Rettssikkerhet? En sann historie som vil få det til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Podcast for deg som driver egen bedrift

Ole K. Vilnes eier Vilnes gård i Sogn, en eiendom som har vært i familiens eie i generasjoner. Som liten gutt opplevde han noe som den gang virket helt uskyldig. En nabo kom innom og ba ham om å hjelpe til med å tegne noen streker på et kart. Ole ønsket å være flink og hjelpsom, og gjorde som han ble bedt om. Senere samme dag fikk han kjeft. Faren, som hadde vært ute i fjøset, forsto at noe var blitt feil. Kartet stemte ikke. Streker var trukket på en måte som ikke samsvarte med virkelige grenser. Episoden ble lagt bak dem, og livet gikk videre. Tretti år senere dukket den samme historien opp igjen – med fullt alvor. Naboene kom samlet og fremmet et formelt krav på deler av Ole K. Vilnes sin eiendom. Et krav som etter hans vurdering ikke hadde rot i verken historisk eierskap, faktisk bruk eller reelle grenser. Saken endte i retten. Under forberedelsene til rettsprosessen ble kartet lagt frem som bevis. Kartet Ole selv hadde tegnet på som barn! Nå ble det presentert som et historisk dokument – angivelig fra 1880 – og brukt som grunnlag for et eiendomskrav. Dette kartet, som aldri var utarbeidet av fagpersoner, og som aldri burde hatt rettslig verdi, ble tillagt avgjørende vekt. Det som begynte som en lokal eiendomstvist, viste seg å være inngangen til noe langt større. Gjennom dokumentasjon, arkivmateriale og tekniske bevis avdekkes et omfattende system av forfalskninger og manipulerte kartgrunnlag som rammer mange titusener av grunneiere i Norge. Kartverket, Riksarkivet, en rekke kommuner, domstoler og andre offentlige instanser er involvert i det som fremstår som et systematisk kartbedrageri. Dette er ikke lenger en historie om én gård i SognDet er en historie som angår alle som eier en grunneiendom i Norge. Når kart kan endres, manipuleres eller brukes uten reell etterprøving, settes selve fundamentet for eiendomsretten i spill. Dokumentasjonen viser at dette ikke er enkeltstående feil, men et mønster med konsekvenser for hele befolkningen. Dette kan dreie seg om Norges største kart- og eiendomssvindel.

Vi tar opp svært alvorlige saker her i Rettssikkerhet for alle. Men handlingsmønstrene i politiet, påtalemyndigheten og i domstolene i forbindelse med justismord er ikke kun forbeholdt store saker. I dette intervjuet får du høre Anne Lises historie om en politiadvokat som produserer falske straffesaker på løpende bånd, og som fortsatt jobber i politiet etter selv å ha blitt dømt for sine handlinger i tjenesten. Den påståtte krenkeren i denne saken, Anne Lise, bor på egen eiendom. Naboen har kun fritidseiendom, det vil si: feriehus. Likevel oppholdt naboen - Anne Lises mor - seg stadig oftere i sitt feriehus, mens hun samtidig hadde fått ilagt besøksforbud mot sin egen datter. Den påståtte krenkeren er her ilagt besøksforbud mot naboen (sin mor) på egen eiendom i ett år, noe som er ulovlig. Hun kan altså ikke oppholde seg i egen hage eller se ut av vinduet og over mot naboen i perioder på et år av gangen, da dette oppleves som krenkende. I tillegg er hun bøtelagt for forholdene mens straffesaken gikk i domstolene, noe som også er ulovlig. Velkommen til rettsstatens utgave av Pompel og Pilt! Dommeren i saken er forøvrig tidligere PST-sjef Jørn Holme. Se dommene mot både Breidalseter og politiadvokaten på nettstedet https://www.rettssikkerhet.org/historiene

Dette er en oppsummerende samtale mellom politivarsleren Vigdis Bollerud og kunstneren Sonia Loinsworth, som er podcastens vert og intervjuer i samtalene for Rettssikkerhet for alle. Hva har vi sett så langt?Hvor mye har vi avdekket av det som foregår bak fasaden i politiet, påtalemyndigheten, domstolene og i offentlig forvaltning generelt? Og hva er det som skjer på politisk nivå i Norge, som gjør disse katastrofale livssituasjonene for enkeltmennesker mulig?Alt vi har dokumentert til nå – sammen med nærmere 400 saker som ligger i innboksen vår og som ennå ikke er offentlig kjent – er så alvorlig og omfattende at det ikke lenger er mulig å forklare det som enkeltstående feil. Dette fremstår som systemisk svikt.Hvordan kan dette foregå i Norge, målt som verdens nest beste rettsstat, uten at de som er satt til å gripe inn, håndheve loven, fremme rett og hindre urett, faktisk gjør nettopp det? Hvorfor sørges det ikke for at befolkningen har en reell og fungerende rettsstat?Lytt til denne samtalen mellom Sonia og Vigdis, og gjør deg opp dine egne tanker om hva som faktisk foregår i landet vi alle er så glade i.

Per Einar Guthus ble som ung mann i militæret lagt på gulvet og gitt en sprøyte i armen. Det var en vaksine mot hjernehinnebetennelse. I etterkant ble han alvorlig syk, og har siden vært vaksineskadet.Denne erfaringen ga ham en særskilt posisjon og motivasjon til å følge med på og forsøke å forutse nye pandemier før de oppstår. I rollen som varsler knyttet til dette har han senere blitt utsatt for en uriktig og stigmatiserende barnevernssak, og deretter en uskyldig domfellelse.Denne saken vekket en dypere interesse hos Per Einar for å undersøke hva som foregår bak fasaden i barnevernet, kommunen og domstolene i områdene Tønsberg, Sandefjord, Andebu og på Nøtterøy.Det han forteller om i dette intervjuet, er nok til å ta nattesøvnen fra de fleste - og nesten ikke til å tro. Av den grunn har vi valgt å legge ved omfattende dokumentasjon og artikler fra blant annet redaktørstyrte medier som bakgrunn og underlag for denne episoden, på vårt nettsted her: https://www.rettssikkerhet.org/historiene

Jan Erik Storeides sønner har vært fulgt med på av barnevernet siden de ble født. Da guttene var 9 og 10 år gamle, ble de hentet ut av hjemmet og plassert i fosterhjem. Brødrene ble splittet. Siden den gang har de hatt ett eneste ønske: å få komme hjem og bo sammen med foreldrene sine og hverandre.Guttene har i årevis uttrykket dette ønsket, også offentlig i sosiale medier, men blir ikke hørt av domstolene. De er nå 15 og 16 år gamle. Saken bærer klare likhetstrekk med andre barnevernssaker der det stilles spørsmål ved lovligheten av vedtakene. Da familien flyttet til Sverige, ble barna hentet av barnevernet uten gyldig akuttvedtak. Senere, under et ferieopphold, ble guttene hentet av politiet og tvangsplassert tilbake i fosterhjem i Norge. Barnevernet påberopte seg nødrett!Til slutt tok den ene et valg selv: Han pakket sakene sine og dro hjem til mor og far i Sverige.I dette intervjuet forteller Jan Erik Storeide om hvordan bekymringsmeldinger til barnevernet kan misbrukes, og om et system som ikke lytter til barna det gjelder.

I denne episoden får du høre om en prinsipielt viktig sak i norsk rettspleie: anmeldelsen av lederen for Gjenopptagelseskommisjonen. Det gjelder saken til Sonia Loinsworth.Anmeldelsen gjelder manglende og utilstrekkelig saksbehandling i behandlingen av en begjæring om gjenåpning. Spørsmålet er om kommisjonen har oppfylt sitt mandat som rettssikkerhetsventil, og om sentrale anførsler og dokumentert bevismateriale faktisk ble undersøkt og vurdert. Slik ser det ikke ut i svaret kommisjonens har gitt. Vi skal gå gjennom hva som er anmeldt, hvilke saksbehandlingskrav som gjelder for Gjenopptagelseskommisjonen, og hvorfor denne saken reiser grunnleggende spørsmål om etterprøvbarhet, åpenhet og tillit i gjenåpningssystemet.