ble stengt av myndighetene etter bare to dager. I denne episoden tar vi deg med på innsiden. Hva oppdaget ekspertene da de slapp modellen løs på egne systemer? Hvorfor skremmer denne teknologien både IT-topper og Det hvite hus? Og hva betyr det for norske ledere når fremtidens digitale angrep skjer i maskinhastighet?Ukens gjester er Ulf Rasmussen, teknisk leder i Palo Alto Networks, og Kato Kristiansen, IT-sikkerhetssjef i Atea. Programleder er Christian Brosstad, Atea.Sentralt i episoden:Claude Mythos: Hva er det, og hvorfor finner den sårbarheter som har vært usynlige for mennesker i tiår?Det nye trusselbildet: Hvorfor tradisjonell patching og månedlige oppdateringer ikke lenger er nok når AI jobber i maskinhastighet.Silo-fellen: Slik utnytter angripere fragmenterte sikkerhetsverktøy, og hvorfor plattformisering er nødvendig for å overleve.Lederens sjekkliste: Tre konkrete tiltak for å sikre virksomheten mot AI-drevne trusler.

Det er tre spørsmål som driver årets CIO Analytics-rapport: Hva gjør virksomheter som lykkes? Hvordan skaper man reell verdi med AI? Og hvordan møter man et trusselbilde som bare blir mer krevende?Årets IT-rapport bygger på svar fra nærmere 1500 IT-ledere og beslutningstakere i Nord-Europa. Rapporten viser at forventningene til IT-lederen ikke bare har økt, de har endret karakter. Strategisk tenkning veier tyngre enn noensinne. Helhetsforståelse topper listen over hva som kjennetegner en god IT-leder. Rollen har beveget seg langt fra det tekniske.I dette opptaket fra lanseringen diskuterer vi hva det betyr i praksis, og om rollen har blitt umulig å fylle. Vi snakker også om AI-adopsjonen som skjøt fart uten at verdiskapingen fulgte etter. Flertallet måler heller ikke effekten av det de investerer i. Hva med sikkerhet? Tre av fire øver ikke regelmessig på beredskapsplanene. Dette skjer i en tid der sikkerhet er det aller viktigste fokusområdet.Gjester er Mali Hole Skogen, teknologi- og bærekraftsdirektør i TEK Norge, Siri Riis Borhaug, Country Manager i IBM Norge, og Ole Petter Saxrud, adm. direktør i Atea. Programleder er Christian Brosstad, Atea. Hele rapporten finner du på https://www.atea.no/cio/NB: Dette er et opptak fra lanseringen av CIO Analytics 16. juni 2026. Lyden er bearbeidet med kunstig intelligens for å gi deg en bedre lytteropplevelse.

AI skriver koden, kjører testene, retter feilene og godkjenner resultatet. «Vibe coding» og autonome AI-agenter snur nå utviklingsarbeidet på hodet. Det går raskere og terskelen for å bygge blir lavere. Da melder spørsmålet seg om hva et utviklingsteam skal være fremover. I denne episoden ser vi på hvordan AI endrer disse teamene og produktiviteten i norske virksomheter. Dette lærer du:Viktige begreper: hva «vibe coding» og agentisk koding er, og hva det betyr for arbeidsflyten i teamene.Kultur slår teknologi: Psykologisk trygghet og åpen dialog skiller de vinnende teamene fra resten.Faren for kognitiv latskap: AI-verktøyene kan skape blindsoner når det genererte resultatet ser så bra ut.Fremtiden for juniorutviklere: Maskinene overtar flere rutineoppgaver, og behovet for systemforståelse blir da viktigere.Ledelsens ansvar: Ledergruppen må selv ta i bruk verktøyene og legge til rette for eksperimentering i organisasjonen.Ukens gjester er Nils Brede Moe, sjefsforsker ved SINTEF. Han følger norske AI-utviklingsteam tett og deler konkrete forskningsfunn om læring og arbeidsprosesser. Vår andre gjest er Petter Moe, CTO i Atea. Han deler praktiske erfaringer om hvordan verktøyene implementeres og skaper verdi. Programleder er Christian Brosstad, Atea. Liker du episoden?Gi oss gjerne noen stjerner i din podkast-app. Del episoden med en kollega som trenger litt faglig påfyll.

Ved inngangen til året, spådde alle at 2026 skulle bli det store året for AI-agenter. Et halvt år senere ser bildet helt annerledes ut enn forventet, og samtidig ser det helt likt ut.I denne episoden gir vi deg en bred gjennomgang av hvor agentisk AI faktisk står akkurat nå. Vi ser også på hva de som har lykkes har gjort, og hva du kan gjøre for å unngå å feile. Vi er også innom: Hva er egentlig en AI-agent, og hva skiller agentisk AI fra andre AI-løsninger?Hva har endret seg de siste fem månedene?Hvorfor lykkes altfor få med AI-investeringene sine? Hvordan måler vi reell verdi?Hvilke sikkerhetsrisikoer dukker opp når agenter går i produksjon? Vi er innom Non-human-identiteter, prompt injection og skygge-agenterHvordan endrer lederrollen seg når ansatte vil delegere mest mulig til AI?Tips til konkrete steg for norske virksomheter som vil utnytte potensialet med AI-agenter Hva tror vi på fremover? Hvor beveger agentisk AI seg? Gjester er Anne Line Stampe, fagansvarlig 365 AI i DNB, og Christoffer Besler Hansen, Head of AI Workplace i Atea. Programleder er Christian Brosstad. 

Norsk skole står midt i et teknologisk skifte, samtidig som vi kjemper med helt grunnleggende spørsmål: Hva skal barna våre lære, hvordan skaper vi mestring, og hvordan bygger vi et inkluderende fellesskap?Vi har investert tungt i digitale enheter, plattformer og systemer. Noen steder har det gitt bedre flyt, mer tilpasning og mer læring. Andre steder har det skapt støy, usikkerhet og nye forskjeller. Og nå kommer AI inn fra siden - rett inn i elevenes hverdag og lærernes arbeidsflyt. Klarer vi å sette tydelige rammer for trygghet, personvern og kvalitet, og samtidig bruke mulighetene teknologien kan bidra med på en klok måte?Ukens gjester er Brynhild Farbrot, direktør for oppvekst i Bærum kommune, Mathilde Tybring-Gjedde, leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget (H), og Elisabeth Palmgren, leder for skole i Atea. Programleder er Christian Brosstad, Atea.

Fra phishing til automatiserte angrep: hva er egentlig nytt, og hva er støy?Det har aldri vært enklere å gjennomføre et sofistikert cyberangrep. Kunstig intelligens gjør det mulig å skrive mer troverdige phishing-meldinger, avdekke sårbarheter raskere og automatisere angrep som tidligere krevde betydelig ekspertise. Samtidig brukes den samme teknologien til å oppdage trusler tidligere og bygge sterkere forsvar.I denne episoden spør vi hva som faktisk endrer seg, og hva norske virksomheter bør gjøre med det nå. Gjestene er Kato Kristiansen, IT-sikkerhetssjef i Atea, og André Lambertsen, løsningsarkitekt i Cisco. Programleder er Christian Brosstad.Vi ser også nærmere på en av de mest omtalte lanseringene i tech-verden de siste ukene: AI-modellen Claude Mythos. Det er en ny AI-modell som ifølge Anthropic selv er «langt foran alle andre AI-modeller» på cybersikkerhet, og derfor tør de ikke å lansere den. Men den er gjort tilgjengelig for en rekke teknologiselskaper gjennom «Project Glasswing». Målet er å bruke Mythos til å tette sikkerhetshull før noen rekker å utnytte dem.

Norge er i verdenstoppen på digitalisering, men Riksrevisjonen slår fast at sammenhengende tjenester svikter. I denne episoden utforsker vi hvorfor sektorsiloer og finansieringsmodeller hindrer en sømløs hverdag for innbyggerne. Vi diskuterer kritiske funn fra Riksrevisjonen og den nye digitaliseringsstrategien (2024–2030) sammen med to av Norges tyngste eksperter på forvaltningsutvikling: Hans Christian Holte, rådgiver i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og tidligere direktør i NAV og Skatteetaten, og Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. Dette lærer du om i episoden:Investeringsparadokset: Hvorfor etater nedprioriterer fellesprosjekter når gevinsten havner hos andre. Sektorsiloer vs. brukerbehov: Hvordan «sektorprinsippet» skaper tekniske barrierer for syke barn, arbeidssøkere og frivillige organisasjoner. Juridiske hindringer: Er GDPR og personvern et reelt hinder eller et skjold for å slippe samhandling? Løsninger fra finansnæringen: Kan suksessen med DSOP (Digital Samhandling Offentlig Privat) kopieres til helse og sosial?Fremtidens forvaltning: Trenger Digdir instruksjonsmyndighet for å tvinge gjennom sammenhengende tjenester? Hør hvorfor ekspertene mener rammene, ikke teknologien, er det største problemet for et digitalt Norge i 2030.Programleder er Christian Brosstad, Atea.

I 2026 har vi fått et tydeligere bilde av hvordan teknologi, sikkerhet, beredskap og verdiskaping henger sammen. Når teknologi og ressurser blir strategisk viktig, blir også beslutningene større og behovet for samarbeid sterkere.I denne episoden går vi inn i Teknologirådets teknotrender for Stortinget og oversetter dem til praktiske spørsmål for ledere og virksomheter. Vi spør blant annet hva disse trendene betyr for konkurransekraft og handlingsrom i året som kommer. I tillegg ser vi på rapportens «boblere», som kan treffe raskt og endre prioriteringene i 2026.Ukens gjester er Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, og Ingvild Strand von Krogh, leder for teknologipolitikk i Abelia.Programleder er Christian Brosstad, Atea.