Share

cover art for #71 – Feilslått empati og mye mer…

SinnSyn

#71 – Feilslått empati og mye mer…

•

I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.

Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi som regel for angst. Paul Bloom har skrevet en hel bok hvor han anbefaler det han kaller for rasjonell empati, og dette betrakter jeg som et særdeles viktig innspill til alle som vil fungere som gode medmennesker.

Empati dreier seg om evnen til å leve seg inn i andre mennesker. Når vi ser noen som lider, kan vi til og med oppnå en så sterk innlevelse at vi nærmest føler det samme. Vi har blant annet noe som heter speilnevroner som kan iverksette opplevelser som på sett og vis mimer den andres følelser og sinnstemninger. På denne måten kan vi forstå hvordan det er å være den andre, og vi kan etablere omsorg og empati på bakgrunn av denne formen for innlevelse. Problemet er at empati fundert på tett emosjonell innlevelse, ofte fører til at den andres lidelse nærmest tar bolig i hjelperen, og sånn sett oppnår vi to mennesker med smerte, og det er ikke nødvendigvis en god ting. En hjelper bør ikke overta andres smerte, først og fremst fordi det kan hindre dem i å yte den beste hjelpen. Isteden bør vi tilstrebe en form for innlevelse som anerkjenner den andre, men ikke overtar smerten. Når jeg går hjem fra jobb og plutselig tenker på en pasient som er i dyp krise, pleier jeg å tenke at det er en god ting. Det er ikke noe som frarøver meg søvn, gjør meg stresset eller tungsindig. Omtanke for pasienter utenom jobb gir meg snarere en slags pekepinn på at jeg bryr meg. Jeg har en viss omsorg i meg, og det ser jeg på som en god ting. Med andre ord kan jeg tenke på andres smerte og få en god følelse. Jeg får ikke en god følelse fordi at de har det vondt, men fordi jeg er en person som faktisk bryr meg om det. I en slik posisjon ser jeg den andres smerte, men jeg overtar den ikke. Jeg bryr meg med den distansen som skal til for å fungere som en god hjelper.

Dessuten er vår evne til å bry oss om andre ganske snever. Vi byr oss mer om en venn som har brukket beinet enn om global oppvarming. Våre empatiske evner er ofte ganske lokalt orientert, og vi bryr oss om de som er rett foran nesa på oss, og da kan vi prioritere dem uten å se at prioriteringen får negative konsekvenser for andre på litt lengste sikt. Eksempelvis kan jeg ha mennesker i behandling i lang tid, selv om de ikke har noe mer å hente i psykoterapi. Jeg føler meg imidlertid snill og omsorgsfull fordi pasienten gir uttrykk for at det er godt å ha noen å prate med. Når jeg sier ja til en slik ordning, bruker jeg tiden til en potensiell pasient som står på venteliste og kunne hatt mye mer utbytte av denne tiden.

Det finnes også mange hjelpere som er så opptatt av å gjøre en god jobb at de overtar livet til en trengende person uten å innse at deres involvering gjør pasienten mer og mer hjelpeløs. Det er en regel som sier at man aldri skal hjelpe noen med noe de kunne klart selv. Da må man sitte å se på at en person med angst ringer NAV med en puls på 150, voldsomme svettetokter og pustebesvær. Jeg kunne ringt på veien av pasienten og fikset saken i løpet av noen minutter. Pasienten hadde blitt takknemlig, jeg hadde følt meg hjelpsom og alt ville vært vel, bortsett fra at denne typen tjenester på lang sikt er det vi kaller bjørnetjenester. Vi får det bedre i øyeblikket, men indirekte har jeg også signalisert at pasienten måtte ha hjelp til å ringe NAV, og denne subtile beskjeden kan forsterke pasientens avhengige mønstre og følelse av hjelpeløshet på lengre sikt. Det kan ligne litt på narkomani: En rusmisbruker føler seg mye bedre i det øyeblikket rusen begynner å fungere, men på lengre sikt kan det være svært skadelig.


I det siste har jeg lest boken til Paul Bloom som heter «Against empathy». Det er en litt krass tittel, men faktum er at mange mennesker går rundt med empatiske evner som sørger for at de tar moralsk forkastelige veivalg. Før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg spille av en kort vignett hvor Paul Bloom oppsummerer sitt korstog mot empati. Deretter skal du altså få høre en lengre samtale jeg hadde på en fagdag om «recovery» eller perspektiver på «tilfriskning» i Mandal i mai 2018.


Hvis du liker denne podcasten, håper jeg du gir den en tilbakemelding her på siden eller i iTunes. Det er blant annet tilbakemeldinger i iTunes som sørger for at SinnSyn blir sett og plukket opp av flere mennesker. Målet vårt er å spre kunnskap og interesse for menneskets indre liv i et filosofisk eller psykologisk perspektiv til så mange som mulig. Du kan hjelpe oss ved å anbefale lodden til folk du kjenner, dele den i sosiale medier eller gi den stjerner og kommentarer i iTunes. Alle monner drar, og tusen takk til alle dere som allerede har gjort dette. Det varmer og lese de særdeles positive innspillene i kommentarfeltene på iTunes. Ellers nevner jeg til det kjedsommelige at jeg har tre bøker for salg her på WebPsykologens bokhandel. To av bøkene handler om selvfølelse, selvbilde og perspektiver på selvutvikling, mens min nyeste bok, Psykologens journal, handler om de store spørsmålene i livet. Psykologens journal handler om mitt møte med religion. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker å snakke med folks om mener noe annet enn meg selv. Jeg tror at meningsforskjeller kan ta oss dypere inn i de vanskelige spørsmålene. I Psykologens journal forsøker jeg å nærme meg døden, meningen med livet, fordeler og ulemper ved mytologi og religion samt en rekke andre temaer som spiller på våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Kjøper du bøkene fra WebPsykologens «bokhandel», får du den beste prisen med gratis frakt og rask levering.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. 


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 


Kilde:

Bloom, Paul (2016) Against Empathy: The Case for Rational Compassion. New York: Ecco


Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?


Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

More episodes

View all episodes

  • 561. #561 - Overfladiske influensere og Andrew Tate

    19:48||Ep. 561
    For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre – men uansett vanskelig å ignorere. Og jeg svarte så ærlig jeg kunne: Jeg mener at Andrew Tates innflytelse er skadelig. Han formidler et budskap som er umoralsk, egosentrisk og ribbet for grunnleggende menneskelige verdier som empati, respekt og relasjonell forståelse.Andrew Tate er ikke et isolert fenomen. Han er snarere et symptom på en større kulturell bevegelse som i økende grad verdsetter overfladisk suksess, dominans og personlig gevinst – ofte på bekostning av fellesskap, omsorg og etikk. Vi lever i en tid hvor sosiale medier gir enorm makt til personer som mestrer algoritmenes spill, men som ikke nødvendigvis har noe meningsfullt å bidra med når det gjelder menneskelig vekst, psykologisk innsikt eller sosialt ansvar.I stedet ser vi at mange unge – særlig gutter – trekkes mot et ideal som lover styrke, frihet og suksess, men som i praksis ofte fører til fremmedgjøring, empatiløshet og et tomt jag etter ytre bekreftelse. Disse idealene dyrkes i et digitalt klima hvor det å være "alfa", vinne i konkurransen og vise null sårbarhet fremstår som veien til verdighet. Problemet er bare at det motsatte ofte er sant: Når vi lukker døren til det sårbare, mister vi også kontakten med det som gjør oss menneskelige.I dagens episode skal jeg innom nettopp dette: Hva slags verdier er det vi dyrker i kulturen vår? Hvorfor får stemmer som Andrew Tate så stor plass? Hva sier dette om den mentale og emosjonelle tilstanden til vår tid? Og hvordan kan vi forstå disse strømningene – ikke bare som sosiale eller politiske fenomener, men som uttrykk for dype psykologiske lengsler og mangler?Velkommen til en kort episode hvor jeg snakker noe om maskulinitet, makt, verdier – og hva det vil si å være et menneske blant andre mennesker i en tid hvor det digitale ofte overstyrer det relasjonelle. Jeg begynner med hva jeg spontant svarte da en gjeng med ungdommer spurte meg hva jeg synes om Andrew Tate.

  • 560. #560 - Kan innsikt i psykologi forandre oss?

    23:15||Ep. 560
    Jeg fikk et interessant spørsmål fra en gruppe elever i en psykologiklasse på en videregående skole. De spurte: "Har det å studere psykologi forandret deg som menneske?" Spørsmålet traff meg fordi det treffer kjernen i det jeg mener er psykologiens dypeste potensial – ikke bare som fagfelt eller verktøykasse, men som en livsholdning og et språk for indre bevegelse.For meg er svaret ubetinget ja. Psykologiens teorier, begreper og modeller er ikke bare kunnskap om menneskesinnet i abstrakt forstand – de er speil vi kan holde opp foran oss selv. Når vi lærer om forsvarsmekanismer, tilknytningsstiler eller personlighetstrekk, lærer vi også å se oss selv og andre med et mer nyansert, kanskje mer medfølende blikk. På sitt beste er psykologi et språk for selvforståelse, og med det følger muligheten for endring.Dette er også hele grunntanken bak SinnSyn – at vi må se vårt eget sinn for å kunne navigere det. At vi, gjennom refleksjon og innsikt, kan utvikle en dypere forståelse av hvem vi er, hvorfor vi føler som vi gjør, og hvorfor vi handler som vi handler. Ikke for å endre oss i retning av noe ideal, men for å leve mer i tråd med vår egenart – med mer aksept, frihet og psykologisk fleksibilitet.

  • 559. #559 - Backstage atferd

    24:17||Ep. 559
    I det sosiale liv lærer vi tidlig å tilpasse oss. Vi smiler, nikker og holder igjen. Vi sier det som er passende, snarere enn det som føles mest sant for oss innerst inne. Dette er på mange måter en nødvendighet – et slags sosialt lim som holder samfunnet sammen. Men det har også en pris. For hva skjer med det som ikke sies? Hva skjer med følelsene vi pakker inn, tankene vi sensurerer, og behovene vi ikke våger å uttrykke?I denne episoden vil jeg utforske et rom hvor andre regler gjelder – nemlig terapirommet, og kanskje aller mest: gruppeterapiens rom - hvor jeg tilbringer mange timer hver eneste dag. Her forsøker vi å sette det sosiale spillet litt på pause, og åpne for en annen type samhandling. En samhandling som krever mot. Ærlighet. Fortrolighet. Autensitet.Gruppepsykoterapi er for meg et fascinerende laboratorium for det menneskelige. Et sted hvor vi forsøker å være mer oppriktige, mer ekte – ikke bare overfor andre, men også i møte med oss selv. Det er krevende, fordi det bryter med vaner vi har hatt hele livet. Men det er også utrolig frigjørende. For når vi tør å uttrykke det vi faktisk kjenner – og samtidig lytter ærlig til andres opplevelser av oss – kan det skape en dyptgående forandring. Ikke bare i hvordan vi forholder oss til andre, men i hvordan vi forstår oss selv.Terapi er dypest sett en verden hvor vi forsøker å legge bort maskene og våge oss frem, litt mer ufiltrert, litt mer menneskelig. Når jeg er på besøk på en videregående skole for å snakke om klinisk psykologi, spør eleven hva jeg driver med på klinikken, og i dagens episode skal du få høre hva jeg svarer.

  • 558. #558 - Fra sammenbrudd til livskraft

    01:13:11||Ep. 558
    Hva skjer når vi slutter å lytte til oss selv? Når vi lar livets støy overdøve de små, nesten umerkelige signalene fra vårt eget indre? Eller de voldsomme signalene vi har forsøkt å unngå så lenge at de begynner å bli monstrøse og nesten truende. I denne episoden skal vi utforske den livsviktige ferdigheten det er å lytte innover – en form for oppmerksomhet som kan være avgjørende for vår psykiske helse.Rudolf Steiner mente at vår mest følsomme sans var hørselen – ikke synet. Når vi ligger i mørket og hører en lyd i gangen, skjerper vi alle sanser. Vi lytter etter noe vi knapt kan høre. Overført til vårt psykiske liv handler dette om en form for dyp, presis og respektfull introspeksjon – en lytting etter de svake signalene fra vårt eget indre, før de vokser seg til stormer vi ikke lenger kan kontrollere.I denne episoden møter vi også Matt Haigs historie. Gjennom bøkene Reasons to Stay Alive og The Comfort Book forteller han hvordan ignoreringen av egne følelser – forsøket på å være "sterk" ved å undertrykke sårbarhet – nesten kostet ham livet. Hans sammenbrudd på en solfylt strand på Ibiza minner oss om en viktig sannhet: Det er ikke de vanskelige følelsene som skader oss – det er flukten fra dem.Hvordan kan vi gjenlære kunsten å lytte til oss selv? Hva kan vi gjøre for å forvalte vårt følelsesliv på en måte som beskytter oss mot depresjon, angst og livstomhet? Og hva betyr det egentlig å være i kontakt med seg selv?I løpet av denne timen skal vi fordype oss i introspeksjonens psykologi, vi skal utforske følelser som signalbærere for behov og verdier, og vi skal se på hvordan en mer fininnstilt, vennlig lytting innover kan være en av de viktigste veiene til psykisk motstandskraft. Vi skal også se på en del helt konkrete og praktiske råd for å håndtere livets nedturer, indre uro, angst og depresjon. Velkommen til et sammenbrudd som forhåpentligvis skal føre deg til mer innsikt og deretter mer livskraft. 

  • 557. #557 - EQ er viktigst

    01:26:48||Ep. 557
    Vi mennesker tenker ofte at det er fornuften som styrer oss – at det er gjennom logikk og rasjonell analyse vi tar de beste valgene, løser livets gåter og finner retning. Men hva om det er følelsene våre som egentlig sitter med rattet? Hva om det er vår evne til å kjenne etter, sette ord på og leve i tråd med følelsene våre som avgjør om vi føler oss levende, forbundet og målrettet – eller om vi føler oss tomme, fremmedgjorte og ute av kurs?I denne episoden av SinnSyn skal vi snakke om følelsenes rolle i livet – ikke bare som spontane reaksjoner eller uønskede forstyrrelser, men som dypt meningsbærende signaler. Følelser er vårt indre kompass. De peker mot det vi trenger, det vi frykter, det vi elsker, det vi savner og det vi lengter etter. Følelser er bærere av våre behov og våre verdier – og uten tilgang til dem, mister vi kontakt med oss selv.Men hva skjer når vi mister kontakten med følelsene våre? Hva skjer når vi ikke har språk for det som rører seg på innsiden? Når vi ikke klarer å uttrykke det vi trenger, eller ikke engang vet hva vi føler?Mange mennesker lever på siden av sitt eget følelsesliv. De handler, jobber, tenker og fungerer – men kjenner seg samtidig fremmed for seg selv. De undertrykker, fornekter eller oversvømmes av emosjoner de ikke forstår. Det gjør relasjoner vanskelige, livsvalg forvirrende og motivasjonen ustabil. Å miste kontakten med følelsene våre er som å navigere uten kart og kompass – vi kan havne hvor som helst.I denne episoden skal vi utforske hva følelser egentlig er, hvordan de fungerer, og hvorfor emosjonell intelligens – evnen til å forstå og regulere egne følelser – er helt avgjørende for psykisk helse, nære relasjoner og et meningsfullt liv. Vi skal innom emosjonsfokusert terapi, nevrovitenskap, barndommens følelseslandskap og de syv affektsystemene som ligger til grunn for hele vårt emosjonelle apparat.Dette blir et dykk ned i det vi ofte tar for gitt – men som i realiteten utgjør kjernen i hvem vi er, hvordan vi lever og hvordan vi har det. Så heng med, for nå skal vi snakke om følelsene – ikke bare som tema, men som inngang til en dypere forståelse av det å være menneske.

  • 556. #556 - En relasjonell krise med dyptgripende konsekvenser

    01:20:08||Ep. 556
    Ensomhet er ikke bare en ubehagelig subjektiv følelse – det er en alvorlig helsetrussel. Forskning de siste tiårene har dokumentert at kronisk ensomhet kan være mer skadelig for helsen enn røyking, overvekt og alkoholmisbruk (Holt-Lunstad et al., 2010). Den tidligere amerikanske helserådgiveren, Vivek Murthy, beskriver i boken Together (2020) ensomhet som en «folkehelseepidemi». I dagens samfunn rapporterer millioner av mennesker at de føler seg sosialt isolerte, til tross for konstant digital tilkobling. Hvordan har vi kommet hit, og hvilke konsekvenser har denne relasjonelle frakoblingen for individ og samfunn? Velkommen til en av de viktigste episodene her på SinnSyn. Vi skal dykke ned i den skjulte ensomhetens psykologi og forstå våre fysiske og psykiske utfordringer gjennom en linse som avdekker årsaksforhold de fleste av oss ikke tenker på.

  • 555. #555 - Hvis vennlighet er vår nisje

    01:10:08||Ep. 555
    Vennlighetens evolusjon og vår samfunnspsykologiske kriseI boken Survival of the Friendliest (2020) argumenterer professor i evolusjonær antropologi, Brian Hare, og forskeren og vitenskapsjournalist, Vanessa Woods, for et radikalt og håpefullt syn på menneskets evolusjonære suksess. I motsetning til darwinistiske tolkninger av "survival of the fittest", fremhever forfatterne at det ikke først og fremst er aggressivitet, fysisk styrke eller rå konkurranse som har gjort oss til den dominerende arten på jorden – men vår evne til samarbeid, vennlighet og sosial tilknytning. Gjennom det de kaller “self-domestication hypothesis” viser de hvordan vi som art har utviklet oss til å bli mer tolerante, empatiske og samarbeidsvillige – trekk som har gjort oss bedre i stand til å overleve og skape komplekse samfunn.Dette evolusjonære perspektivet kaster et urovekkende lys over vår nåtidige utvikling. For mens vi biologisk er skrudd sammen for samarbeid og tilknytning, synes samfunnet vårt i økende grad å belønne nettopp de motsatte egenskapene: konkurranse, sosial dominans og aggresjon. Denne tendensen forsterkes tilsynelatende rent algoritmisk via sosiale medier og preger vår mentalitet som en ondartet svulst. Dagens episode skal handle om evolusjonspsykologiske perspektiver på vennlighet og hvordan vår overlevelse som vennlige samarbeidspartnere står for fall under en bølge av sosial dominans, kynisme, giftig maskulinitet, kvinnefiedlighet, hat og forakt representert av fremtredende «idoler» og ledere som Trump eller Andrew Tate.

  • Selvforståelse i møte med kunstig intelligens

    49:12|
    De fleste organisasjoner snakker om effektivitet, måloppnåelse og prestasjon.Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid:hvordan de har det på innsiden.For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre.Det handler ofte om for lite rom.For lite rom til å kjenne etter, tenke gjennom, regulere følelser og forstå egne reaksjoner før de setter seg i kroppen – og i arbeidshverdagen.I dag skal vi snakke om selvforståelse i møte med kunstig intelligens.Om hva som skjer når teknologi beveger seg inn i et område som tradisjonelt har vært forbeholdt mennesker: refleksjon, indre liv og psykisk helse.Og denne gangen gjør vi det med et tydelig blikk mot arbeidslivet.For hva hvis psykisk helse på jobb ikke bare handler om fravær av sykdom?Hva hvis det handler om evnen til å være i en aktiv relasjon til sitt eget indre liv – også på kontoret?Om å forstå egne reaksjoner før de blir til sykefravær, konflikter eller sammenbrudd.Bakgrunnen for denne episoden er at jeg og min partner Espen Veierød nylig gjestet Lederpodden, hvor vi snakker nettopp om dette:Hvordan kunstig intelligens kan brukes forebyggende i møte med stress og psykisk slitasje – ikke ved å overvåke ansatte, men ved å gi mennesker et rom for refleksjon.Utgangspunktet for samtalen er prosjektet vårt BeBalanced.ai – et mentalt treningsstudio og en AI-veileder bygget på over 20 års klinisk erfaring, SinnSyn-universet og psykologisk teori.Ikke som en «AI-terapeut», men som et verktøy for selvforståelse: en samtalepartner som hjelper mennesker å tenke bredere, tåle mer og få bedre kontakt med seg selv – før det smeller.I denne episoden får du høre samtalen fra Lederpodden.Og mot slutten vil jeg også bruke tid på å reflektere høyt rundt skepsisen og de kritiske innspillene prosjektet har fått:Hva er de reelle farene?Hva bør vi være varsomme med?Og hvorfor tror jeg likevel at dette kan være et meningsfullt bidrag i spenningsfeltet mellom teknologi og psykisk helse?Dette er en episode om kunstig intelligens.Men først og fremst er det en episode om mennesker.Litt om arbeidsliv.Og om hvordan selvforståelse kanskje befinner seg som en litt overraskende mulighet i en digital tidsalder.

  • 554. #554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker

    01:16:32||Ep. 554
    Når grenseløsheten får grobunn: Selvberettigelse, narsissistisk manipulering og moderne foreldreskapI sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønsteret kjennetegnes av en overdrevet følelse av å ha rett til spesialbehandling, manglende respekt for grenser og regler, svak impulskontroll, samt manglende empati for andres behov og følelser. I kjernen av denne livsstrategien ligger et psykologisk landskap preget av utilstrekkelig grensesetting og fravær av struktur i oppveksten.Selvberettigelse: Et skjult utviklingstraume?I motsetning til den klassiske ideen om at psykiske vansker oppstår gjennom traumer knyttet til overgrep, omsorgssvikt eller krenkelser, retter Young og Klosko også oppmerksomheten mot det som mangler: adekvate grenser og veiledning. Barn som vokser opp med fraværende eller overinvolverte foreldre, kan utvikle leveregelen om selvberettigelse. De lærer at deres behov alltid skal tilfredsstilles umiddelbart, og de utvikler en forventning om at verden skal bøye seg for deres ønsker.Foreldre som ikke setter nødvendige grenser – enten av frykt for å påføre barnet frustrasjon, eller i et forsøk på å være «venner» med barnet – kan utilsiktet formidle at barnet ikke trenger å ta hensyn til andre. I følge Young og Klosko kan dette føre til en vedvarende mangel på selvdisiplin, evne til å regulere impulser og redusert toleranse for frustrasjon. Dette er barn som i voksen alder kan få store vansker i nære relasjoner, på arbeidsplassen og i møte med samfunnets normer. I verset fall ender vi opp i et narsissistisk psykologisk mønster hvor personen tilegner seg noen manipulerende strategier for å komme seg opp og frem i verden. Hvis ikke disse strategiene kombineres med én viss mengde empati og omsorg for andre, kan man se konturene av en ganske farlig person som bruker alle midler og hersketeknikker for å hevde egne behov på bekostning av andre. Og det er inn i dette landskapet vi skal i dagens episode av SinnSyn. Vi skal se på bakgrunn for denne typen psykologi, og vi skal forstå mer av narsissistens håndbok i manipulerende strategier.