Takk og lov – med Anine Kierulf

Det er flere sesonger siden Takk&lov lærte at prosedyre er et fag i seg selv. Doktorgraden i faget er prosedyre for Høyesterett. Hva skal til for å få opprykk til møterett der? Schjødtpartner og Anines følgesvenn som advokatfullmektig, dommerfullmektig, stipendiat OG prosedyrekonkurranseveileder, Thomas Horn, er nå for prosessor i rettsvitensakførsel å regne. Etter selv å ha avlagt prøvesak i plenum, har han veiledet ikke mindre enn 16 prøveadvokater til topps. Så her er vi et helt kor som sier: Takk&lov for Thomas! 

Første og andre statsmakt lover stadig at det er Vanlige Folks tur. Her i den tredje statsmakt tar vi slikt på alvor! Her har Vanlige Folk a.k.a. «lekfolk», eller altså meddommere, vært i flertall så lenge vi kan huske. Hva er en meddommer, hvorfor har vi Vanlige Folk i rettspleien, og hvordan jobber fagdommerne samme med meddommere i praksis? Anine spør, den erfarne og ettertenksomme lagmann Tonje Vang svarer. Takk&lov!

Ja, vi rydder og konfliktløser med parter og vitner og advokater både i tingretten og lagmannsretten. Men, mens man i lagmannsretten er velsignet(?) med erfarne og dyktige kollegaer i alle saker, må man i tingretten fikse det meste selv. Eventuelt bare rule på egen hånd. Hvilke andre likheter, og ikke minst forskjeller er det på å være dommer i tingretten og lagmannsretten? Anine har fått besøk av tingrettsdommer Ragnar Lindefjeld, også kjent som divaen i vennskapspodden Dommerpodden, som også har dobbelt så mye erfaring fra lagmannsretten som Anine. Takk&lov!

Som lagmannsretten er også Høyesterett en kollegial domstol – det vil si at flere fagdommere avgjør saker sammen. En slags kollokvie, i Anines akademiske hode. Men hvilke andre likheter, og ikke minst forskjeller er det på å være dommer i lagmannsretten og Høyesterett? Anine har fått besøk av høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund, som har erfaring fra flere roller i begge disse domstolene. Høyesterett dømmer i siste instans, og har et annet mandat enn «konfliktløserne» tingrett og lagmannsrett – oppi i disse Høyeste sfærer skal det drives rettsavklaring og rettsutvikling! Ikke så rart, da at alt er litt mer høitidelig i Høyesterett. Eller er det det?

I fjor skrev høyesterettsdommer Ragnhild Noer en fin leder i Lov og rett som het "Hvorfor ikke bare bruke vanlig norsk rett?" Den tok for seg spørsmålet om hva domstolene bør gjøre, når de kan velge mellom å bruke norske rettsregler eller den internasjonale "rammeretten" - altså overordnede konvensjonsbestemmelser, for eksempel om menneskerettigheter. Lederen var utgangspunkt for en av debattene på årets Ryssdalseminar, der Anine innledet under tittelen "Hva er vanlig norsk rett?" I denne episoden forklarer Anine hvem Rolv Ryssdal var, hvordan seminaret funker som møteplass ikke bare mellom internasjonal og nasjonal rett, men også mellom akademia og domstolene - og tenker høyt om hva "Vanlig Norsk Rett" egentlig er, i 2024.  Lov og rett nr. 8 2023 Hvorfor ikke bare bruke vanlig norsk rett? Skadeserstatningsloven § 3-6 a Tore Schei om Rolv Ryssdal i 2014Carsten Smith om Ryssdal i nblProgram Ryssdalseminaret 2024

Hva gjør en dommer – og hva gjør en rettsmekler? Nylig var det åpent hus i Høyesterett, lagmannsretten og tingretten på «Rettens dag». Foran et nysgjerrig rettssalspublikum i Borgarting spurte Anine lagdommerne Ingvild Mestad og Frode Elgesem om hva som preger dommerrollen og hvem som egentlig får dommerhverdagen til å gå rundt. Ingvild forklarer også hva rettsmekling er, og hvorfor det ofte er et ganske smart alternativ til en ankeforhandling. Visste du at nesten 80% av sakene som mekles i Borgarting blir forlikt? Rettens dag | Norges domstolerEuropean Day of Justice - European Commission for the Efficiency of Justice (CEPEJ)Borgarting arsmelding-2023.pdf