Share

cover art for #71 – Feilslått empati og mye mer…

SinnSyn

#71 – Feilslått empati og mye mer…

•

I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.

Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi som regel for angst. Paul Bloom har skrevet en hel bok hvor han anbefaler det han kaller for rasjonell empati, og dette betrakter jeg som et særdeles viktig innspill til alle som vil fungere som gode medmennesker.

Empati dreier seg om evnen til å leve seg inn i andre mennesker. Når vi ser noen som lider, kan vi til og med oppnå en så sterk innlevelse at vi nærmest føler det samme. Vi har blant annet noe som heter speilnevroner som kan iverksette opplevelser som på sett og vis mimer den andres følelser og sinnstemninger. På denne måten kan vi forstå hvordan det er å være den andre, og vi kan etablere omsorg og empati på bakgrunn av denne formen for innlevelse. Problemet er at empati fundert på tett emosjonell innlevelse, ofte fører til at den andres lidelse nærmest tar bolig i hjelperen, og sånn sett oppnår vi to mennesker med smerte, og det er ikke nødvendigvis en god ting. En hjelper bør ikke overta andres smerte, først og fremst fordi det kan hindre dem i å yte den beste hjelpen. Isteden bør vi tilstrebe en form for innlevelse som anerkjenner den andre, men ikke overtar smerten. Når jeg går hjem fra jobb og plutselig tenker på en pasient som er i dyp krise, pleier jeg å tenke at det er en god ting. Det er ikke noe som frarøver meg søvn, gjør meg stresset eller tungsindig. Omtanke for pasienter utenom jobb gir meg snarere en slags pekepinn på at jeg bryr meg. Jeg har en viss omsorg i meg, og det ser jeg på som en god ting. Med andre ord kan jeg tenke på andres smerte og få en god følelse. Jeg får ikke en god følelse fordi at de har det vondt, men fordi jeg er en person som faktisk bryr meg om det. I en slik posisjon ser jeg den andres smerte, men jeg overtar den ikke. Jeg bryr meg med den distansen som skal til for å fungere som en god hjelper.

Dessuten er vår evne til å bry oss om andre ganske snever. Vi byr oss mer om en venn som har brukket beinet enn om global oppvarming. Våre empatiske evner er ofte ganske lokalt orientert, og vi bryr oss om de som er rett foran nesa på oss, og da kan vi prioritere dem uten å se at prioriteringen får negative konsekvenser for andre på litt lengste sikt. Eksempelvis kan jeg ha mennesker i behandling i lang tid, selv om de ikke har noe mer å hente i psykoterapi. Jeg føler meg imidlertid snill og omsorgsfull fordi pasienten gir uttrykk for at det er godt å ha noen å prate med. Når jeg sier ja til en slik ordning, bruker jeg tiden til en potensiell pasient som står på venteliste og kunne hatt mye mer utbytte av denne tiden.

Det finnes også mange hjelpere som er så opptatt av å gjøre en god jobb at de overtar livet til en trengende person uten å innse at deres involvering gjør pasienten mer og mer hjelpeløs. Det er en regel som sier at man aldri skal hjelpe noen med noe de kunne klart selv. Da må man sitte å se på at en person med angst ringer NAV med en puls på 150, voldsomme svettetokter og pustebesvær. Jeg kunne ringt på veien av pasienten og fikset saken i løpet av noen minutter. Pasienten hadde blitt takknemlig, jeg hadde følt meg hjelpsom og alt ville vært vel, bortsett fra at denne typen tjenester på lang sikt er det vi kaller bjørnetjenester. Vi får det bedre i øyeblikket, men indirekte har jeg også signalisert at pasienten måtte ha hjelp til å ringe NAV, og denne subtile beskjeden kan forsterke pasientens avhengige mønstre og følelse av hjelpeløshet på lengre sikt. Det kan ligne litt på narkomani: En rusmisbruker føler seg mye bedre i det øyeblikket rusen begynner å fungere, men på lengre sikt kan det være svært skadelig.


I det siste har jeg lest boken til Paul Bloom som heter «Against empathy». Det er en litt krass tittel, men faktum er at mange mennesker går rundt med empatiske evner som sørger for at de tar moralsk forkastelige veivalg. Før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg spille av en kort vignett hvor Paul Bloom oppsummerer sitt korstog mot empati. Deretter skal du altså få høre en lengre samtale jeg hadde på en fagdag om «recovery» eller perspektiver på «tilfriskning» i Mandal i mai 2018.


Hvis du liker denne podcasten, håper jeg du gir den en tilbakemelding her på siden eller i iTunes. Det er blant annet tilbakemeldinger i iTunes som sørger for at SinnSyn blir sett og plukket opp av flere mennesker. Målet vårt er å spre kunnskap og interesse for menneskets indre liv i et filosofisk eller psykologisk perspektiv til så mange som mulig. Du kan hjelpe oss ved å anbefale lodden til folk du kjenner, dele den i sosiale medier eller gi den stjerner og kommentarer i iTunes. Alle monner drar, og tusen takk til alle dere som allerede har gjort dette. Det varmer og lese de særdeles positive innspillene i kommentarfeltene på iTunes. Ellers nevner jeg til det kjedsommelige at jeg har tre bøker for salg her på WebPsykologens bokhandel. To av bøkene handler om selvfølelse, selvbilde og perspektiver på selvutvikling, mens min nyeste bok, Psykologens journal, handler om de store spørsmålene i livet. Psykologens journal handler om mitt møte med religion. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker å snakke med folks om mener noe annet enn meg selv. Jeg tror at meningsforskjeller kan ta oss dypere inn i de vanskelige spørsmålene. I Psykologens journal forsøker jeg å nærme meg døden, meningen med livet, fordeler og ulemper ved mytologi og religion samt en rekke andre temaer som spiller på våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Kjøper du bøkene fra WebPsykologens «bokhandel», får du den beste prisen med gratis frakt og rask levering.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. 


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 


Kilde:

Bloom, Paul (2016) Against Empathy: The Case for Rational Compassion. New York: Ecco


Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?


Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

More episodes

View all episodes

  • 567. #567 - Mentalt støyfilter

    01:10:26||Ep. 567
    Hvordan meditasjon reprogrammerer hjernenHva om hjernen din – slik du kjenner den – ikke er en fast struktur, men et formbart landskap? Hva om det er mulig å trene sinnet, ikke ulikt hvordan man trener en muskel? Og hva om løsningen på mye av vår mentale uro, stress og indre støy faktisk ligger rett under nesen vår – bokstavelig talt – i pusten?I en tid der oppmerksomheten vår kappes om av algoritmer, pushvarsler og konstant informasjon, har meditasjon gått fra å være en mystisk praksis i østlige templer, til å bli anbefalt av nevrologer, psykologer og bedriftsledere. Men er dette bare nok en livsstilstrend? Et slags mentalt kosttilskudd som lover mer enn det holder? Eller har vi faktisk vitenskapelig grunn til å tro at meditasjon endrer hjernen – og i så fall: hvordan?I denne episoden skal jeg dykke ned i to bøker som gir overraskende presise og evidensbaserte svar på disse spørsmålene: No-Nonsense Meditation av nevrologen Steven Laureys, og Altered Traits av psykologen Daniel Goleman og nevrovitenskapsmannen Richard Davidson. Dette er ikke selvhjelpsbøker – det er forskningsformidling på sitt beste.Så hvis du noen gang har lurt på om det er mulig å tenke klarere, føle dypere og leve mer tilstede – og hva som faktisk skjer i hjernen når vi mediterer – bli med. For kanskje handler det ikke om å bli en annen, men om å mestre seg selv.

  • 566. #566 - Tenkningens skjulte fallgruver

    01:16:17||Ep. 566
    Å tenke seg glad: David D. Burns, kognitiv terapi og kampen mot tankens feilslutningerDavid D. Burns er en av de mest innflytelsesrike formidlerne av kognitiv terapi, og hans bøker Feeling Good: The New Mood Therapy og When Panic Attacks har hatt enorm betydning både blant klinikere og pasienter. Burns bygger videre på grunnleggerne av kognitiv terapi, særlig Aaron T. Beck og Albert Ellis, men han har et særpreg som formidler: Han klarer å gjøre komplekse psykologiske prinsipper tilgjengelige og umiddelbart relevante.I sentrum for Burns' teori og praksis står idéen om tankens makt over følelse – og hvordan automatiserte, unøyaktige og ofte usynlige tankeprosesser kan være den egentlige roten til psykisk smerte. Han hevder at depresjon og angst i mange tilfeller er resultat av kognitive forvrengninger – det han kaller tankefeller – og at når vi lærer å identifisere og korrigere disse, kan vi ikke bare redusere symptomer, men også få tilbake følelsesmessig klarhet og mestringsfølelse.

  • 565. #565 - Kynismens pris

    01:05:20||Ep. 565
    Hvordan vår mistillit til menneskets natur kan bli en selvoppfyllende profetiI dagens samfunn er det lett å forstå hvorfor kynisme har blitt en dominerende mentalitet. Fra korrupsjonsskandaler og økonomisk grådighet til økende politisk polarisering og krig – nyhetsbildet forer oss daglig med bevis på menneskets antatte egoisme og destruktivitet. Den kyniske holdningen, som antar at mennesker i bunn og grunn er drevet av egeninteresse, grådighet og maktbegjær, kan synes rasjonell. Men hva om denne grunnantakelsen er feil? Og hva om troen på menneskets iboende ondskap faktisk skaper den virkeligheten vi frykter? Det blir spørsmålet i dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

  • 564. #564 - Psykdommens psykologi

    01:12:55||Ep. 564
    Når kroppen sier ifra: Stress, tilknytning og sykdommens psykobiologi“The mind and body are not separate, and we cannot treat them as such.”— Gabor MatéInnledningI en tid der psykisk og fysisk helse fortsatt behandles som separate domener, fremstår arbeidet til den kanadiske legen og forfatteren Gabor Maté som et dyptgående korrektiv. I bøkene Når kroppen sier nei og Myten om det normale tegner han opp et sammenhengende bilde av hvordan livserfaringer – spesielt barndommens emosjonelle klima – former både vår personlighet og vår sårbarhet for sykdom. Matés hovedbudskap er radikalt i sin enkelhet: Kroppen bærer historien om det vi har måttet fortrenge for å overleve følelsesmessig.Denne episoden av SinnSyn tar for seg hvordan stress, personlighet og tilknytningsstil virker sammen i utviklingen av både psykiske og somatiske lidelser, og hvordan denne forståelsen utfordrer tradisjonelle skiller i medisin og psykologi. 

  • 563. #563 - Den indre detektiven

    01:25:39||Ep. 563
    Vår kollektive fascinasjon for detektivhistorier, true crime og krimdramaer handler om mer enn bare spenning. Vi tiltrekkes fortellinger der kaos forvandles til orden, der det skjulte avsløres, og der sannheten – hvor ubehagelig den enn måtte være – til slutt kommer for dagen. Kanskje fordi denne dramaturgien speiler en dyp psykologisk prosess: vår lengsel etter å forstå oss selv. I terapirommet – og i drømmene våre – er det vi selv som er hovedmistenkt, offer og detektiv på samme tid.Freuds konfliktmodell: Ego i krysspressSigmund Freud beskrev menneskets indre liv som et teater for ubevisste konflikter. I hans strukturelle modell er psyken tredelt: Id representerer driftenes rå energi – lyst, begjær og impuls. Superego er internaliserte normer, regler og idealer – vår moralske samvittighet. Ego befinner seg midt i mellom og har rollen som mekler, diplomat og forsvarer.Egoet må balansere tre krav:Ønskene fra id (indre drifter),Forbudene fra superego (samfunnets og foreldrenes stemme),Realitetene i omverdenen (det ytre miljøets krav og begrensninger).Når denne balansen forrykkes, oppstår indre konflikter som kan lede til angst, forsvarsmekanismer og psykologiske symptomer – eller manifestere seg i drømmer.

  • Følelser og AI hos Biohacking Girls

    01:09:39|
    Jeg har nylig vært gjest hos Biohacking Girls – podcasten til Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert. De har de siste årene markert seg som to av Norges mest profilerte stemmer innen helseoptimalisering, livsstil og biohacking. Gjennom podcasten sin utforsker de alt fra søvn, ernæring, hormoner og stressmestring til teknologi, trening og mental helse. De henter inn leger, forskere, terapeuter og eksperter fra hele verden, drevet av en genuin nysgjerrighet på hva som faktisk påvirker menneskers helse og livskvalitet.Det jeg liker med Monica og Alette, er at de ikke bare er opptatt av kroppen som maskin, men også av mennesket som helhet. Mange av samtalene deres handler egentlig om hvordan vi lever livene våre – hvordan stress, relasjoner, tempo, vaner og tankemønstre former både kropp og sinn. De representerer en slags moderne helseutforskning hvor biologi, psykologi og livsstil møtes i samme rom.Og nettopp det blir også et viktig tema i dagens episode.For denne samtalen handler i stor grad om følelsenes psykologi. Om hvordan mange av oss lever med et ganske begrenset språk for vårt eget indre liv. Vi sier at vi er stresset, slitne eller lei oss, men under disse grove kategoriene skjuler det seg ofte langt mer nyanserte følelsesmessige landskap. Kanskje er det ikke bare stress, men skam, utilstrekkelighet, ambivalens, ensomhet eller en følelse av ikke helt å høre til.I moderne emosjonspsykologi finnes det et begrep som kalles emosjonell granularitet. Det handler om evnen til å skille mellom ulike følelsestilstander med større presisjon og nyanse. Forskning fra blant andre Lisa Feldman Barrett viser at mennesker som har et mer differensiert følelsesspråk, ofte også har bedre emosjonsregulering, større psykologisk fleksibilitet og et mer robust forhold til eget indre liv. Følelser som får språk, blir ofte lettere å forstå, tåle og regulere. Det usynlige blir litt mer synlig.Og kanskje er det nettopp dette mye psykisk helse handler om: å utvikle et rikere indre kart over seg selv.I samtalen kommer vi også inn på noe som fascinerer meg stadig mer: hvordan kunstig intelligens potensielt kan brukes som en refleksjonspartner i møte med eget følelsesliv. Ikke som en erstatning for menneskelige relasjoner eller terapi, men som et verktøy for refleksjon, språk og selvundersøkelse.Jeg har nylig skrevet en lengre fagtekst om utviklingen av en AI-basert refleksjonspartner for psykisk helse, hvor vi utforsker hvordan språk, spørsmål, perspektiver og psykoedukasjon kan bidra til å «utvide det indre rommet» hos mennesker. Et sentralt poeng i dette arbeidet er nettopp at mange psykiske plager ikke bare handler om hva vi føler, men om hvordan vi forstår og fortolker det vi føler. Når vi får nye begreper, metaforer og perspektiver på vårt eget indre liv, skjer det ofte noe viktig: Tankene mister litt av sin absolutte karakter, og følelsene får litt mer plass til å bevege seg.Så denne episoden beveger seg i landskapet mellom kropp og sinn, mellom biohacking og emosjonspsykologi, mellom teknologi og menneskelig erfaring. Den handler om hvordan vi kan komme i bedre kontakt med oss selv – ikke bare gjennom målinger, data og optimalisering, men også gjennom språk, refleksjon og en dypere forståelse av følelsene som beveger seg i oss.Så med det ønsker jeg velkommen til min samtale med Biohacking Girls – Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert.

  • 562. #562 - I mangel på motivasjon

    22:26||Ep. 562
    Innledning – Når alt krever viljestyrke: Hva skjer med motivasjonen vår da?I denne episoden har jeg fått et spørsmål fra en skoleklasse på videregående, og det handler om motivasjon – eller kanskje rettere sagt, mangel på motivasjon. Mange av elevene forteller at de er skoleleie, at det krever mye viljestyrke å komme seg gjennom skoledagen, og at det føles som om det man gjør hele tiden må tvinges frem. De opplever at det ikke nødvendigvis handler om latskap, men om en slags indre tretthet – en følelse av å være konstant i kamp mot seg selv for å holde tritt med krav, vurderinger og forventninger.Dette spørsmålet treffer en nerve. For hva skjer egentlig når store deler av hverdagen krever viljestyrke, og lite drives av nysgjerrighet, interesse eller glede? Psykologisk forskning viser at viljestyrke er en begrenset ressurs – litt som et batteri som tappes i løpet av dagen. Når vi hele tiden må bruke selvdisiplin for å utføre oppgaver som ikke føles meningsfulle, vil denne ressursen sakte men sikkert utarmes. Baumeister og kolleger (1998) har i sin forskning på ego depletion vist at mennesker som bruker mye viljestyrke i én situasjon, har mindre igjen til neste utfordring. Det betyr at dersom vi hele tiden må presse oss gjennom oppgaver vi ikke føler noe særlig for, vil vi etter hvert bli mer slitne, mindre beslutningsdyktige og mindre motstandsdyktige mot stress.Men det finnes en annen type drivkraft – indre motivasjon – som ikke på samme måte tærer på viljestyrken. Når vi gjør noe fordi vi opplever det som interessant, meningsfullt eller gøy, så trenger vi ikke å presse oss selv. Det er nesten som om oppgaven bærer oss frem, i stedet for at vi må bære den. Det betyr ikke at alt må være gøy hele tiden, men at det finnes en stor forskjell på å gjøre noe vi føler oss tiltrukket av, og noe vi føler oss tvunget til.I dagens episode vil jeg derfor utforske forskjellen på indre og ytre motivasjon, og reflektere over hva som skjer når samfunnet vårt i økende grad belønner målbare prestasjoner fremfor levende engasjement. Hva gjør det med elever i skolen? Hva gjør det med vår livslyst og psykiske helse? Og hvordan kan vi finne tilbake til motivasjon som ikke bare handler om å "komme seg gjennom", men om å kjenne seg levende i det man gjør? Først skal du få høre hva jeg spontant svarte når eleven spurte meg om motivasjon og mangel på motivasjon. 

  • 561. #561 - Overfladiske influensere og Andrew Tate

    19:48||Ep. 561
    For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre – men uansett vanskelig å ignorere. Og jeg svarte så ærlig jeg kunne: Jeg mener at Andrew Tates innflytelse er skadelig. Han formidler et budskap som er umoralsk, egosentrisk og ribbet for grunnleggende menneskelige verdier som empati, respekt og relasjonell forståelse.Andrew Tate er ikke et isolert fenomen. Han er snarere et symptom på en større kulturell bevegelse som i økende grad verdsetter overfladisk suksess, dominans og personlig gevinst – ofte på bekostning av fellesskap, omsorg og etikk. Vi lever i en tid hvor sosiale medier gir enorm makt til personer som mestrer algoritmenes spill, men som ikke nødvendigvis har noe meningsfullt å bidra med når det gjelder menneskelig vekst, psykologisk innsikt eller sosialt ansvar.I stedet ser vi at mange unge – særlig gutter – trekkes mot et ideal som lover styrke, frihet og suksess, men som i praksis ofte fører til fremmedgjøring, empatiløshet og et tomt jag etter ytre bekreftelse. Disse idealene dyrkes i et digitalt klima hvor det å være "alfa", vinne i konkurransen og vise null sårbarhet fremstår som veien til verdighet. Problemet er bare at det motsatte ofte er sant: Når vi lukker døren til det sårbare, mister vi også kontakten med det som gjør oss menneskelige.I dagens episode skal jeg innom nettopp dette: Hva slags verdier er det vi dyrker i kulturen vår? Hvorfor får stemmer som Andrew Tate så stor plass? Hva sier dette om den mentale og emosjonelle tilstanden til vår tid? Og hvordan kan vi forstå disse strømningene – ikke bare som sosiale eller politiske fenomener, men som uttrykk for dype psykologiske lengsler og mangler?Velkommen til en kort episode hvor jeg snakker noe om maskulinitet, makt, verdier – og hva det vil si å være et menneske blant andre mennesker i en tid hvor det digitale ofte overstyrer det relasjonelle. Jeg begynner med hva jeg spontant svarte da en gjeng med ungdommer spurte meg hva jeg synes om Andrew Tate.

  • 560. #560 - Kan innsikt i psykologi forandre oss?

    23:15||Ep. 560
    Jeg fikk et interessant spørsmål fra en gruppe elever i en psykologiklasse på en videregående skole. De spurte: "Har det å studere psykologi forandret deg som menneske?" Spørsmålet traff meg fordi det treffer kjernen i det jeg mener er psykologiens dypeste potensial – ikke bare som fagfelt eller verktøykasse, men som en livsholdning og et språk for indre bevegelse.For meg er svaret ubetinget ja. Psykologiens teorier, begreper og modeller er ikke bare kunnskap om menneskesinnet i abstrakt forstand – de er speil vi kan holde opp foran oss selv. Når vi lærer om forsvarsmekanismer, tilknytningsstiler eller personlighetstrekk, lærer vi også å se oss selv og andre med et mer nyansert, kanskje mer medfølende blikk. På sitt beste er psykologi et språk for selvforståelse, og med det følger muligheten for endring.Dette er også hele grunntanken bak SinnSyn – at vi må se vårt eget sinn for å kunne navigere det. At vi, gjennom refleksjon og innsikt, kan utvikle en dypere forståelse av hvem vi er, hvorfor vi føler som vi gjør, og hvorfor vi handler som vi handler. Ikke for å endre oss i retning av noe ideal, men for å leve mer i tråd med vår egenart – med mer aksept, frihet og psykologisk fleksibilitet.