Share

SinnSyn
#331 - Tid for debut som "standup komiker"
De sies at hvis du tror du har forstått kvantefysikk, så har du i hvert fall ikke forstått det. Jeg tror det samme gjelder konseptet «tid». Jeg befinner meg altså i Kragerø. Jeg har vært på stranda med familien, på foredrag om ulike aspekter ved tid og jeg har deltatt på en paneldebatt om evighet, noe du kan høre her på SinnSyn i episoden som heter «En evighet på filosofifestivalen 2021» Nå er det kveld. Norge spiller landskap mot Latvia (og de vinner), men jeg får ikke med meg hele kampen for jeg skal ned på et utested som heter Verven. Det ligger på brygga i Kragerø, og jeg skal gjøre noe av det mest angstprovoserende jeg kan tenke meg: Jeg skal prøve å være morsom på bestilling. I programmet står det heldigvis at jeg skal ha et foredrag om tid, men arrangørene har bedt meg om å gjøre det morsommere og ledigere enn en vanlig forelesning. På den ene siden er det bra for meg, ettersom jeg ikke kunne klart å si noe av særlig verdi om tid på en seriøs måte. På en annen side opplever jeg at forventningen om at jeg skal være morsom på en scene, er svært vanskelig å bære. Det var med tunge skritt jeg forlot landskampen og resten av familien på hotellrommet og motvillig beveget meg ned mot utestedet. Jeg vil innlede med å si så tydelig jeg klarer: Jeg påberoper meg ikke å være en standup-komiker. Det vil være et hån mot denne kunsten å kalle meg komiker, på linje med at Mads Hansen skulle kalle seg musiker etter «Sommerkroppen». Men jeg prøver så godt jeg kan. Fallhøyden er stor når noen forventer at det er morsomt, og jeg entret scenen med høy puls.
I dages episode skal jeg snakke om tid, og hvorvidt det er morsomt, får du selv bedømme. Uansett tenker jeg at konseptet tid er interessant å tenke over. Jeg mener jo at mental helse kan handle om å tenke nytt eller tenke litt i revers om ting vi kanskje tar for gitt. Å leke med ideer, snu på dem, sette dem sammen på nye måter og så videre, representerer en form for intellektuell gymnastikk som kan føre til høyere grad av mental fleksibilitet. Og nettopp evnen til mental fleksibilitet tror jeg borger for god psykisk helse. Evnen til å «rygge ut» av fastlåste tankemønstre, bekymring og uro, eller være kreativ og leken i møte med utfordringer, istedenfor engstelig og lamslått, kan handle om vår kapasitet til å sjonglere med ulike ideer, og derfor liker jeg å engasjere meg i lek med ideer, og da gjerne ideer som ligger litt utenfor hva jeg egentlig kan forstå. Nettopp det gjør jeg i dagens episode, og kanskje får du noen nye tanker om tid som i neste omgang kan stimulere din mentale fleksibilitet dersom du drodler videre på disse tankene. Velkommen til en ny episode av SinnSyn fra Kragerø 4. september 2021.
Liker du SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, kan du støtte prosjektet ved å tegne et abonnement på mitt «mentale treningsstudio» på Patron. Som medlem på Patron får du mange flere episoder fra denne podcasten, mine bøker i lydbokversjon og masse mer materiale. Takk til dere som allerede støtter prosjektet på Patreon. Det er lyttere som dere som sørger for at lyet er på her på SinnSyn hver eneste uke.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?
Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!
More episodes
View all episodes

Digital Frankenstein: AI, terapi og SinnSyn i ny form
43:57|I denne episoden fortsetter jeg utforskningen av kunstig intelligens i psykisk helse – ikke som teknologi, men som et nytt speil for menneskets indre liv.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om frykt, skam, drømmer og identitet? Kan AI bidra til å utvide vårt mentale rom – eller risikerer vi å gjøre oss selv smalere?Jeg deler både mine faglige refleksjoner og mine personlige ambivalenser rundt BeBalanced.ai – en AI-veileder og et mentalt treningsstudio bygget på hele SinnSyn-universet og over 20 års klinisk erfaring. Et prosjekt som både gir meg håp og gjør meg urolig: en slags digital kloning av meg selv, sluppet løs i møte med andres sårbarhet.Dette er en episode om terapi, teknologi og hva det vil si å forstå seg selv i en digital tidsalder.
Fra SinnSyn til kunstig intelligens – En terapeutisk evolusjon
33:44|I denne episoden av SinnSyn utforsker jeg et av de mest kontroversielle og fascinerende temaene i moderne psykologi: bruk av kunstig intelligens i psykisk helse.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om vårt indre liv? Kan AI bli et terapeutisk speil – eller risikerer vi å outsource noe dypt menneskelig?Jeg deler mine egne erfaringer med å bruke KI i klinisk praksis, både som verktøy for refleksjon, drømmearbeid og perspektivutvidelse, og som grunnlag for et nytt prosjekt jeg har jobbet med det siste året: BeBalanced.ai – en AI-veileder bygget på over 1500 timer med SinnSyn-podcaster, foredrag og psykologisk refleksjon.I samtale med en psykologistudent fra Universitetet i Oslo snakker vi om personvern, etikk, risiko, muligheter – og hvordan kunstig intelligens kanskje kan bidra til å utvide vårt mentale rom snarere enn å gjøre det trangere.Dette er en episode om håp, tvil og fremtiden for selvforståelse i en digital tidsalder.
547. #547 - På cafe med en eldre versjon av deg selv
01:14:58||Ep. 547Hvem er du om ti år? Hvordan skiller denne personen seg fra den du er i dag? Konseptet "ditt fremtidige selv" er både et psykologisk og filosofisk spørsmål, som belyser hvordan vi relaterer oss til våre fremtidige versjoner og hvordan denne relasjonen påvirker våre valg i nåtiden. I sin bok Your Future Self: How to Make Tomorrow Better Today (2023) argumenterer Hal Hershfield for at vår evne til å visualisere og emosjonelt knytte oss til vårt fremtidige selv har dype implikasjoner for hvordan vi lever våre liv. Samtidig har forskere som Daniel Gilbert vist hvordan vi systematisk feiler i å forutse våre egne fremtidige følelser og behov. Denne episoden av SinnSyn vil utforske hvordan vår relasjon til vårt fremtidige selv påvirker våre beslutninger, og hvilke strategier vi kan bruke for å bygge en sterkere forbindelse til denne personen.
#546 - Når hjernen setter oss fast
01:14:45|Eric Kandel, nobelprisvinner og anerkjent nevroforsker, utforsker i sin bok The Disordered Mind hvordan vi kan forstå hjernens normale funksjoner ved å studere dens avvik. Kandel argumenterer for at nevrovitenskapen gir et unikt vindu inn i menneskesinnet ved å analysere hvordan ulike hjernesykdommer og -lidelser avslører de grunnleggende prinsippene for hjernens struktur og funksjon.Innledningsvis påpeker Kandel at det er i dysfunksjonelle nevrologiske nettverk vi kan finne de skjulte mekanismene bak normale kognitive, emosjonelle og motoriske prosesser. Ved å studere hvordan spesifikke forstyrrelser, som autisme og affektive lidelser, oppstår, kan vi ikke bare forstå sykdommen, men også hva som kreves for et sunt og velfungerende sinn. Kandel trekker her linjene tilbake til nevrovitenskapens fundamentale prinsipper og viser hvordan abnormaliteter kan tjene som en refleksjon av normale funksjoner. Han inviterer også til en diskusjon rundt venstre og høyre hjernehalvdel. Noen argumenterer for at de to delene oppfatter tilværelsen på vidt forskjellige måter, og at den logiske og analytiske delen har fått overtaket på oss i Vesten, og videre at det har resultert i en rekke lidelser og plager. I dagens episode skal vi nok en gang prøve å få større innsikt i menneskets indre liv, og denne gangen gjør vi det via millioner av nevroner og synaptiske forbindelser.
545. #545 - Hvorfor er følelser så viktig?
01:18:49||Ep. 545Marc Bracketts Permission to Feel er en tankevekkende oppfordring til å endre måten vi forholder oss til følelser på, både individuelt og som samfunn. Som professor ved Yale University og direktør for Yale Center for Emotional Intelligence, har Brackett viet sitt liv til å fremme emosjonell intelligens (EQ) som en grunnleggende ferdighet for velvære, læring og mellommenneskelige relasjoner. I boken deler han innsikter og praktiske verktøy for å integrere følelsesmessig kompetanse i hverdagen. Her ser vi nærmere på hans viktigste argumenter, hva EQ er, og hvordan RULER-programmet kan gi oss de nødvendige ferdighetene for å håndtere følelser på en konstruktiv måte.Hvis du skal bli med på reality serien 71 Grader Nord, bør du sette deg inn i kart og kompass på forhånd. Det er noe du garantert vil trenge på tur med Tom Stiansen. Når du skal leve et liv blant andre mennesker, trenger du å navigere etter ditt eget indre emosjonelle navigasjonssystem, og derfor er EQ noe du også bør trene på. Hvordan man kan bli kjent med sitt eget følelsesliv og bruke det som en viktig ressurs i livet blir tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!
544. #544 - Dyp selvrefleksjon
01:15:35||Ep. 544Jiddu Krishnamurti var en indisk filosof og spirituell lærer som utfordret konvensjonelle tankemønstre og sosiale normer. Hans bok Hva gjør du med livet ditt er en inngående utforskning av menneskets forhold til frihet, selvinnsikt og betydningen av å leve autentisk. Krishnamurti tar opp spørsmål som er dypt relevante både i eksistensielle filosofier og i moderne psykologi, særlig innenfor felter som selvrealisering og mindfulness. Han viser oss hvordan vi alltid ser oss selv og livet filtrert via erfaringer, normer, regler, kultur og tusenvis av andre påvirkninger. Vi ser ikke livet slik det er, men via et tykt filter som forkrøpler vår utsikt og innsikt. For å leve mer autentisk, og ikke havne i alle livsfellene som fører til stress, angst og psykisk uhelse, må vi ty til en form for radikal selvransakelse, og det blir tema i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!
543. #543 - Enkle råd (som vi alle vet om, men ikke følger) for bedre søvn
01:26:14||Ep. 543Søvn er en fundamental fysiologisk prosess, men også en essensiell komponent for psykisk helse. Forskning viser at søvnens kvalitet og kvantitet er tett koblet til emosjonell regulering, kognitiv funksjon og mental helse. Likevel er søvnproblemer en epidemi i vår moderne kultur. Forståelsen av hvorfor dette skjer, og hvorfor vi ofte unnlater å ta enkle grep for å forbedre søvnen vår, kan også gi innsikt i bredere implementeringsproblemer knyttet til fysisk og psykisk helse. Her er det et iøynefallende paradoks som gjør seg gjeldende på mange områder av livet: Vi vet hva som er bra for oss, men vi gjør det ikke. Dette gjelder domener som kosthold, trening, søvn og andre områder av livet som kunne gitt ganske gode helsegevinster med ganske små justeringer eller tiltak. I dagens episode skal jeg først og fremst snakke om hvorfor søvn er så viktig, og jeg vil gi deg en enkel og grei oppskrift på bedre søvn i løpet av 7 tiltak gjennomført på 7 dager - Altså et tiltak hver dag basert på en bok som heter søvnresepeten. Men selv om jeg klarer å overbevise deg, og meg selv, om at søvn er superviktig for veldig mye, er det jammen med ikke sikkert at verken du eller jeg gjør noen vesentlige endringer etter denne episoden. Sånn sett føles det ganske bortkastet, men la meg likevel invitere deg til en ny, potensielt sett bortkasta, episode av SinnSyn.
542. #542 - Hva er verdifullt?
01:18:24||Ep. 542Hva er meningen med livet? Dette spørsmålet har opptatt filosofer, psykologer og vanlige mennesker gjennom tidene. Iddo Landau gir oss en nyansert tilnærming til dette spørsmålet i Finding Meaning in an Imperfect World. Han argumenterer for at meningen ikke nødvendigvis må være stor, dramatisk eller kosmisk. I stedet peker han på hvordan våre liv ofte er mer meningsfulle enn vi i innser i en travel og slitsom hverdag, og han hjelper oss med en del fislofiske verktøy for tenkning som kan hjelpe oss å skape mening i det dagligdagse. Når vi kobler hans perspektiv til Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT), som legger vekt på verdibaserte handlinger, ser vi hvordan psykologisk praksis kan forsterke Landaus filosofi.
#541 - Trivialiteter som skjuler våre ubevisste krefter
01:20:03|Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fokuserer på hvordan ubevisste krefter, tidlige erfaringer og indre konflikter former menneskets atferd og psykiske tilstand. Eric Berne, som var utdannet psykiater og psykoanalytiker, tok disse prinsippene videre i sin transaksjonsanalyse og gjorde dem mer tilgjengelige for det brede publikum gjennom boken Games People Play (1964). Boken utforsker mellommenneskelige "spill" – gjentakende mønstre av ubevisste og manipulative interaksjoner som ofte har destruktive konsekvenser.