Takk og lov – med Anine Kierulf

Nylig ble 600 bøker fjernet fra skolebibliotekene i Florida, blant dem flere klassikere, herunder den tegnede utgaven av Anne Franks dagbok. Fordi de angivelig inneholdt "sexual conduct". Hvem bestemmer egentlig hvilke bøker som skal være på skolebeblioteker, og på pensum? Sterke syn på hvilke bøker som er passende for skoleelever er ikke noe nytt, særlig ikke i USA, og forsøk på bokfjerning kommer både fra høyre og venstre. Anine ser på en Floridalov fra 2023, HB 1069, som gjør at hvem som helst kan kreve bøker med "seksuell oppførsel" fjernet - og et søksmål anlagt av Penguin Random House, the Authors Guild, forfattere og foreldre om forholdet mellom denne loven og ytringsfriheten. 

How do we handle conflicts when we'd rather not? Have peple - we, our law students, all of us - become even more eager to avoid conflict in the last 10-15 years? If so - why? And what can we do about it? In this episode of Praise the law (Takk & lov when in Norwegian) Anine talkes to Bob Bordone from Harvard Law School, who together with his colleague Joel Salinas is the author of the USA Today bestseller Conflict Resilience: Negotiating Disagreement Without Giving Up or Giving In, 

Vi har gradvis begynt å ta inn over oss at fiendtlige stater kan påvirke valg. Ikke bare i Romania, men også i fredelige Norge. Og ikke bare de - i tillegg til kommersielle påvirkningsaktører, avdekket Danmarks Radio nylig at også vår fremste allierte kanskje påvirker valg i land vi gjerne sammenligner oss med, nemlig Danmark, avd. Grønland. I valginnspurten har Anine fått besøk av avsnittsleder Atle Tangen ved PSTs kontraetterretningsavdeling for å skjønne mer av påvirkningsoperasjoner, hva som skiller dem fra ordinær og beskyttet fri meningsutveksling - og hvordan PST jobber for å bekjempe det første, men verne om det siste. En høydare! Takk&lov! 

Takk&lov (or "Praise the Law" in English) is honored to have Tom Ginsburg of the University of Chicago visit. Tom and Anine talk about rule of law backsliding in the US and elsewhere, shifting power balances in liberal democracies, the erosion of public trust in institutions and the room for free inquiry and expression in acacemia in the wake of Harvard v. Trump, cut in federal funding, deportations and student visa revokations. 

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) fyller 75 år. Hvem kan vel bedre bidra til en forklarende feiring av den, enn EMD-dommer og -visepresident Arnfinn Bårdsen? Anine og Arnfinn tenker høyt om nasjonal suverenitet og EMKs subsidiaritet og effektivitet, om lurer på om den dynamiske jubilanten i mindre grad bedriver slik progressiv radikalisme som den tidvis beskyldes for, enn en form for lutret konservatisme. Kan dette levende instrumentet også utvikle seg bakover, i mindre liberal retning, hvis europeisk konsensus skifter? Hvordan påvirkes EMDs rolle når både demokratiet, rettsstaten og den regelbaserte verdensorden er under press? Midt i det hele blomstrer oksen Ferdinand. Takk&lov! 

Tiktok har, som andre digitale plattformer, en rekke oppsider - og noen ganske så ugreie nedsider. Nedsidene er langt større enn de som preger redaktørstyrte medier i demokratiske rettsstater: Fremfor å være forpliktet på ytringsfrihet og sannhetssøken, er algoritmer forpliktet på profitt og enda skumlere saker. De kan misbrukes som weapons of mass distraction som truer samfunnene våre på måter vi ennå ikke fullt ut overskuer. Kan vi skjerme barn fra denne trusselen? Kan vi skjerme oss selv? Anine spør, kunnskapsmitraljøsen Cecilie svarer - om geopolitikk, sikkerhet og (manglende) reguleringer. Takk&lov! 

I HR-2025-813-A ble en mann dømt for flere ulovlige ytringer, ikke bare til straff, men også til tap av retten til å være på Facebook og Tiktok i halvannet år. En ganske bagatellmessig sak, kan man tenke - men likevel viktig, synes Anine. For dommen ser ut til å gjøre borgerens tilnærmet absolutte vern mot forhåndssensur i Grunnloven § 100, 4 ledd om til en ordinær interesseavveining etter EMK artikkel 10. Var det Stortingets mening med den 20 år gamle grunnlovsbestemmelsen? 

Sorte svaner, svarte penger, gråsoner og hvitvasking - hvilke shades of grey finnes i Norge? Hvordan er trusselbildet for økonomisk kriminalitet hjemme og ute i 2025, og hvordan kan jussen bidra til å tette dette pengesluket? Anine har fått med seg ingen ringere enn Ringen, Gunnar Holm Ringen. Etter16 år som leder for PwCs gransnkning og compliance er denne bedrageribekjempernes 007 (evt. 3.14159265535) tilbake i Økokrim og på PHS som fagansvarlig for økonomisk kriminalitet. 

Utgangspunktet i forvaltningen er offentlighet, og informasjonsflyt til borgernes beste. Både personvern og andre hensyn kan imidlertid gjøre at det ikke er alt skolen, plan- og bygningsetaten, barnevernet, NAV eller politiet kan dele. Hvordan er forvaltningens taushetsplikt regulert? Er den lik overalt? Hvordan skal den avbalanseres mot den informasjonsfriheten vi har etter Grunnloven og EMK? Hva er konsekvensen hvis forvaltningen bommer på disse reglene? Anine spør, kommuneadvokat Camilla Selman og tingrettsdommer Jon Efjestad svarer. Takk&lov!