Sorgpodden Norge

Kathrin mistet sønnen Wiljar i en dramatisk dødfødsel i 2020. Her leser hun selv sin historie, om tap, sorg og å leve videre. «Eg hadde ikkje berre gravlagt min einaste son, eg hadde òg måtta gravleggje mitt livs største draum – å vere mamma.»Historien er del av prosjektet «Historier som beveger»

Lille Magnus, som døde rett før termin i 2021, har satt dype spor også hos besteforeldrene sine, Anne Brit og Jostein. I denne episoden av Sorgpodden snakker de ærlig med sønnen sin, Magnus sin pappa, Tobias om hvordan tapet har preget dem alle, både som enkeltpersoner og storfamilie. Anne Brit og Jostein er i dag likepersoner for andre etterlatte besteforeldre, og de er koordinatorer for besteforeldrestøtten i LUB.Programleder: Kjersti Kanestrøm Lie.

Silje mistet sønnen Oskar i en ulykke i 2018, han ble bare 1,5 år gammel. Tilbake sto foreldrene og to storesøsken i bunnløs sorg. Våren 2024 skriver mamma Silje et brev til Oskar for å fortelle hvordan det har gått med dem.«Nå er det snart gått seks år siden den varme sommerdagen 27. mai, den dagen du døde, den dagen jeg holdt deg, vasket og sang for deg for siste gang.»Historien er en del av prosjektet «Historier som beveger» støttet av @Stiftelsen Dam.

Espen og Hanna har begge skrevet om da de mistet sine barn gjennom prosjektet «Historier som beveger», som nå er utgitt som podkastserien «Sorgpodden – Min historie». Hør foreldrene i samtale med forfatter Kjersti Wold, som har veiledet i skriveprosessen. Programleder: Kjersti Kanestrøm Lie. 

Psykologhjelp ble avgjørende for Marte da tapet av sønnen Johan ble for vanskelig å bære. Lille Johan døde av en alvorlig immunsykdom ett år og nesten åtte måneder gammel. De to mødrene bodde på sykehuset sammen med han de siste åtte månedene. Her forteller Marte sin historie. Lest av Ine Jansen. Hør til slutt Marte fortelle om ønsket om å gjøre Johan kjent for omverdenen til tross for at så få fikk ta del i livet hans.«Jeg skalv og hjertet slo hardt da jeg satt på venterommet til psykologen. Nå var jeg liksom offisielt blitt gal. Jeg følte meg så udugelig som ikke hadde klart å passe på hverken Johan eller meg selv. Dette var en tanke som kom tilbake igjen og igjen.»Historien er del av prosjektet «Historier som beveger».

Karin og Gunnar er besteforeldre til lille Kristoffer som fikk leve i bare fire måneder. Dagen etter fødselen fikk de den tunge beskjeden om at han ikke ville leve lenge. Dette er deres historie. Lest av Nils Ole Oftebro. Til slutt forteller Gunnar om den doble sorgen de har som besteforeldre og behovet for å møte andre i samme situasjon.«Jeg, Gunnar, husker at jeg får holde den lille og bære ham en runde i stuen. Det er en usigelig følelsesladd opplevelse for meg. Tenk å bære en nyfødt, nydelig gutt, som ikke skal få lov å vokse opp.»Historien er del av prosjektet «Historier som beveger».

Amalie mistet datteren Frøya i svangerskapsuke 27, etter en tid med mye usikkerhet. Her forteller hun fra sin historie. Lest av Mathilde Thomine Storm. Til slutt kan du høre Amalie fortelle om hvordan skrivingen hjalp henne å bearbeide de vonde opplevelsene.«Jeg tenkte ikke på at streken hennes var milevis unna normalområdet, og at kurven faktisk ikke var en ordentlig kurve, men en rett strek som kun med en mors godvilje kunne tolkes å gå i riktig retning. For kun med dette tynne halmstrået av håp, kunne vi unngå å slippe døden inn i stua.» Historien er del av prosjektet «Historier som beveger».

Oda ble født med alvorlig kromosomfeil, hull i hjertet og var liten av vekst. Pappa Kenneth forteller i sin historie om brutale valg, en stolt storesøster og stor sorg. Historien er lest av Christoffer Staib. Til slutt kan du høre Kenneth snakke om sin erfaring med å dele denne historien og om familien tre år etter tapet.«På en måte går det an å tenke på Odas liv som et perfekt liv. For henne var 17 minutter hennes uendelighet her på jorda. Hun fikk ligge på mammas bryst hele livet. Hun fikk høre sin mamma og pappa overøse henne med kjærlige ord og varme stemmer gjennom hele livet. Hun fikk kun oppleve kjærlighet – hele livet.» Historien er del av prosjektet «Historier som beveger».

Hannas første barn, Helena, døde brått etter to dager på nyfødt intensiv. Her leser Hanna historien hun har skrevet om Helena, og om hvordan de to foreldrene håndterte tapet, sammen. Hør også Hannas kommentar til slutt, der hun setter fokus på hvor lite hjelp det er å få etter en slik traumatisk opplevelse.«Rundt mor, far og Helena susar det frå dei andre kuvøsane i rommet. Innimellom tre pustande babyar blir desse to foreldra tvungne til å følgje si dotter inn i døden.» Historien er del av prosjektet «Historier som beveger».