Share

cover art for #523 - Psykedelisk psykoterapi

SinnSyn

#523 - Psykedelisk psykoterapi

Ep. 523

Bruken av psykedeliske stoffer i terapeutiske sammenhenger er ikke ny. På 1950- og 1960-tallet ble LSD og psilocybin brukt eksperimentelt i psykoterapi, med varierende suksess. Etter en periode med forbud og stigmatisering, har nyere forskning og kliniske studier gjenopplivet interessen for disse stoffene. Studier ledet av forskere som Roland Griffiths ved Johns Hopkins University og Robin Carhart-Harris ved Imperial College London har dokumentert positive effekter av psilocybin-assistert terapi for behandling av depresjon og angst, spesielt hos pasienter med livstruende kreftdiagnoser. 


Studiene ramler inn fra ulike hold, og stemningen hos behandlere i psykisk helsevern er todelt. Noen er ekstremt skeptiske, mens andre er svært håpefulle. Jeg befinner meg på et seminar i regi av Sørlandet sykehus hvor forskere på feltet snakker om tall og effekt-størrelser fra sine studier. Det gir tyngde til psykedelika assistert terapi, men jeg synes tall er litt kjedelig. Min oppgave denne dagen var å snakke litt mer løst og lettbeint om klinikernes tanker om psykedelika i behandling. Siden jeg var litt lei av tall og detaljerte mål på effekt, ønsket jeg å snakke litt mer og forholdet mellom terapi og de erfaringene man får under påvirkning av psykedeliske stoffer. Jeg synes det er interessant at opplevelsen mange rapporterer har en slags drømmeaktig logikk, og sånn sett ser jeg for meg at jungianere og psykoanalytikere kan komme til sin rett når det gjelder å integrere, avkode, forstå og gi mening til de opplevelsene mange får på psykedeliske stoffer. Det betyr at forskere som er opptatt av tall og evidens må snakke med terapeuter som er opptatt av drømmer og det symbolske mennesket. Det er to avdelinger innenfor psykisk helse som normalt sett ikke snakker så godt sammen, og derfor oppleves introduksjonen av psykedelika i behandling som en slags venners venner fest hvor mange av gjestene i utgangspunktet ikke kan fordra hverandre. Og det var litt den stemningen jeg plukket opp på Sørlandet Sykehus 20 juni 2024. Nå skal du få være med til mitt korte innlegg, hvor jeg stotrer og snakker i halvsetninger om mitt skråfaglige perspektiv på psykedlika. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.


Last ned SinSyn-appenwww.sinnsyn.no/download/ 

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Vår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/

More episodes

View all episodes

  • Fra SinnSyn til kunstig intelligens – En terapeutisk evolusjon

    33:44|
    I denne episoden av SinnSyn utforsker jeg et av de mest kontroversielle og fascinerende temaene i moderne psykologi: bruk av kunstig intelligens i psykisk helse.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om vårt indre liv? Kan AI bli et terapeutisk speil – eller risikerer vi å outsource noe dypt menneskelig?Jeg deler mine egne erfaringer med å bruke KI i klinisk praksis, både som verktøy for refleksjon, drømmearbeid og perspektivutvidelse, og som grunnlag for et nytt prosjekt jeg har jobbet med det siste året: BeBalanced.ai – en AI-veileder bygget på over 1500 timer med SinnSyn-podcaster, foredrag og psykologisk refleksjon.I samtale med en psykologistudent fra Universitetet i Oslo snakker vi om personvern, etikk, risiko, muligheter – og hvordan kunstig intelligens kanskje kan bidra til å utvide vårt mentale rom snarere enn å gjøre det trangere.Dette er en episode om håp, tvil og fremtiden for selvforståelse i en digital tidsalder.
  • 547. #547 - På cafe med en eldre versjon av deg selv

    01:14:58||Ep. 547
    Hvem er du om ti år? Hvordan skiller denne personen seg fra den du er i dag? Konseptet "ditt fremtidige selv" er både et psykologisk og filosofisk spørsmål, som belyser hvordan vi relaterer oss til våre fremtidige versjoner og hvordan denne relasjonen påvirker våre valg i nåtiden. I sin bok Your Future Self: How to Make Tomorrow Better Today (2023) argumenterer Hal Hershfield for at vår evne til å visualisere og emosjonelt knytte oss til vårt fremtidige selv har dype implikasjoner for hvordan vi lever våre liv. Samtidig har forskere som Daniel Gilbert vist hvordan vi systematisk feiler i å forutse våre egne fremtidige følelser og behov. Denne episoden av SinnSyn vil utforske hvordan vår relasjon til vårt fremtidige selv påvirker våre beslutninger, og hvilke strategier vi kan bruke for å bygge en sterkere forbindelse til denne personen. 
  • #546 - Når hjernen setter oss fast

    01:14:45|
    Eric Kandel, nobelprisvinner og anerkjent nevroforsker, utforsker i sin bok The Disordered Mind hvordan vi kan forstå hjernens normale funksjoner ved å studere dens avvik. Kandel argumenterer for at nevrovitenskapen gir et unikt vindu inn i menneskesinnet ved å analysere hvordan ulike hjernesykdommer og -lidelser avslører de grunnleggende prinsippene for hjernens struktur og funksjon.Innledningsvis påpeker Kandel at det er i dysfunksjonelle nevrologiske nettverk vi kan finne de skjulte mekanismene bak normale kognitive, emosjonelle og motoriske prosesser. Ved å studere hvordan spesifikke forstyrrelser, som autisme og affektive lidelser, oppstår, kan vi ikke bare forstå sykdommen, men også hva som kreves for et sunt og velfungerende sinn. Kandel trekker her linjene tilbake til nevrovitenskapens fundamentale prinsipper og viser hvordan abnormaliteter kan tjene som en refleksjon av normale funksjoner. Han inviterer også til en diskusjon rundt venstre og høyre hjernehalvdel. Noen argumenterer for at de to delene oppfatter tilværelsen på vidt forskjellige måter, og at den logiske og analytiske delen har fått overtaket på oss i Vesten, og videre at det har resultert i en rekke lidelser og plager. I dagens episode skal vi nok en gang prøve å få større innsikt i menneskets indre liv, og denne gangen gjør vi det via millioner av nevroner og synaptiske forbindelser.
  • 545. #545 - Hvorfor er følelser så viktig?

    01:18:49||Ep. 545
    Marc Bracketts Permission to Feel er en tankevekkende oppfordring til å endre måten vi forholder oss til følelser på, både individuelt og som samfunn. Som professor ved Yale University og direktør for Yale Center for Emotional Intelligence, har Brackett viet sitt liv til å fremme emosjonell intelligens (EQ) som en grunnleggende ferdighet for velvære, læring og mellommenneskelige relasjoner. I boken deler han innsikter og praktiske verktøy for å integrere følelsesmessig kompetanse i hverdagen. Her ser vi nærmere på hans viktigste argumenter, hva EQ er, og hvordan RULER-programmet kan gi oss de nødvendige ferdighetene for å håndtere følelser på en konstruktiv måte.Hvis du skal bli med på reality serien 71 Grader Nord, bør du sette deg inn i kart og kompass på forhånd. Det er noe du garantert vil trenge på tur med Tom Stiansen. Når du skal leve et liv blant andre mennesker, trenger du å navigere etter ditt eget indre emosjonelle navigasjonssystem, og derfor er EQ noe du også bør trene på. Hvordan man kan bli kjent med sitt eget følelsesliv og bruke det som en viktig ressurs i livet blir tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!
  • 544. #544 - Dyp selvrefleksjon

    01:15:35||Ep. 544
    Jiddu Krishnamurti var en indisk filosof og spirituell lærer som utfordret konvensjonelle tankemønstre og sosiale normer. Hans bok Hva gjør du med livet ditt er en inngående utforskning av menneskets forhold til frihet, selvinnsikt og betydningen av å leve autentisk. Krishnamurti tar opp spørsmål som er dypt relevante både i eksistensielle filosofier og i moderne psykologi, særlig innenfor felter som selvrealisering og mindfulness. Han viser oss hvordan vi alltid ser oss selv og livet filtrert via erfaringer, normer, regler, kultur og tusenvis av andre påvirkninger. Vi ser ikke livet slik det er, men via et tykt filter som forkrøpler vår utsikt og innsikt. For å leve mer autentisk, og ikke havne i alle livsfellene som fører til stress, angst og psykisk uhelse, må vi ty til en form for radikal selvransakelse, og det blir tema i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!
  • 543. #543 - Enkle råd (som vi alle vet om, men ikke følger) for bedre søvn

    01:26:14||Ep. 543
    Søvn er en fundamental fysiologisk prosess, men også en essensiell komponent for psykisk helse. Forskning viser at søvnens kvalitet og kvantitet er tett koblet til emosjonell regulering, kognitiv funksjon og mental helse. Likevel er søvnproblemer en epidemi i vår moderne kultur. Forståelsen av hvorfor dette skjer, og hvorfor vi ofte unnlater å ta enkle grep for å forbedre søvnen vår, kan også gi innsikt i bredere implementeringsproblemer knyttet til fysisk og psykisk helse. Her er det et iøynefallende paradoks som gjør seg gjeldende på mange områder av livet: Vi vet hva som er bra for oss, men vi gjør det ikke. Dette gjelder domener som kosthold, trening, søvn og andre områder av livet som kunne gitt ganske gode helsegevinster med ganske små justeringer eller tiltak. I dagens episode skal jeg først og fremst snakke om hvorfor søvn er så viktig, og jeg vil gi deg en enkel og grei oppskrift på bedre søvn i løpet av 7 tiltak gjennomført på 7 dager - Altså et tiltak hver dag basert på en bok som heter søvnresepeten. Men selv om jeg klarer å overbevise deg, og meg selv, om at søvn er superviktig for veldig mye, er det jammen med ikke sikkert at verken du eller jeg gjør noen vesentlige endringer etter denne episoden. Sånn sett føles det ganske bortkastet, men la meg likevel invitere deg til en ny, potensielt sett bortkasta, episode av SinnSyn. 
  • 542. #542 - Hva er verdifullt?

    01:18:24||Ep. 542
    Hva er meningen med livet? Dette spørsmålet har opptatt filosofer, psykologer og vanlige mennesker gjennom tidene. Iddo Landau gir oss en nyansert tilnærming til dette spørsmålet i Finding Meaning in an Imperfect World. Han argumenterer for at meningen ikke nødvendigvis må være stor, dramatisk eller kosmisk. I stedet peker han på hvordan våre liv ofte er mer meningsfulle enn vi i innser i en travel og slitsom hverdag, og han hjelper oss med en del fislofiske verktøy for tenkning som kan hjelpe oss å skape mening i det dagligdagse. Når vi kobler hans perspektiv til Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT), som legger vekt på verdibaserte handlinger, ser vi hvordan psykologisk praksis kan forsterke Landaus filosofi.
  • #541 - Trivialiteter som skjuler våre ubevisste krefter

    01:20:03|
    Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fokuserer på hvordan ubevisste krefter, tidlige erfaringer og indre konflikter former menneskets atferd og psykiske tilstand. Eric Berne, som var utdannet psykiater og psykoanalytiker, tok disse prinsippene videre i sin transaksjonsanalyse og gjorde dem mer tilgjengelige for det brede publikum gjennom boken Games People Play (1964). Boken utforsker mellommenneskelige "spill" – gjentakende mønstre av ubevisste og manipulative interaksjoner som ofte har destruktive konsekvenser.
  • 540. #540 - Når erfaringer blir til mentale mønstre

    01:13:30||Ep. 540
    Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fremhever hvordan våre tidlige erfaringer former det ubevisste sinn og påvirker våre tanker, følelser og handlinger gjennom hele livet. Den grunnleggende ideen er at "fortiden lever i nåtiden" – opplevelser fra barndommen lagres som emosjonelle og kognitive mønstre som vi ubevisst bærer med oss og gjentar i våre relasjoner og vår selvforståelse. Thomas A. Harris' bok I’m OK, You’re OK fra 1969 tar opp mange av de samme temaene gjennom transaksjonsanalyse (TA). Den viser hvordan barndommens erfaringer skaper livsposisjoner og kommunikative mønstre som preger oss i voksen alder.I denne episoden skal vi utforske hvordan psykodynamisk teori og Harris’ transaksjonsanalyse belyser dette fenomenet, samt hvordan vi kan arbeide med slike ubevisste mønstre for å forbedre vår emosjonelle helse og relasjonelle fungering. Velkommen til en ny episode av SinnSyn!