Takk og lov – med Anine Kierulf

Hvordan skal vi som elsket Amerika, eventuelt bare elsker fotball (eller av andre grunner faktisk må reise dit) forholde oss til skrekkhistoriene om uheldige turisters innreiseproblemer i USA? Hva er egentlig status for de nye visumkravene som er på trappene? Når trer de i kraft, hvor mange personopplysninger samler de inn om oss og hvordan kan vi vite om opplysningene bare brukes til sitt sikkerhetsbevarende formål? Er det egentlig så stor forskjell på måten staten behandler - og kontrolleres i sin behandling av - persondata i Europa og USA? Hvilke effekter har ny praksis og nye krav for andre deler av det menneskelige liv - som vår frie kommunikasjon med hverandre her hjemme? Anine, som både elsker Amerika og fotball spør, Datatilsynets strålende seksjonssjef Tobias Judin svarer - på ett hjul i svingen. Takk&lov! 

Er populismen et svar på for mye rettsliggjøring? At demokratiet tar igjen på jussen, liksom? Eller viser tiden vi lever i tvert om at også demokratisk valgte ledere kan hindre folkelig makt gjennom å fjerne rettslige garantier som ytrings- og forsamlingsfrihet? Bør vi kanskje vurdere noen andre styreformer? Hva er egentlig sammenhengene - og motsetningene - mellom rettsstat og demokrati? Og hvem passer på rettsstatlige demokratier, annet enn (stadig færre) nasjonalstater og (stadig utskjelte) overnasjonale domstoler? Anine spør, fotograf, UiB-professor og nestleder i Veneziakommisjonen Eirik Holmøyvik fremkaller svar og forvandler svart-hvite negativer til fargerike eksempler. Takk&lov!

Klima er blitt en menneskerettighet, men hvordan håndhever domstolene den? Hvilket politisk handlingsrom har de folkevalgte, og hva er domstolenes rolle? Er det innholdet i rettigheten som fremdeles trenger avklaring, eller er det viktigere nå å gruble på hva slags saksbehandling som kreves for at beslutningsprosesser som påvirker klima skal være rettmessige? Hvilken betydning har i tilfellet det for staten Norge? Stipendiat Ane Sydnes Egeland tegner og forklarer både om klimatrusler og prosessrisiko. Takk&lov!

Toll er viktig, ikke bare for amerikanske presidenter. Frihandel og åpne grenser er jo en slags bærebjelke i velferdsstaten, men noen må passe på jussen også i grenseland. Særlig når man har verdens nest lengste kystlinje. Og varer for 2 900 milliarder kroner som årlig passerer grensene. Tolletaten håndhever en drøss med lover og regler, også for 20 andre myndigheter – fra Mattilsynet og direktoratet for medisinske produkter, til UD og Skatteetaten. Hvordan forholder Tolletaten seg til balansegangen mellom frihandel og kontroll? Anine har spørsmål, fagdirektør Mathias Fredici Kristensen i Tolletatens internasjonale avdeling har svar. Takk&lov!

Våren 2026 er det hovedoppgjør, der partene i arbeidslivet forhandler om både lønnstillegg og endringer i tariffavtalene. Hvordan foregår et kollektivt arbeidsoppgjør i praksis – og hvilken rolle spiller riksmekleren (og langbordet hans) når frontene er steile og konflikter truer? Hva skjer egentlig der, på nattestid, i vårens vakreste, mest intense og antagelig mest kaffekonsumerende eventyr? Hvor lenge kan man gå uten søvn? Og - ikke minst - har riksmekleren fri resten av året? Anine, som aldri har tatt frontfaget, har mange spørsmål, men opplever at alt løser seg straks riksmekler Mats Ruland befinner seg i studio. Takk&lov! 

Folkeretten, eller "den regelbaserte verdensorden" på fint, blir stadig utfordret. Realpolitiske interessesfærer og makt som rett er ikke noe nytt, men får nye omdreininger til folkerettens fortrengsel nærmest daglig, kan det virke som. Er ryktene om folkerettens død likevel litt overdrevne? Norge er et lite land i verden, og har ikke så mye bøllemakt. Noe av vår utenrikspolitiske kapital er fastholdelse av folkeretten, også når det er venna våre som bryter den. Holder det å insistere på folkeretten i 2026, eller må vi kommunisere på nye måter? Anine spør, statssekretær i UD Andreas Motzfeldt Kravik svarer. Takk&lov!

How did our climate come to be protected by human rights? What is the role of courts in a field so riddled with political disagreement and popular discontent? Is climate litigation an undemocratic judicialization of politics? Or simply judicial review as usual? One thing seems clear: It is certainly not oil on water... Robert Spano, former president of the European Court of Human Rights, now partner at Gibson Dunn, and Adele Matheson Mestad, former director of the Norwegian Institution of Human Rights (NIM), now partner at BAHR answer these, and a number of other legal questions Anine finds mind-bogglingly difficult. Praise the Law! 

Er det forbudt å være hensynsløs? Som oftest ikke, heldigvis. Men: Etter straffeloven § 266 kan du straffes hvis du ved "skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred". Det skal etter rettspraksis litt til, adferden må gå "markert ut over slike ubehageligheter som alminnelig menneskelig samkvem regelmessig kan føre med seg". Men ordlyden kan likevel ramme ganske så mye! Derfor er det fint at Høyesterett i to nylige dommer har sagt litt mer om hva bestemmelsen egentlig omfatter - og ikke. For det er ting som tyder på at denne "sjikanebestemmelsen" kan bli mer aktuell fremover, ettersom dette Internettet åpenbart er kommet for å bli. I denne episoden forklarer Anine bakgrunnen for § 266 og analyserer de to dommene. Og tenker litt høyt om noen av de rettslige spørsmålene som fremdeles gjenstår om straffebud som regulerer ytringer. HR-2025-1726-A (dømt advokat)HR-2025-2108-A (barn vitne til vold)Rt. 1952 s. 989 (telefonsjikane) 

I 2025 fastlo Høyesterett at politiet ikke kan kreve utlevert leserdata fra aviser. Med den saken er nok en byggekloss i pressens ytringsfrihetsvern klargjort, tidligere klosser gjelder pressens kildevern og vern om upublisert materiale. Medienes ytringsvern er sterkt, ikke av hensyn til det enkelte presseorgan, men av hensyn til oss alle: Det er jo oss mediene forvalter ytringsfriheten sin på vegne av. Hvordan har den rettslige ytringsfrihetsbeskyttelsen av media utviklet seg de siste 25 årene - og hvorfor har den det? (Hint: Ikke Grunnloven § 100). Hva gjenstår? Anine snakker med Schjødtpartner Halvard Helle, som i tillegg til å være mediesakfører har reflektert mye over utviklingen underveis. Takk&lov!