Takk og lov – med Anine Kierulf

Utgangspunktet i forvaltningen er offentlighet, og informasjonsflyt til borgernes beste. Både personvern og andre hensyn kan imidlertid gjøre at det ikke er alt skolen, plan- og bygningsetaten, barnevernet, NAV eller politiet kan dele. Hvordan er forvaltningens taushetsplikt regulert? Er den lik overalt? Hvordan skal den avbalanseres mot den informasjonsfriheten vi har etter Grunnloven og EMK? Hva er konsekvensen hvis forvaltningen bommer på disse reglene? Anine spør, kommuneadvokat Camilla Selman og tingrettsdommer Jon Efjestad svarer. Takk&lov! 

Er deporteringsprosessen mot den palestinske Columbia-studenten Mahmoud Khalil en sak om utlendingsrett eller ytringsfrihet? Også denne jusen kan politiseres, skal man tro sosiale medier - men svaret er: Begge deler. Anine tar noen prøvende dykkertak ned i en jus hun ikke har studert på 25 år, og prøver å forklare noen av de rettslige spørsmålene saken reiser. Hvorfor? Fordi deporteringen potensielt kan ha betydelige konsekvenser også for andre saker - også for norske borgere som studerer, forsker eller bare reiser til USA. 

Den optimistiske opplysningstid kunne jo ikke strekke seg inn i himmelen, og nå truer formørkelsen hver dag, virker det som. Hvilke former kommer den i? Henger jussen med i trusselbildets utvikling fra hemmelige agenter og brune konvolutter til cyber og droner og weapons of mass destraction? Hvordan finner vi balansepunktet mellom årvåken beredskap og angiversk frykt? Anine spør bekymret, tankevekkende Thommessenpartner Hedvig Moe med fartstid fra både PST, Økokrim OG eplehagen Ullensvang svarer fattet likevel. Takk&lov! 

Det er lenge siden vi hadde en justisminister som har sittet på så mange sider av rettsstatens bord som Astri Aas-Hansen. Og hun deler villig vekk av sine refleksjoner med Anine - om sitt justisdepartementale opprykk, om advokat- og dommerrollen, om den uvirkelig rare tiden vi lever i, om totalforsvaret og beredskapen vi trenger før krig, i krise, om å forberede freden, om evaluering av hemmelige tjenesters tilrettelagte innhenting, om minstestraffer for voldtekt som kan være forståelig begrunnet, men også få andre utslag enn de var ment å ha, om klassespørsmål og berøringsangst i møte med hovedstadskriminalitet, om rusreform, om en samtykkelov rett rundt hjørnet - og, ikke minst: Om tant&fjas i Lovavdelingen. Takk&lov! 

Ikke all flyktningrett utløser like mye sympati, få går i fakkeltog for skatteflyktningene til Sveits. Men når mer enn halvparten av Norges 400 rikeste formuer styres fra utlandet skaper det faktisk en god del dilemmaer - både på person- og samfunnsplan. Hvilke er det, hva kan vi gjøre med dem - og hva skal til for å snu flyktningstrømmen? Anine har fått med seg den høyt skattede Wiersholmpartner Bettina Banoun, som har grublet og forsket på norsk skattepolitikk siden forrige gang Jens Stoltenberg var finansminister og ført en rekke skattesaker både i inn- og utland. Takk&lov! 

Det er flere sesonger siden Takk&lov lærte at prosedyre er et fag i seg selv. Doktorgraden i faget er prosedyre for Høyesterett. Hva skal til for å få opprykk til møterett der? Schjødtpartner og Anines følgesvenn som advokatfullmektig, dommerfullmektig, stipendiat OG prosedyrekonkurranseveileder, Thomas Horn, er nå for prosessor i rettsvitensakførsel å regne. Etter selv å ha avlagt prøvesak i plenum, har han veiledet ikke mindre enn 16 prøveadvokater til topps. Så her er vi et helt kor som sier: Takk&lov for Thomas! 

Første og andre statsmakt lover stadig at det er Vanlige Folks tur. Her i den tredje statsmakt tar vi slikt på alvor! Her har Vanlige Folk a.k.a. «lekfolk», eller altså meddommere, vært i flertall så lenge vi kan huske. Hva er en meddommer, hvorfor har vi Vanlige Folk i rettspleien, og hvordan jobber fagdommerne samme med meddommere i praksis? Anine spør, den erfarne og ettertenksomme lagmann Tonje Vang svarer. Takk&lov!

Ja, vi rydder og konfliktløser med parter og vitner og advokater både i tingretten og lagmannsretten. Men, mens man i lagmannsretten er velsignet(?) med erfarne og dyktige kollegaer i alle saker, må man i tingretten fikse det meste selv. Eventuelt bare rule på egen hånd. Hvilke andre likheter, og ikke minst forskjeller er det på å være dommer i tingretten og lagmannsretten? Anine har fått besøk av tingrettsdommer Ragnar Lindefjeld, også kjent som divaen i vennskapspodden Dommerpodden, som også har dobbelt så mye erfaring fra lagmannsretten som Anine. Takk&lov!

Som lagmannsretten er også Høyesterett en kollegial domstol – det vil si at flere fagdommere avgjør saker sammen. En slags kollokvie, i Anines akademiske hode. Men hvilke andre likheter, og ikke minst forskjeller er det på å være dommer i lagmannsretten og Høyesterett? Anine har fått besøk av høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund, som har erfaring fra flere roller i begge disse domstolene. Høyesterett dømmer i siste instans, og har et annet mandat enn «konfliktløserne» tingrett og lagmannsrett – oppi i disse Høyeste sfærer skal det drives rettsavklaring og rettsutvikling! Ikke så rart, da at alt er litt mer høitidelig i Høyesterett. Eller er det det?