Share

cover art for #32 Finn Arnesen og vinn forståelse for strømprisene

Takk og lov – med Anine Kierulf

#32 Finn Arnesen og vinn forståelse for strømprisene

Season 5, Ep. 1

Er det EUs skyld at strømmen vår ble så dyr, eller har vi tullet det til på egen hånd? Hva er juss, hva er politikk og hva er bare... markedet? Også i denne sesongen må vi gruble litt på EØS-elefanten i rommet, nå ved hjelp av mannen med heldekkende speil (altså ingen blindsone), professor Finn Arnesen. Han forklarer ved hjelp av hummer og Gin & Tonic.

More episodes

View all episodes

  • 9. Militær beredskap mot hets&hat med Jon Reichelt

    33:17
    Det siste tiåret har hets, hat, polarisering og hardere debattklima fått mye oppmerksomhet. Deltagelse i det Jürgen Habermas kaller «den ville offentlighet» kan være så krevende at det sammenlignes med krig: folk «skyter med skarpt», man «går i skyttergravene», det er «bakholdsangrep» og vi kan få «helt granatsjokk». Bør vi, i tillegg til å prøve å stanse de som hetser, også gruble på hvordan vi andre skal håndtere den ville offentligheten? Hvis vi ikke gjør det, blir det jo ikke noe demokrati. Noen er i krig på ordentlig. Hvordan trener de på å tåle den? Anine får kloke og morsomme forsvarshemmeligheter fra selveste nestoren på militær (og menneskelig) tåletrening, psykiater og tidligere sjef for Forsvarets sanitet, Jon Reichelt. Takk&lov!
  • 8. KI i domstolene

    40:44
    Når Dagbladets bokspalte ringer, kan man la ChatGPT svare. Også i domstolene kan det være fristende å la KI ta over krevende oppgaver. Ikke å utøve godt judisium, kanskje - i alle fall ikke på en stund ennå, men andre ting. Som å lage en god oversikt over alle relevante rettskilder, for eksempel. Og fremstille sakens faktum. Og foreslå erstatnings- og straffutmåling. Og overbooke rettssaler. Skremmende fremtidsrettet? Definitivt. Anine har derfor fått med seg en representant for fremtiden, UiB-student Petter Hermansen, som skriver oppgave om bruk av KI til bevissortering. Takk&lov! NOU 2020: 11 - fire år gammel rettshistorie om KI i domstolene. 
  • 7. Humor og ytringsfrihet. En farse i latterlig mange akter

    31:38
    Skottland vedtok en ny hatytringslov 1. april. Hatytringer er ingen spøk. Det er ikke loven heller, men J.K. Rowling har twitret frem at loven definitivt kan - og bør - spøkes med likevel. I Danmark ble en dansk-iraker nylig dømt etter den danske hatytringsloven - for rasistiske vitser. Bør man dømmes for humor som åpenbart er ment å være humor? Anine tenker høyt om opp- og nedsider ved hatytringsparagrafer - og hvor lite egnet de er til å håndtere den formen for kunst som humor er - om den nå er god eller dårlig. Takk&lov!Den skotske loven: https://www.legislation.gov.uk/asp/2021/14/contents Den danske dommen: https://domsdatabasen.dk/#sag/4941/5957 Dansk historietime: Kriminelle vitser: https://www.weekendavisen.dk/samfund/kriminelle-vitserRasmus Paludans teatergruppe: https://www.dr.dk/nyheder/politik/paludan-stifter-teatertrup-komme-uden-om-koranlov Alex Iversen om J.K. Rowlings "trolling": https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/y6ekRr/den-skotske-hatloven-og-jk-rowlings-mesterklasse-i-trolling Om klagestormen mot den skotske loven: https://www.theguardian.com/uk-news/2024/apr/10/complaints-police-scotland-hate-crime-law
  • 6. Juss for russ med Nils Kristian Lie

    36:31
    Endelig russetid! Om du er russ selv, engstelig forelder eller bare en ordinær, ergerlig borger: Vårens vakreste eventyr byr fort på en og annen utfordring. For denne bekymrings- og grenseløse tilværelsen man som russ befinner seg i, en stakket stund i livet, den er kanskje ikke helt det likevel? Kan det tenkes at også russen må forholde seg til noen regler? Hvilke er i så fall det? Anine har fått med seg Nils Kristian Lie til å tegne og forklare noen av de viktigste knutene russetiden kan gi på tråden, evt. på rullebladet. Takk&lov!
  • 5. Hva skjedde egentlig med Fosensaken, Gro Nystuen?

    39:24
    Striden mellom vindkraftutbyggerne på Fosen og reindriftssamene fant på lang overtid sitt forlik - men saken er stadig aktuell. Denne uken kommer dommen mot demonstrantene som gjorde at staten gikk fra å mene at saken ikke innebar noe menneskerettsbrudd, til at den (kanskje?) gjorde det likevel. Anine har fått med seg Gro Nystuen til å tegne og forklare hva som nå skjer på Fosen og hvilke ringvirkninger saken har hatt - og kan få. Takk&lov!
  • 4. Uavhengige domstoler, også i Grunnloven?

    32:55
    Til et rungende gjesp fra breddemediene holdt Kontroll- og konstitusjonskomiteen nylig høring om grunnlovsforslag til et helhetlig vern for domstolene. Hva går forslagene ut på, hvorfor trenger vi dem og hvordan ble de mottatt av komiteen? Visste du at du hvert fjerde år kan være med på å bestemme hva som skal stå i Grunnloven? Selvsagt gjorde du ikke det, da måtte du enten lest Grunnloven veldig nøye - eller fulgt mine skriblerier i Dagens Næringsliv. Hva er det som gjør at fundamentale forslag om maktutøvelse er så uinteressante for vår maktkritiske fjerde statsmakt? Anine spørger kun, hennes kall er ei at svare, dette er tross alt en aleneepisode. Domstolskommisjonens utredning: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-11/id2766587/?ch=1 Rapporten om endringer av grunnlovsendringsprosedyren https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2023-2024/dok18-202324.pdf Fra Rett24s utmerkede dekning:- mange samstemte jurister med råd til politikerne: https://rett24.no/articles/domstolenes-uavhengighet-ma-sikres-i-grunnloven - politikere med skepsis til samstemte jurister: https://rett24.no/articles/-blir-nesten-litt-skeptisk-nar-det-er-sa-samstemt-fra-sa-mye-jurister-pa-en-gang - Ragna Aarlis hjertesukk over den fjerde statsmakts domstolsinsomia (med videre lenker til den lille debatten som har vært) https://rett24.no/articles/det-er-ikke-ideelt-at-grunnlovsforslag-kan-komme-seilende-inn-siste-dag-for-fristutlopet Anines tidligere tanker om- Partienes bidrag til medienes rungende gjesp: https://www.nhri.no/2021/hemmelig-grunnlovsvalg/ - Farene ved "court packing" - eller "rettsstapping", som heldigvis ikke er et norsk ord: https://www.dn.no/med-egne-ord/fordomte-polser/2-1-378485  - Domstoler, mergenerelt: https://www.cambridge.org/core/books/judicial-review-in-norway/388502989701AEF9C7360A028F3C78CE 
  • 3. Dommergjerningen med Kristin Normann

    38:11
    Høyesterettsdommer Kristin Normann går av denne våren, og reflekterer over hva som har opptatt henne i tiden der. Ut over På enkelte felter, særlig seksuallovbruddene, er den brede skjønnsmessige tilnærmingen til straffutmåling som har preget norsk strafferett siden straffeloven av 1902, blitt erstattet av normalstraffer og minstestraffer. Hva gjør dette med domstolenes rolle, og med samspillet mellom den lovgivende og den dømmende makt? Hvordan bør man egentlig tenke om straffenivået for de såkalte «sovevoldtekter» - nylig karakterisert av advokat Mette Yvonne Larsen som «vår tids justismord», som for tiden er diskutert også i Morgenbladet av våre venner ikke-juristene? Hvilke dommer husker dommer Normann særlig godt, og hvorfor? Kristin tegner og forteller om Krigsforbrytersaken fra 2010 og Ambulansesjåførsaken fra 2014 – og Lillian, som klarte seg godt etter den en uventet betinget dom.Krigsforbrytersaken: https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2010-2057-p?q=krigsforbryter Ambulansesjåførsaken: https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett__aerekrenkelse_oppreisning/1404 Se også: Wilhelm Matheson, «Lar Høyesterett muligheten gå fra seg?» i Juss og mangfold, festskrift til Geir Woxholth, Gyldendal 2023
  • 2. Finnes norsk rettsmedisin? Med Ida Kathrine Gravensteen

    35:50
    Krimbokens slutt: En dreven lege stikker hull på den gedigne bekreftelsesfellen politi, påtale og nesten dommerne befinner seg i, ved å påvise at det som stakk hull på avdøde i Vinterhaven ikke kunne ha vært tiltaltes jaktkniv, fordi begge ender av stikkskaden er like smale: Det måtte ha vært en dolk! (Antagelig Oberst Mustards).Den legen er nok temmelig spesialisert, tenker du – men neida: I motsetning til i våre naboland, er rettsmedisin i Norge helt marginalisert. Det er ikke noen spesialisering. Det er faktisk ingen som vet hva "rettsmedisinere" i Norge kan, det er uklart hvor de befinner seg (om de finnes), og vi har ingen nasjonale beredskapsordninger som gjør at tidskritiske saker håndteres likt – eller håndteres i det hele tatt. Hvor er den medisinske sikkerheten i dette – og hvor er rettssikkerheten? Anine ramlet tilfeldigvis over en ekte rettsmedisiner, som er både dreven og kritisk - nemlig Ida Gravensteen. Takk&lov!
  • 1. Hva er folkemord? Med Rahman Akhtar Chaudhry

    37:39
    ICJ har åpnet sak mot Israel, for å vurdere Sør-Afrikas anklager om folkemord på palestinerne på Gaza. Den skal også behandle Ukrainas folkemordanklage mot Russland. Hva innebærer det at ICJ gjør dette? Hva skal til for at noe regnes som folkemord, og ikke «bare» forbrytelser mot menneskeheten? Mennesker kan ha hensikt – men kan stater det? Hvordan beviser man i tilfelle en stats motiver? Rahman Akhtar Chaudhry er nettopp uteksaminert fra UiB, der han skrev stor master om Folkemordkommisjonen. Anine har lest Philippe Sands «Tilbake til Lemberg». Akhtar rydder kunnskapsrikt og vennlig i hennes litt vage erindringer om hva «krigsforbrytelser», «forbrytelser mot menneskeheten» og «folkemord» egentlig betyr. Takk&lov!