Share
Takk og lov – med Anine Kierulf
#23: Magnus Matningsdal ser tilbake - og litt fremover
Season 3, Ep. 7
•
Som om ikke sommervarme og tilløp til gjenåpning var gledelig nok: Sannelig blir det sommerbonusepisoder av Takk&lov også! I denne første av to har Anine lurt rikets p.t. aller øverste dommer (justitiarius har perm) Magnus Matningsdal ut av den høyst ærverdige rett for å høre hva han har å dele etter 32 år som dommer, 24 av dem i Høyesterett. Visste du at den som har betydd mest for menneskerettighetene i Norge er en østerriker nesten ingen har hørt om? At en domstol i Strasbourg har lært Høyesterett å begrunne dommene sine bedre? At forholdet mellom Stortinget og Høyesterett på straffutmålingens område tidvis tar form av en slags tyrefekting, ispedd røde kluter? Eller at Matningsdal foretrekker å løpe maraton uten kappe? Hvis ikke dette er sommerlig easy listening, så vet ikke vi.
Referanser til dommer og artikler nevnt i episoden
Dommer
· CASE OF UNTERPERTINGER v. AUSTRIA (Application no. 9120/80)
· Rt-1990-312 (74-90)
· Rt. 2000 s. 996 (Bøhler)
· Rt-2007-1281 (Tomtefeste)
· Case of LINDHEIM and OTHERS v. NORWAY (Applications nos. 13221/08 and 2139/10)
· Rt-2013-1345 (Strukturkvotesaken)
· Rt-2004-804 (Samfunnsstraff)
· Rt-2010-1313 (Fengselsstraff for barn)
· Rt-2013-374 Treholt (Ytringsfriheten/informasjonsfriheten)
Artikler
Jørgen Aall, «Siktedes rett til vitne-eksaminasjon etter den europeiske menneskerettighetskonvensjon og etter norsk rett», Lov og Rett 1988/8.
More episodes
View all episodes
5. Anine er alene med Vanlig Norsk Rett
45:07||Season 10, Ep. 5I fjor skrev høyesterettsdommer Ragnhild Noer en fin leder i Lov og rett som het "Hvorfor ikke bare bruke vanlig norsk rett?" Den tok for seg spørsmålet om hva domstolene bør gjøre, når de kan velge mellom å bruke norske rettsregler eller den internasjonale "rammeretten" - altså overordnede konvensjonsbestemmelser, for eksempel om menneskerettigheter. Lederen var utgangspunkt for en av debattene på årets Ryssdalseminar, der Anine innledet under tittelen "Hva er vanlig norsk rett?" I denne episoden forklarer Anine hvem Rolv Ryssdal var, hvordan seminaret funker som møteplass ikke bare mellom internasjonal og nasjonal rett, men også mellom akademia og domstolene - og tenker høyt om hva "Vanlig Norsk Rett" egentlig er, i 2024. Lov og rett nr. 8 2023 Hvorfor ikke bare bruke vanlig norsk rett? Skadeserstatningsloven § 3-6 a Tore Schei om Rolv Ryssdal i 2014Carsten Smith om Ryssdal i nblProgram Ryssdalseminaret 20244. Takk&lov for Borgarting – LIVE!
47:44||Season 10, Ep. 4Hva gjør en dommer – og hva gjør en rettsmekler? Nylig var det åpent hus i Høyesterett, lagmannsretten og tingretten på «Rettens dag». Foran et nysgjerrig rettssalspublikum i Borgarting spurte Anine lagdommerne Ingvild Mestad og Frode Elgesem om hva som preger dommerrollen og hvem som egentlig får dommerhverdagen til å gå rundt. Ingvild forklarer også hva rettsmekling er, og hvorfor det ofte er et ganske smart alternativ til en ankeforhandling. Visste du at nesten 80% av sakene som mekles i Borgarting blir forlikt? Rettens dag | Norges domstolerEuropean Day of Justice - European Commission for the Efficiency of Justice (CEPEJ)Borgarting arsmelding-2023.pdf3. Om Borgartings utredningsenhet med Kjetil Jahre Daae
37:18||Season 10, Ep. 3Du har kanskje hørt om at det finnes utredere i Høyesterett – men visste du at også Borgarting lagmannsrett har en egen utredningsenhet? Hvem jobber der, og hvor mange er de? Hvorfor trenger en domstol utredere, egentlig? Hvilke sakstyper og spørsmål utredes, og hvordan samarbeider utredere og dommere? Hva skal til for å være en god utreder – og er det kanskje noe for deg? Anine har mange spørsmål, men leder for utredningsenheten Kjetil Jahre Daae har heldigvis stålkontroll og langt flere svar. Takk&lov!2. Domstolen sett fra den andre siden av dommerbordet
36:03||Season 10, Ep. 2Over halvparten av sakene i lagmannsretten er straffesaker. I mange av dem er det så mange som syv dommere. Men det er også mange aktører. Hvordan ser domstolen ut fra deres side av dommerbordet? To faste aktører i straffesakene er aktor, som fører saken for påtalemyndigheten, også kjent som staten, og forsvareren, som skal forsvare tiltalte mot anklagene om å ha gjort noe straffbart. Hvordan jobber de? Hva er deres oppgaver? Hva liker de best og dårligst? Er det noen forskjell på å jobbe med straffesaker i tingretten og lagmannsretten? Anine spør, Aud Kinsarvik Gravås og John Christian Elden svarer - og Forsvarets russiskkurs og forsvarets jussiskkurs går opp i en høyere enhet.1. Takk&lov: Anine er (ikke) alene i lagmannsretten!
38:47||Season 10, Ep. 1Velkommen til tiende sesong av Takk&lov! Anine har vært konstituert dommer i Borgarting i ni måneder, og nedkommer denne høsten med en nyhet: En egen temasesong om domstolene. I denne episoden deler hun noen tanker om første- og andreinntrykket av lagmannsretten, og om særtrekk ved dommertilværelsen som ikke foregår i lånte fjær, men tidvis i lånte klær. Vi får høre om noen av de dyktige gjestene som kommer for å besvare Anines mange spørsmål i høstens episoder. Blant dem: En liveepisode! Hvis du vil være publikum, og i tillegg se Borgarting lagmannsrett fra innsiden, kom gjerne på besøk på Rettens dag, lørdag 26. oktober. Rettens dagDommerkappereform 1Dommerkappereform 211. Kansellert sommerbonus med Danby Choi
40:39||Season 9, Ep. 11Hvor går grensen mellom demokratiforvitrende kneblingsforsøk og demokratifundamental meningsmotbør? Hva er forskjellen på en Viktig Kontrær Stemme™ og en edgelord? Bør vi skrote begrepet "woke"? Det som for Nietzsche er Hinsides godt og ondt, er for Danby Choi Grunnloven § 100. Anine fikk med seg den lille prinsen som ingen kunne kansellere til sesongavslutning om ytringsfrihet og ytringskultur, og sikret seg slik en real cut av lytternes sommerbonus. Takk&lov - og på gjenhør til høsten!10. Slik kan DU skrive samfunnskontrakten!
36:49||Season 9, Ep. 10Du har kanskje ikke tenkt på Grunnloven som en samfunnskontrakt før - men det er jo det den er: Det er der det står hvem som skal lage lover og vedta skatter, og hvordan? Hvem som bestemmer om vi skal gå til krig? Hvordan makten skal være fordelt, og hvem som skal vokte, tja, politikerne - og, ikke minst - hvilke rettigheter vi borgere skal ha igjen. Nylig diskuterte kontroll- og konstitusjonskomitéen hvordan vi skal skrive om Grunnloven, hvis det trengs. Anine tenker høyt om opp- og nedsider med dagens grunnlovsendringsprosedyre - og de forslagene som nå ligger på bordet. Takk&lov!9. Militær beredskap mot hets&hat med Jon Reichelt
33:17||Season 9, Ep. 9Det siste tiåret har hets, hat, polarisering og hardere debattklima fått mye oppmerksomhet. Deltagelse i det Jürgen Habermas kaller «den ville offentlighet» kan være så krevende at det sammenlignes med krig: folk «skyter med skarpt», man «går i skyttergravene», det er «bakholdsangrep» og vi kan få «helt granatsjokk». Bør vi, i tillegg til å prøve å stanse de som hetser, også gruble på hvordan vi andre skal håndtere den ville offentligheten? Hvis vi ikke gjør det, blir det jo ikke noe demokrati. Noen er i krig på ordentlig. Hvordan trener de på å tåle den? Anine får kloke og morsomme forsvarshemmeligheter fra selveste nestoren på militær (og menneskelig) tåletrening, psykiater og tidligere sjef for Forsvarets sanitet, Jon Reichelt. Takk&lov!8. KI i domstolene
40:44||Season 9, Ep. 8Når Dagbladets bokspalte ringer, kan man la ChatGPT svare. Også i domstolene kan det være fristende å la KI ta over krevende oppgaver. Ikke å utøve godt judisium, kanskje - i alle fall ikke på en stund ennå, men andre ting. Som å lage en god oversikt over alle relevante rettskilder, for eksempel. Og fremstille sakens faktum. Og foreslå erstatnings- og straffutmåling. Og overbooke rettssaler. Skremmende fremtidsrettet? Definitivt. Anine har derfor fått med seg en representant for fremtiden, UiB-student Petter Hermansen, som skriver oppgave om bruk av KI til bevissortering. Takk&lov! NOU 2020: 11 - fire år gammel rettshistorie om KI i domstolene.