Share

cover art for #3: COVID-19 med Hans Petter Graver

Takk og lov – med Anine Kierulf

#3: COVID-19 med Hans Petter Graver

Season 1, Ep. 3

Det er spesielle dager, både i Norge og i resten av verden: vi står midt i en pandemi. Mange har ubesvarte spørsmål, mange befinner seg i situasjoner de aldri har stått i før. Statsministeren og hennes regjering innførte “de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid”. Hvilke juridiske spørsmål fører de til? Hvilke grenser setter Grunnloven og menneskerettighetene for kriselover, hytteforbud, søringkarantener og andre tiltak? 


Til å hjelpe oss med å belyse disse spørsmålene har vi invitert professor Hans Petter Graver, som gjennom en lang karriere har grublet mye på den juristskapte virkelighet, og som de senere årene har forsket nettopp på rettsstaten i kriser. 

More episodes

View all episodes

  • 7. Dommergjerningen med Kristin Normann

    38:11
    Høyesterettsdommer Kristin Normann går av denne våren, og reflekterer over hva som har opptatt henne i tiden der. Ut over På enkelte felter, særlig seksuallovbruddene, er den brede skjønnsmessige tilnærmingen til straffutmåling som har preget norsk strafferett siden straffeloven av 1902, blitt erstattet av normalstraffer og minstestraffer. Hva gjør dette med domstolenes rolle, og med samspillet mellom den lovgivende og den dømmende makt? Hvordan bør man egentlig tenke om straffenivået for de såkalte «sovevoldtekter» - nylig karakterisert av advokat Mette Yvonne Larsen som «vår tids justismord», som for tiden er diskutert også i Morgenbladet av våre venner ikke-juristene? Hvilke dommer husker dommer Normann særlig godt, og hvorfor? Kristin tegner og forteller om Krigsforbrytersaken fra 2010 og Ambulansesjåførsaken fra 2014 – og Lillian, som klarte seg godt etter den en uventet betinget dom.Krigsforbrytersaken: https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2010-2057-p?q=krigsforbryter Ambulansesjåførsaken: https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett__aerekrenkelse_oppreisning/1404 Se også: Wilhelm Matheson, «Lar Høyesterett muligheten gå fra seg?» i Juss og mangfold, festskrift til Geir Woxholth, Gyldendal 2023
  • 2. Finnes norsk rettsmedisin? Med Ida Kathrine Gravensteen

    35:50
    Krimbokens slutt: En dreven lege stikker hull på den gedigne bekreftelsesfellen politi, påtale og nesten dommerne befinner seg i, ved å påvise at det som stakk hull på avdøde i Vinterhaven ikke kunne ha vært tiltaltes jaktkniv, fordi begge ender av stikkskaden er like smale: Det måtte ha vært en dolk! (Antagelig Oberst Mustards).Den legen er nok temmelig spesialisert, tenker du – men neida: I motsetning til i våre naboland, er rettsmedisin i Norge helt marginalisert. Det er ikke noen spesialisering. Det er faktisk ingen som vet hva "rettsmedisinere" i Norge kan, det er uklart hvor de befinner seg (om de finnes), og vi har ingen nasjonale beredskapsordninger som gjør at tidskritiske saker håndteres likt – eller håndteres i det hele tatt. Hvor er den medisinske sikkerheten i dette – og hvor er rettssikkerheten? Anine ramlet tilfeldigvis over en ekte rettsmedisiner, som er både dreven og kritisk - nemlig Ida Gravensteen. Takk&lov!
  • 1. Hva er folkemord? Med Rahman Akhtar Chaudhry

    37:39
    ICJ har åpnet sak mot Israel, for å vurdere Sør-Afrikas anklager om folkemord på palestinerne på Gaza. Den skal også behandle Ukrainas folkemordanklage mot Russland. Hva innebærer det at ICJ gjør dette? Hva skal til for at noe regnes som folkemord, og ikke «bare» forbrytelser mot menneskeheten? Mennesker kan ha hensikt – men kan stater det? Hvordan beviser man i tilfelle en stats motiver? Rahman Akhtar Chaudhry er nettopp uteksaminert fra UiB, der han skrev stor master om Folkemordkommisjonen. Anine har lest Philippe Sands «Tilbake til Lemberg». Akhtar rydder kunnskapsrikt og vennlig i hennes litt vage erindringer om hva «krigsforbrytelser», «forbrytelser mot menneskeheten» og «folkemord» egentlig betyr. Takk&lov!
  • 11. En voldsherlig julefortelling

    29:42
    Det var en gang, for over hundre år siden, en desemberdag i Kristiania, at en særlig embetsmannsaktig juleinnspurt fant sted. Johan Castberg og Francis Hagerup diskuterte voldsforherligelse så heftig at odelsthingspresidenten hadde bemerkninger, men også så presist at argumentene deres kunne fortelles og forherliges den dag i dag.Av alle ugreie ytringer, er de som forherliger, hyller eller «billiger» vold som allerede er utført blant de mest kronglete å regulere rettslig. Det syntes i alle fall Castberg i 1901. Og våre lovgivere i stigende takt ut over 2000-tallet. Vårt forbud ble derfor opphevet. I Danmark er billigelse av terror stadig. Etter høstens propalestinske demonstrasjoner er flere nå anmeldt og tiltalt for dette. Hvilke oppsider og nedsider er det ved slike forbud – historisk og i dag?Anine grubler takk&lov alene om dette grimme temaet. Og har hun ikke sluttet, ja så grubler hun vel ennå.Lenker:Odelstingsforhandlingene [1], 11. desember 1901, om § 140Ot. prp. nr. 8 (2007-2008), [2] om at forherligelsesalternativet ikke videreføres.Dansk straffelov § 136 [3]Spørsmål [4] til Danmarks utenriksminister om straffeforfølgning av bl.a. terrorbilligelse.To lenker for Lovdata Pro-abonnenter:Kjell V. Andorsen, «Om straffbar oppvigling [5]», TfR 1990 s- 485-549LB-2014-49903 (Islamistleder [6])
  • 10. Julebonus med både Erlend og Anine (takk for lånet, Steinar)

    41:48
    Hva klinger vel mer av jul enn grublinger på om godartet sparkesykkelkidnapping, NRK-besittelse, annammet hjemmekontor på IKEA og privat reklamasjonsovervåkning egentlig står seg rettslig? Norges største podkast lånte ut Erlend Mørch, så Anine kunne få øye på noen av de spørsmålene jurister burde stilt, men som selv de mest kreative av dem ikke har kommet på. Takk&lov! 
  • 9. Bilder av barn i sosiale medier med Kirsten Kolstad Kvalø

    36:44
    Bilder kan si mer enn tusen ord – også om ditt privatliv. Tanken om at vi må kunne bestemme over egne bilder har vært helt sentral for utviklingen av retten til privatliv. Den er ikke mindre aktuell nå, når bilder og videoer fyller stadig mer av hverdagene våre gjennom sosiale medier. Hva når det er barn i bildet? Hvordan skal foreldrene best forvalte privatlivet deres? Og hva hvis foreldrenes behov for å ytre seg med bilder krasjer med barnas behov for privatliv? Hvordan forvalte barnas rettigheter til barnas beste? Anine får heldigvis svar på alt av sin strålende, veldig folkelige dobbeltkollega Kirsten, som for tiden skriver doktorgrad om barns rett til privatliv i en digital hverdag.
  • 8. Studentkontrahering med Sverre Magnus Bergslid Salvesen

    41:50
    I denne episoden får vi ringrevtips og -triks om kontraktsrett av Anines flunkende nye kollega Sverre. Ikke om hvordan man kan skrive kontrakter, men om hvordan man kan skrive OM kontrakter. På eksamen! I tillegg til jurister og ikke-jurister er det nemlig noen flere som lytter til Takk og lov, takk og lov: Fremtiden. Denne episoden er tilegnet dem - aka den delen av fremtiden som skal ha kontraktsrett til eksamen. Og alle andre som lurer på hvordan det er, eller mimrer tilbake til hvordan det var, å streve med slikt.
  • 7. Hun er alene: Er ord vold?

    23:24
    Anine tenker høyt om et argument som dukker opp fra tid til annen: at ord er vold. Er de det? Siden Takk&lov er en jusspodd, er svaret selvsagt «det kommer an på». Forholdet mellom harde ord og harde handlinger er sentralt i ytringsfrihetens historie. «The pen is mightier than the sword», heter det – det kan jo tyde på at ord kan være ganske kraftige saker. Men «sticks and stones may break my bones, but words will never hurt me» - så kraften deres er i alle fall…annerledes? Rettslig kan faktisk ord være vold, men de er det som oftest ikke. Det betyr imidlertid ikke at man ikke bør bruke dem med omhu. Slik de fleste av oss heldigvis gjør, det meste av tiden. Takk&lov.  Gro Nystuens kronikk: Gro Nystuen: Religionsfriheten er ikke overflødig – Vårt Land (vl.no)  Vær Varsomplakaten: Vær Varsom-plakaten - Presse.no
  • 6. Om kunstig intelligens (og ekte myggkjærlighet) med Jens Andresen Osberg

    45:33
    Juss kan være krevende nok å forstå, men den er i alle fall god latin. Kunstig intelligens (KI) er verre, nesten helt gresk, synes Anine. Hun har heldigvis fått hjelp av det vandrende juss&KI-leksikonet (nei, hun overdriver ikke, faktisk) Jens Andresen Osberg fra Digdir til å skjønne litt mer. Om hva KI egentlig er, og hva som er bra&dorlig med den, om hvorfor maskinlæring er ekstra aktuelt i 2023, og ikke minst hva EUs KI-forordning går ut på. Alt ved hjelp av blant annet...mygg. Takk&lov!