Takk og lov – med Anine Kierulf

Er det forbudt å være hensynsløs? Som oftest ikke, heldigvis. Men: Etter straffeloven § 266 kan du straffes hvis du ved "skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred". Det skal etter rettspraksis litt til, adferden må gå "markert ut over slike ubehageligheter som alminnelig menneskelig samkvem regelmessig kan føre med seg". Men ordlyden kan likevel ramme ganske så mye! Derfor er det fint at Høyesterett i to nylige dommer har sagt litt mer om hva bestemmelsen egentlig omfatter - og ikke. For det er ting som tyder på at denne "sjikanebestemmelsen" kan bli mer aktuell fremover, ettersom dette Internettet åpenbart er kommet for å bli. I denne episoden forklarer Anine bakgrunnen for § 266 og analyserer de to dommene. Og tenker litt høyt om noen av de rettslige spørsmålene som fremdeles gjenstår om straffebud som regulerer ytringer. HR-2025-1726-A (dømt advokat)HR-2025-2108-A (barn vitne til vold)Rt. 1952 s. 989 (telefonsjikane) 

I 2025 fastlo Høyesterett at politiet ikke kan kreve utlevert leserdata fra aviser. Med den saken er nok en byggekloss i pressens ytringsfrihetsvern klargjort, tidligere klosser gjelder pressens kildevern og vern om upublisert materiale. Medienes ytringsvern er sterkt, ikke av hensyn til det enkelte presseorgan, men av hensyn til oss alle: Det er jo oss mediene forvalter ytringsfriheten sin på vegne av. Hvordan har den rettslige ytringsfrihetsbeskyttelsen av media utviklet seg de siste 25 årene - og hvorfor har den det? (Hint: Ikke Grunnloven § 100). Hva gjenstår? Anine snakker med Schjødtpartner Halvard Helle, som i tillegg til å være mediesakfører har reflektert mye over utviklingen underveis. Takk&lov! 

Hva gjør samfunnet når stadig yngre barn og unge står bak alvorlige lovbrudd? Hvordan ivareta både samfunnssikkerheten og barnas rettigheter? Hva kan man egentlig gjøre med lovbrytere under den kriminelle lavalder? Åsa Bech har bred erfaring som forsvarer, aktor og dommer, og har vært en sentral premissleverandør for opprettelsen av Oslo tingretts hurtigdomstol for unge. I denne episoden forklarer hun Anine poenget med den, og utfyller vårt mediale bilde av "ungdomskriminaliteten". Takk&lov! 

Tregt demokrati er dårlig tilpasset hurtige samfunnsendringer. Jusen halser alltid etter ny teknologi - jo mer fundamentale endringer, jo flere som berøres, jo mer haster det å regulere bort uønskede effekter, og jo vanskeligere er det. Det blir veldig klart med KI - paradigmeskiftenes paradigmeskifte. Høringsfristen for KI-loven gikk nylig ut, men hva regulerer egentlig den? Og hvilke opp- og nedsider kan det ha? Inga Strümke forklarer, også hvorfor forklaringskrav må forklares. Selv forklarer hun så framifrå, helt uten krav, at Anine lurer på om hun egentlig er tallet 42, Ingarnert. Takk&lov!

Høstferien er straks over, og statistisk sett er dermed ett av årets høydepunkter for skilsmisser inntruffet. Hva det skyldes at ferier virker skilsmissebefordrende, ligger litt utenfor jussen, men hva man bør man egentlig tenke på rettslig når ekteskap knirker verre enn feilmonterte IKEA-skap? Eller, kanskje helst, lenge før de er ute av den fine, flate pakken sin? Anine spør, Solveig Charlotte Andersen svarer. Takk&lov! 

I sommer trådte den såkalte "samtykkeloven" i kraft. Målet med loven er å styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang. Dette er jo et mål alle er enige om viktigheten av. Men er endringen egnet til å styrke dette vernet? Og hvilke mulige nedsider kan endringen ha - både for tiltalte og fornærmede i straffesaker? Anine spør, Mette Yvonne Larsen svarer. Takk&lov! 

Benedikte M. Høgberg er blitt behørig Rettssikkerhetspriset for å ha fått Stortinget til å bråbremse, og endre en planlagt endring av sivilbeskyttelsesloven. Slik fikk loven flere viktige sikkerhetsventiler i rettsstatens og maktfordelingens navn. Men Høgbergs Håndbrekk™ viste en mekanisme som sjelden er i bruk: reell annengangsbehandling av en lov. Hva er poenget med at Stortinget skal behandle samme lov to ganger? Hvordan blir egentlig en lov til? Hvem forbereder den, hvem vedtar den, og hvorfor? Hvilke rettssikkerhetsmekanismer er innebygget i vår demokratiske lovgivningsprosess, og hvor ofte reflekterer vi og våre folkevalgte egentlig over dem – og bruker dem? Anine spør, Benedikte svarer, takk, og altså: lov!

Nylig spilte Anine inn noen opplysningsvideoer med to influensere - Synnøve Dørum og Elias Omberg - i anledning Fritt Ords konkurranse «Mitt Frie Ord» for vgs-elever. De var ganske uenige, men med gode argumenter og med toleranse for sine meningsmotstandere. Ytringsfrihetens forutsetning! Det synes Anine var så oppløftende at hun gjerne ville høre mer fra dem begge. Men i hver sin episode, så de fikk tid til å fremstille sine resonnementer. I denne episoden utdyper Elias sine syn på ytringsfrihetens begrunnelser og begrensninger. Samtidig slippes episoden med Synnøve - så de to får en form for "samtidig imøtegåelse". Takk&lov!

Nylig spilte Anine inn noen opplysningsvideoer med to influensere - Synnøve Dørum og Elias Omberg - i anledning Fritt Ords konkurranse «Mitt Frie Ord» for vgs-elever. De var ganske uenige, men med gode argumenter og med toleranse for sine meningsmotstandere. Ytringsfrihetens forutsetning! Det synes Anine var så oppløftende at hun gjerne ville høre mer fra dem begge. I hver sin episode, så de fikk tid til å fremstille sine resonnementer. I denne episoden utdyper Synnøve sine syn på ytringsfrihetens begrunnelser og begrensninger. Samtidig slippes episoden med Elias - så de to får en form for "samtidig imøtegåelse". Takk&lov!