Share

cover art for #73 – Flokken

SinnSyn

#73 – Flokken

•

Schizofrenidagene er en stor happening innen psykisk helse. De beste fagfolkene fra hele landet, og hele verden, hentes inn til Stavanger, og publikum kan tilbringe flere dager på en slags psykologisk festival. I år skal schizofrenidagene handle om «flokken». Det er et typisk Per Fugelli begrep, og det er vel ikke tilfeldig at arrangørene vil hedre Fugellis minne i år. Per Fugelli snakket mye om menneskers plass i ulike grupperinger. Det er også et av de temaene jeg synes er mest spennende innenfor psykologifaget. I dagens episode skal vi tilbake til Mandal. Det er siste time på fagdagen som handlet om recoverey, og denne timen snakker jeg nok en gang med Einarsmo om løst og fast, men mye av samtalen dreier seg nettopp om «flokken».


Jeg tenker at en god flokk er noe av det mest verdifulle aspektet ved en menneskeliv. I terapeutisk forstand tenker jeg også at en god flokk kan fungere helbredende, mens en dårlig flokk kan gjøre ellers mentalt friske mennesker syke. Flokken er potent på mange måter, og evnen til å forstå grupper og sin egen plass i ulike grupper, kan være et viktig verktøy.

De som følger SinnSyn vet at jeg til daglig jobber ved en poliklinikk som heter DPS Solvang som er en del av Sørlandet sykehus. Jeg er teamleder ved enhet for gruppepsykoterapi, og det betyr blant annet at jeg sitter i grupper hver eneste dag. Gruppeterapi er et spennende og utfordrende behandlingstilbud, og det handler altså om å forstå seg selv i relasjon til andre.

Psykoterapi er på mange måter et slags detektivarbeid i menneskets psykiske liv, og dette er kanskje noe av det mest spennende ved jobben som terapeut. I gruppeterapi reagerer man på hverandre for deretter å ”løfte blikket” med den hensikt å undersøke hvorfor vi reagerte akkurat slik, hvilke mønster preger mine tanker, følelser og handlinger?

I gruppeterapi får man støtte og man blir utfordret, man kjenner seg igjen i andre og forstår at man ikke er alene om problemene. Kort sagt kan man si at det psykologiske arbeidet i gruppeterapi omhandler selvforståelse og interpersonlig læring. Hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det og hvorfor føler jeg det akkurat sånn? Dette er typiske spørsmål vi undersøker i gruppeterapi.

Evnen til å se seg selv utenfra, og andre mennesker innenfra, er altså forbundet med god psykisk helse. Siden opp mot 95 % av alt som foregår i vårt psykiske liv er ubevisst, er det åpenbart at mye av det som ligger bak våre tanker, følelser og handlinger er skjult for oss. På sett og vis er vi stort sett uvitende om vår egen motivasjon i mange sammenhenger. Å bli bedre kjent med seg selv, handler ofte om å «se innover». Det handler om en bedre oversikt over hvordan vi «forfatter» alle våre opplevelser av oss selv og livet. Virkeligheten er ikke noe vi opplever akkurat slik den er, men noe vi farger med våre holdninger, tankemønstre og tidligere erfaringer. Her kan man gjøre mye for å øke livskvalitet og livsglede, og for å få reklamen unnagjort med en gang, så nevner jeg at dette er tema for mine bøker om psykologi og selvutvikling. Nå her jeg tre bøker for salg. Den første jeg skrev heter «Selvfølelsens psykologi», den andre heter «Jeg, meg selv og selvbildet» og den siste boken min heter «Psykologens Journal». Bøkene kan anskaffes på webpsykologen.no. Ved å kjøpe bøkene fra min hjemmeside får du de til best pris samtidig som du støtter dette prosjektet. Det vil si at du støtter WebPsykologens mål om å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig vi artikler, videoforedrag og denne podcasten. Takk til dere som allerede har kjøpt bøker, og takk til dere som har tenkt til å gjøre det.

Da tar vi turen til Mandal for siste time av en spennende dag med overskriften «Recovery». Siden jeg har snakket på inn og utpust i lang tid allerede, har vi kun en liten halvtime igjen av dagen, men jeg synes til gjengjeld det var en interessant halvtime.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. 


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?


Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

More episodes

View all episodes

  • 567. #567 - Mentalt støyfilter

    01:10:26||Ep. 567
    Hvordan meditasjon reprogrammerer hjernenHva om hjernen din – slik du kjenner den – ikke er en fast struktur, men et formbart landskap? Hva om det er mulig å trene sinnet, ikke ulikt hvordan man trener en muskel? Og hva om løsningen på mye av vår mentale uro, stress og indre støy faktisk ligger rett under nesen vår – bokstavelig talt – i pusten?I en tid der oppmerksomheten vår kappes om av algoritmer, pushvarsler og konstant informasjon, har meditasjon gått fra å være en mystisk praksis i østlige templer, til å bli anbefalt av nevrologer, psykologer og bedriftsledere. Men er dette bare nok en livsstilstrend? Et slags mentalt kosttilskudd som lover mer enn det holder? Eller har vi faktisk vitenskapelig grunn til å tro at meditasjon endrer hjernen – og i så fall: hvordan?I denne episoden skal jeg dykke ned i to bøker som gir overraskende presise og evidensbaserte svar på disse spørsmålene: No-Nonsense Meditation av nevrologen Steven Laureys, og Altered Traits av psykologen Daniel Goleman og nevrovitenskapsmannen Richard Davidson. Dette er ikke selvhjelpsbøker – det er forskningsformidling på sitt beste.Så hvis du noen gang har lurt på om det er mulig å tenke klarere, føle dypere og leve mer tilstede – og hva som faktisk skjer i hjernen når vi mediterer – bli med. For kanskje handler det ikke om å bli en annen, men om å mestre seg selv.

  • 566. #566 - Tenkningens skjulte fallgruver

    01:16:17||Ep. 566
    Å tenke seg glad: David D. Burns, kognitiv terapi og kampen mot tankens feilslutningerDavid D. Burns er en av de mest innflytelsesrike formidlerne av kognitiv terapi, og hans bøker Feeling Good: The New Mood Therapy og When Panic Attacks har hatt enorm betydning både blant klinikere og pasienter. Burns bygger videre på grunnleggerne av kognitiv terapi, særlig Aaron T. Beck og Albert Ellis, men han har et særpreg som formidler: Han klarer å gjøre komplekse psykologiske prinsipper tilgjengelige og umiddelbart relevante.I sentrum for Burns' teori og praksis står idéen om tankens makt over følelse – og hvordan automatiserte, unøyaktige og ofte usynlige tankeprosesser kan være den egentlige roten til psykisk smerte. Han hevder at depresjon og angst i mange tilfeller er resultat av kognitive forvrengninger – det han kaller tankefeller – og at når vi lærer å identifisere og korrigere disse, kan vi ikke bare redusere symptomer, men også få tilbake følelsesmessig klarhet og mestringsfølelse.

  • 565. #565 - Kynismens pris

    01:05:20||Ep. 565
    Hvordan vår mistillit til menneskets natur kan bli en selvoppfyllende profetiI dagens samfunn er det lett å forstå hvorfor kynisme har blitt en dominerende mentalitet. Fra korrupsjonsskandaler og økonomisk grådighet til økende politisk polarisering og krig – nyhetsbildet forer oss daglig med bevis på menneskets antatte egoisme og destruktivitet. Den kyniske holdningen, som antar at mennesker i bunn og grunn er drevet av egeninteresse, grådighet og maktbegjær, kan synes rasjonell. Men hva om denne grunnantakelsen er feil? Og hva om troen på menneskets iboende ondskap faktisk skaper den virkeligheten vi frykter? Det blir spørsmålet i dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

  • 564. #564 - Psykdommens psykologi

    01:12:55||Ep. 564
    Når kroppen sier ifra: Stress, tilknytning og sykdommens psykobiologi“The mind and body are not separate, and we cannot treat them as such.”— Gabor MatéInnledningI en tid der psykisk og fysisk helse fortsatt behandles som separate domener, fremstår arbeidet til den kanadiske legen og forfatteren Gabor Maté som et dyptgående korrektiv. I bøkene Når kroppen sier nei og Myten om det normale tegner han opp et sammenhengende bilde av hvordan livserfaringer – spesielt barndommens emosjonelle klima – former både vår personlighet og vår sårbarhet for sykdom. Matés hovedbudskap er radikalt i sin enkelhet: Kroppen bærer historien om det vi har måttet fortrenge for å overleve følelsesmessig.Denne episoden av SinnSyn tar for seg hvordan stress, personlighet og tilknytningsstil virker sammen i utviklingen av både psykiske og somatiske lidelser, og hvordan denne forståelsen utfordrer tradisjonelle skiller i medisin og psykologi. 

  • 563. #563 - Den indre detektiven

    01:25:39||Ep. 563
    Vår kollektive fascinasjon for detektivhistorier, true crime og krimdramaer handler om mer enn bare spenning. Vi tiltrekkes fortellinger der kaos forvandles til orden, der det skjulte avsløres, og der sannheten – hvor ubehagelig den enn måtte være – til slutt kommer for dagen. Kanskje fordi denne dramaturgien speiler en dyp psykologisk prosess: vår lengsel etter å forstå oss selv. I terapirommet – og i drømmene våre – er det vi selv som er hovedmistenkt, offer og detektiv på samme tid.Freuds konfliktmodell: Ego i krysspressSigmund Freud beskrev menneskets indre liv som et teater for ubevisste konflikter. I hans strukturelle modell er psyken tredelt: Id representerer driftenes rå energi – lyst, begjær og impuls. Superego er internaliserte normer, regler og idealer – vår moralske samvittighet. Ego befinner seg midt i mellom og har rollen som mekler, diplomat og forsvarer.Egoet må balansere tre krav:Ønskene fra id (indre drifter),Forbudene fra superego (samfunnets og foreldrenes stemme),Realitetene i omverdenen (det ytre miljøets krav og begrensninger).Når denne balansen forrykkes, oppstår indre konflikter som kan lede til angst, forsvarsmekanismer og psykologiske symptomer – eller manifestere seg i drømmer.

  • Følelser og AI hos Biohacking Girls

    01:09:39|
    Jeg har nylig vært gjest hos Biohacking Girls – podcasten til Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert. De har de siste årene markert seg som to av Norges mest profilerte stemmer innen helseoptimalisering, livsstil og biohacking. Gjennom podcasten sin utforsker de alt fra søvn, ernæring, hormoner og stressmestring til teknologi, trening og mental helse. De henter inn leger, forskere, terapeuter og eksperter fra hele verden, drevet av en genuin nysgjerrighet på hva som faktisk påvirker menneskers helse og livskvalitet.Det jeg liker med Monica og Alette, er at de ikke bare er opptatt av kroppen som maskin, men også av mennesket som helhet. Mange av samtalene deres handler egentlig om hvordan vi lever livene våre – hvordan stress, relasjoner, tempo, vaner og tankemønstre former både kropp og sinn. De representerer en slags moderne helseutforskning hvor biologi, psykologi og livsstil møtes i samme rom.Og nettopp det blir også et viktig tema i dagens episode.For denne samtalen handler i stor grad om følelsenes psykologi. Om hvordan mange av oss lever med et ganske begrenset språk for vårt eget indre liv. Vi sier at vi er stresset, slitne eller lei oss, men under disse grove kategoriene skjuler det seg ofte langt mer nyanserte følelsesmessige landskap. Kanskje er det ikke bare stress, men skam, utilstrekkelighet, ambivalens, ensomhet eller en følelse av ikke helt å høre til.I moderne emosjonspsykologi finnes det et begrep som kalles emosjonell granularitet. Det handler om evnen til å skille mellom ulike følelsestilstander med større presisjon og nyanse. Forskning fra blant andre Lisa Feldman Barrett viser at mennesker som har et mer differensiert følelsesspråk, ofte også har bedre emosjonsregulering, større psykologisk fleksibilitet og et mer robust forhold til eget indre liv. Følelser som får språk, blir ofte lettere å forstå, tåle og regulere. Det usynlige blir litt mer synlig.Og kanskje er det nettopp dette mye psykisk helse handler om: å utvikle et rikere indre kart over seg selv.I samtalen kommer vi også inn på noe som fascinerer meg stadig mer: hvordan kunstig intelligens potensielt kan brukes som en refleksjonspartner i møte med eget følelsesliv. Ikke som en erstatning for menneskelige relasjoner eller terapi, men som et verktøy for refleksjon, språk og selvundersøkelse.Jeg har nylig skrevet en lengre fagtekst om utviklingen av en AI-basert refleksjonspartner for psykisk helse, hvor vi utforsker hvordan språk, spørsmål, perspektiver og psykoedukasjon kan bidra til å «utvide det indre rommet» hos mennesker. Et sentralt poeng i dette arbeidet er nettopp at mange psykiske plager ikke bare handler om hva vi føler, men om hvordan vi forstår og fortolker det vi føler. Når vi får nye begreper, metaforer og perspektiver på vårt eget indre liv, skjer det ofte noe viktig: Tankene mister litt av sin absolutte karakter, og følelsene får litt mer plass til å bevege seg.Så denne episoden beveger seg i landskapet mellom kropp og sinn, mellom biohacking og emosjonspsykologi, mellom teknologi og menneskelig erfaring. Den handler om hvordan vi kan komme i bedre kontakt med oss selv – ikke bare gjennom målinger, data og optimalisering, men også gjennom språk, refleksjon og en dypere forståelse av følelsene som beveger seg i oss.Så med det ønsker jeg velkommen til min samtale med Biohacking Girls – Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert.

  • 562. #562 - I mangel på motivasjon

    22:26||Ep. 562
    Innledning – Når alt krever viljestyrke: Hva skjer med motivasjonen vår da?I denne episoden har jeg fått et spørsmål fra en skoleklasse på videregående, og det handler om motivasjon – eller kanskje rettere sagt, mangel på motivasjon. Mange av elevene forteller at de er skoleleie, at det krever mye viljestyrke å komme seg gjennom skoledagen, og at det føles som om det man gjør hele tiden må tvinges frem. De opplever at det ikke nødvendigvis handler om latskap, men om en slags indre tretthet – en følelse av å være konstant i kamp mot seg selv for å holde tritt med krav, vurderinger og forventninger.Dette spørsmålet treffer en nerve. For hva skjer egentlig når store deler av hverdagen krever viljestyrke, og lite drives av nysgjerrighet, interesse eller glede? Psykologisk forskning viser at viljestyrke er en begrenset ressurs – litt som et batteri som tappes i løpet av dagen. Når vi hele tiden må bruke selvdisiplin for å utføre oppgaver som ikke føles meningsfulle, vil denne ressursen sakte men sikkert utarmes. Baumeister og kolleger (1998) har i sin forskning på ego depletion vist at mennesker som bruker mye viljestyrke i én situasjon, har mindre igjen til neste utfordring. Det betyr at dersom vi hele tiden må presse oss gjennom oppgaver vi ikke føler noe særlig for, vil vi etter hvert bli mer slitne, mindre beslutningsdyktige og mindre motstandsdyktige mot stress.Men det finnes en annen type drivkraft – indre motivasjon – som ikke på samme måte tærer på viljestyrken. Når vi gjør noe fordi vi opplever det som interessant, meningsfullt eller gøy, så trenger vi ikke å presse oss selv. Det er nesten som om oppgaven bærer oss frem, i stedet for at vi må bære den. Det betyr ikke at alt må være gøy hele tiden, men at det finnes en stor forskjell på å gjøre noe vi føler oss tiltrukket av, og noe vi føler oss tvunget til.I dagens episode vil jeg derfor utforske forskjellen på indre og ytre motivasjon, og reflektere over hva som skjer når samfunnet vårt i økende grad belønner målbare prestasjoner fremfor levende engasjement. Hva gjør det med elever i skolen? Hva gjør det med vår livslyst og psykiske helse? Og hvordan kan vi finne tilbake til motivasjon som ikke bare handler om å "komme seg gjennom", men om å kjenne seg levende i det man gjør? Først skal du få høre hva jeg spontant svarte når eleven spurte meg om motivasjon og mangel på motivasjon. 

  • 561. #561 - Overfladiske influensere og Andrew Tate

    19:48||Ep. 561
    For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre – men uansett vanskelig å ignorere. Og jeg svarte så ærlig jeg kunne: Jeg mener at Andrew Tates innflytelse er skadelig. Han formidler et budskap som er umoralsk, egosentrisk og ribbet for grunnleggende menneskelige verdier som empati, respekt og relasjonell forståelse.Andrew Tate er ikke et isolert fenomen. Han er snarere et symptom på en større kulturell bevegelse som i økende grad verdsetter overfladisk suksess, dominans og personlig gevinst – ofte på bekostning av fellesskap, omsorg og etikk. Vi lever i en tid hvor sosiale medier gir enorm makt til personer som mestrer algoritmenes spill, men som ikke nødvendigvis har noe meningsfullt å bidra med når det gjelder menneskelig vekst, psykologisk innsikt eller sosialt ansvar.I stedet ser vi at mange unge – særlig gutter – trekkes mot et ideal som lover styrke, frihet og suksess, men som i praksis ofte fører til fremmedgjøring, empatiløshet og et tomt jag etter ytre bekreftelse. Disse idealene dyrkes i et digitalt klima hvor det å være "alfa", vinne i konkurransen og vise null sårbarhet fremstår som veien til verdighet. Problemet er bare at det motsatte ofte er sant: Når vi lukker døren til det sårbare, mister vi også kontakten med det som gjør oss menneskelige.I dagens episode skal jeg innom nettopp dette: Hva slags verdier er det vi dyrker i kulturen vår? Hvorfor får stemmer som Andrew Tate så stor plass? Hva sier dette om den mentale og emosjonelle tilstanden til vår tid? Og hvordan kan vi forstå disse strømningene – ikke bare som sosiale eller politiske fenomener, men som uttrykk for dype psykologiske lengsler og mangler?Velkommen til en kort episode hvor jeg snakker noe om maskulinitet, makt, verdier – og hva det vil si å være et menneske blant andre mennesker i en tid hvor det digitale ofte overstyrer det relasjonelle. Jeg begynner med hva jeg spontant svarte da en gjeng med ungdommer spurte meg hva jeg synes om Andrew Tate.

  • 560. #560 - Kan innsikt i psykologi forandre oss?

    23:15||Ep. 560
    Jeg fikk et interessant spørsmål fra en gruppe elever i en psykologiklasse på en videregående skole. De spurte: "Har det å studere psykologi forandret deg som menneske?" Spørsmålet traff meg fordi det treffer kjernen i det jeg mener er psykologiens dypeste potensial – ikke bare som fagfelt eller verktøykasse, men som en livsholdning og et språk for indre bevegelse.For meg er svaret ubetinget ja. Psykologiens teorier, begreper og modeller er ikke bare kunnskap om menneskesinnet i abstrakt forstand – de er speil vi kan holde opp foran oss selv. Når vi lærer om forsvarsmekanismer, tilknytningsstiler eller personlighetstrekk, lærer vi også å se oss selv og andre med et mer nyansert, kanskje mer medfølende blikk. På sitt beste er psykologi et språk for selvforståelse, og med det følger muligheten for endring.Dette er også hele grunntanken bak SinnSyn – at vi må se vårt eget sinn for å kunne navigere det. At vi, gjennom refleksjon og innsikt, kan utvikle en dypere forståelse av hvem vi er, hvorfor vi føler som vi gjør, og hvorfor vi handler som vi handler. Ikke for å endre oss i retning av noe ideal, men for å leve mer i tråd med vår egenart – med mer aksept, frihet og psykologisk fleksibilitet.