Share
Takk og lov – med Anine Kierulf
#57 Takk&lov - hun er alene: Om Vikens velmente skolevalgregulering
Season 7, Ep. 6
•
Anine er usikker på hvor mye brostein det er i skolegårdene om dagen, men tenker høyt om at det også på skolene er slik at de beste hensikters brolegging ikke nødvendigvis er grunnlag for slitesterke vedtak. Det gjaldt da rektorer forbød Unge Venstres "Legalize it"-plakater i 2019 (og i 2023!). Og det gjelder når Viken fylkeskommune, for å lage trygge rammer for høstens skolevalg, forbyr partier som fremmer "konspirasjonsfortellinger og ekstremt tankegods" og "materiell som fremmer antidemokratiske holdninger eller hat mot grupper i samfunnet". Kanskje vedtakets mål - "å fremme elevenes demokratiforståelse, oppslutning om demokratiske verdier og demokratiets spilleregler" kan oppnås ved at elevene reflekterer over selve vedtaket?
More episodes
View all episodes
Tvangsmidler mot mediene - med Halvard Helle
43:33|I 2025 fastlo Høyesterett at politiet ikke kan kreve utlevert leserdata fra aviser. Med den saken er nok en byggekloss i pressens ytringsfrihetsvern klargjort, tidligere klosser gjelder pressens kildevern og vern om upublisert materiale. Medienes ytringsvern er sterkt, ikke av hensyn til det enkelte presseorgan, men av hensyn til oss alle: Det er jo oss mediene forvalter ytringsfriheten sin på vegne av. Hvordan har den rettslige ytringsfrihetsbeskyttelsen av media utviklet seg de siste 25 årene - og hvorfor har den det? (Hint: Ikke Grunnloven § 100). Hva gjenstår? Anine snakker med Schjødtpartner Halvard Helle, som i tillegg til å være mediesakfører har reflektert mye over utviklingen underveis. Takk&lov!Åsa Bech om ran og nark og skamslåtte...barn. Av barn.
39:50|Hva gjør samfunnet når stadig yngre barn og unge står bak alvorlige lovbrudd? Hvordan ivareta både samfunnssikkerheten og barnas rettigheter? Hva kan man egentlig gjøre med lovbrytere under den kriminelle lavalder? Åsa Bech har bred erfaring som forsvarer, aktor og dommer, og har vært en sentral premissleverandør for opprettelsen av Oslo tingretts hurtigdomstol for unge. I denne episoden forklarer hun Anine poenget med den, og utfyller vårt mediale bilde av "ungdomskriminaliteten". Takk&lov!KI-loven kommer - er Norge klar? med Inga Strümke
50:41|Tregt demokrati er dårlig tilpasset hurtige samfunnsendringer. Jusen halser alltid etter ny teknologi - jo mer fundamentale endringer, jo flere som berøres, jo mer haster det å regulere bort uønskede effekter, og jo vanskeligere er det. Det blir veldig klart med KI - paradigmeskiftenes paradigmeskifte. Høringsfristen for KI-loven gikk nylig ut, men hva regulerer egentlig den? Og hvilke opp- og nedsider kan det ha? Inga Strümke forklarer, også hvorfor forklaringskrav må forklares. Selv forklarer hun så framifrå, helt uten krav, at Anine lurer på om hun egentlig er tallet 42, Ingarnert. Takk&lov!8. Skilsmisse-ABC med Solveig Charlotte Andersen
40:17||Season 12, Ep. 8Høstferien er straks over, og statistisk sett er dermed ett av årets høydepunkter for skilsmisser inntruffet. Hva det skyldes at ferier virker skilsmissebefordrende, ligger litt utenfor jussen, men hva man bør man egentlig tenke på rettslig når ekteskap knirker verre enn feilmonterte IKEA-skap? Eller, kanskje helst, lenge før de er ute av den fine, flate pakken sin? Anine spør, Solveig Charlotte Andersen svarer. Takk&lov!7. Den som tier, samtykker - ikke(?), med Mette Yvonne Larsen
28:40||Season 12, Ep. 7I sommer trådte den såkalte "samtykkeloven" i kraft. Målet med loven er å styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang. Dette er jo et mål alle er enige om viktigheten av. Men er endringen egnet til å styrke dette vernet? Og hvilke mulige nedsider kan endringen ha - både for tiltalte og fornærmede i straffesaker? Anine spør, Mette Yvonne Larsen svarer. Takk&lov!6. Takk - og lov? Om hvordan lover blir til med Benedikte Moltumyr Høgberg
49:25||Season 12, Ep. 6Benedikte M. Høgberg er blitt behørig Rettssikkerhetspriset for å ha fått Stortinget til å bråbremse, og endre en planlagt endring av sivilbeskyttelsesloven. Slik fikk loven flere viktige sikkerhetsventiler i rettsstatens og maktfordelingens navn. Men Høgbergs Håndbrekk™ viste en mekanisme som sjelden er i bruk: reell annengangsbehandling av en lov. Hva er poenget med at Stortinget skal behandle samme lov to ganger? Hvordan blir egentlig en lov til? Hvem forbereder den, hvem vedtar den, og hvorfor? Hvilke rettssikkerhetsmekanismer er innebygget i vår demokratiske lovgivningsprosess, og hvor ofte reflekterer vi og våre folkevalgte egentlig over dem – og bruker dem? Anine spør, Benedikte svarer, takk, og altså: lov!5. Anine&Ungdommen 2: Elias Omberg
38:15||Season 12, Ep. 5Nylig spilte Anine inn noen opplysningsvideoer med to influensere - Synnøve Dørum og Elias Omberg - i anledning Fritt Ords konkurranse «Mitt Frie Ord» for vgs-elever. De var ganske uenige, men med gode argumenter og med toleranse for sine meningsmotstandere. Ytringsfrihetens forutsetning! Det synes Anine var så oppløftende at hun gjerne ville høre mer fra dem begge. Men i hver sin episode, så de fikk tid til å fremstille sine resonnementer. I denne episoden utdyper Elias sine syn på ytringsfrihetens begrunnelser og begrensninger. Samtidig slippes episoden med Synnøve - så de to får en form for "samtidig imøtegåelse". Takk&lov!4. Anine&Ungdommen 1: Synnøve Dørum
38:04||Season 12, Ep. 4Nylig spilte Anine inn noen opplysningsvideoer med to influensere - Synnøve Dørum og Elias Omberg - i anledning Fritt Ords konkurranse «Mitt Frie Ord» for vgs-elever. De var ganske uenige, men med gode argumenter og med toleranse for sine meningsmotstandere. Ytringsfrihetens forutsetning! Det synes Anine var så oppløftende at hun gjerne ville høre mer fra dem begge. I hver sin episode, så de fikk tid til å fremstille sine resonnementer. I denne episoden utdyper Synnøve sine syn på ytringsfrihetens begrunnelser og begrensninger. Samtidig slippes episoden med Elias - så de to får en form for "samtidig imøtegåelse". Takk&lov!3. Jeg tenker forbudte tanker, jeg leser forbudte bøker
27:12||Season 12, Ep. 3Nylig ble 600 bøker fjernet fra skolebibliotekene i Florida, blant dem flere klassikere, herunder den tegnede utgaven av Anne Franks dagbok. Fordi de angivelig inneholdt "sexual conduct". Hvem bestemmer egentlig hvilke bøker som skal være på skolebeblioteker, og på pensum? Sterke syn på hvilke bøker som er passende for skoleelever er ikke noe nytt, særlig ikke i USA, og forsøk på bokfjerning kommer både fra høyre og venstre. Anine ser på en Floridalov fra 2023, HB 1069, som gjør at hvem som helst kan kreve bøker med "seksuell oppførsel" fjernet - og et søksmål anlagt av Penguin Random House, the Authors Guild, forfattere og foreldre om forholdet mellom denne loven og ytringsfriheten.