Prosjektkontoret

del

Bruer

Ep. 6

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder brukompetanse, og Norconsults bruingeniører har en rekke kjente, norske bruer på referanselisten: Hardangerbrua, Trysfjordbrua og den kommende Bjørnafjorden flytebru er bare noen av de mange bruene som Norconsult har prosjektert.  


I den sjette episoden av Prosjektkontoret snakker vi med bruingeniørene Andreas Bratlie og Henrik Skyvulstad i Norconsult. De forteller om ulike brutyper, materialvalg, teknologi og konstruksjonsmetoder - og om bruer de selv er fascinert av. Episoden gir et godt innblikk i prosessene bak bruenes tilblivelse, hvilke hensyn byggherrer må ta og hvilke utfordringer dagens bruingeniører møter i sin arbeidshverdag.


En ener på betongbruer


– Jeg bygget bruer av LEGO som liten, og bruer har alltid fascinert meg. Askøybrua i Bergen er min favoritt. Den er estetisk flott, og som ingeniør ser jeg også de faglige utfordringene som har ligget til grunn for byggingen. I Norge bygges det svært mange bruer, så vi har mye å gjøre, sier Andreas Bratlie, bruingeniør i Norconsult.

Både geografi, terreng og eventuell spennlengde er med på å avgjøre om det skal bygges bru fremfor tunnel, og dette legger også føringer for hva slags type bru som kan bygges. Materialvalg avhenger igjen av brutype, størrelse og til dels ønsker fra byggherren. I Norge bygges de aller fleste bruer i dag i betong.


– Betong gir størst fleksibilitet og tilpasningsmuligheter. Norge sitter på enormt mye betongkompetanse, blant annet fra offshore-industrien. Dette har gitt oss en verdensledende posisjon innen konstruksjon av betongbruer. Ingen andre land i verden lager så lange og slanke bruer i betong som oss, sier Henrik Skyvulstad, bruingeniør i Norconsult.


Verdens lengste flytebru

Særlig Bjørnafjorden flytebru, en del av fergefri E39, trekker Skyvulstad frem som en bru som vekker internasjonal oppmerksomhet. Når den mer enn fem kilometer lange flytebrua etter planen står ferdig mot slutten av 2020-tallet, blir det den klart lengste flytebrua i verden – mer enn fire ganger så lang som dagens lengste. Norconsults brumiljø har vært involvert i to faser med konseptutredning av flytebru i dette grensesprengende prosjektet. 


Les mer om:

Flere episoder

9/15/2021

Operastranda

Ep. 22
Operastranda – Oslos indrefiletI sommer åpnet Oslos nye bystrand, Operastranda. Stranden har blitt flittig brukt under hele sommeren, og er til stor glede for byens befolkning. I denne utgaven av Prosjektkontoret snakker vi med tre av de som på hver sin måte har sørget for at stranden ble en realitet.Gjester er Kjell Døvle Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom, Trond Knapstad, daglig leder i Bjørvika Infrastruktur og Kjetil Espedal, landskapsarkitekt i Norconsult. – Hav Eiendom er opptatt av at Oslo skal åpnes mot sjøen, og at innbyggere og besøkende skal ha lett tilgang til sjøfronten. Oslo har de siste tiårene gjennomgått en formidabel transformasjon; havneområdene har mer eller mindre vært stengt for byens befolkning i flere hundre år, derfor er det veldig flott at disse områdene nå åpnes både for boliger og rekreasjon. Operastranda er en viktig del av dette arbeidet, sier Kjell Døvle Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom.En strand for fremtiden Norconsult har detaljprosjektert stranden og tilhørende grøntarealer på Bjørvikautstikkeren sør for Operaen i Oslo sentrum. Det er lagt stor vekt på gjenbruk av stein i prosjektet, og steindekker og kanter er i stor grad rester fra nærliggende prosjekter.– Operastranda har vært et interessant prosjekt å jobbe med. Vi har sett på bruk av ulike typer stein og fyllmasse, og analysert bølgemønstre for å se hvordan steinmassenes stabilitet ville påvirkes av vannet. Dette er ikke bare en fantastisk strand for byens befolkning, det er også en meget bærekraftig strand. Vi har brukt kortreist sand fra Østlandet, og har gjenbrukt stein fra andre byggeprosjekter i Bjørvika og nærliggende områder. Hele nitti prosent av det harde dekket er gjenbruksmaterialer, så her scorer vi både på miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft, sier Kjetil Espedal i Norconsult.Det er ikke mange år siden hele dette området var helt stengt for byens befolkning. Endringer i trafikkmønstre og flytting av havnen sørover fra sentrum, har gitt hovedstadens innbyggere tilgang til et helt unikt område. Det gir helt nye og bærekraftige muligheter for både å bo, jobbe og hygge seg midt i sentrum.– Operastranda har blitt et flott samlingspunkt for de som bor og besøker Oslo, og er i bruk hele sommeren og utover høsten. Sammen med andre rekreasjonsområder i Bjørvika, er Operastranda med på å gjøre området til et pulserende og spennende sted å oppholde seg, sier Trond Knapstad daglig leder i Bjørvika Infrastruktur.Operastranda og Sørenga er bare begynnelsen Etter å ha åpnet og tilgjengeliggjort flere kilometer med sjøfront de siste årene, har Hav Eiendom nå rettet blikket mot Grønlikaia, det neste fjordnære utviklingsprosjektet i hovedstaden. På området som i dag er containerhavn, kommer det omtrent 1 500 nye, sjønære boliger, 2000 - 3 000 arbeidsplasser, en spennende havnepromenade og nye rekreasjonsområder for hele Oslos befolkning. – Med Grønlikaia åpner vi ytterligere én kilometer av Oslos sjøfront til bolig- nærings- og rekreasjonsformål. Allerede nå merker vi stor interesse og entusiasme for området, og vi har fått mange gode innspill og idéer til hvordan dette området skal bli. Det er sjelden vi opplever så mye positivitet rundt et så stort prosjekt, avslutter Kalland.
8/13/2021

Mer folkehelse for pengene med bærekraftig byutvikling

Ep. 21
Mer folkehelse for pengene med bærekraftig byutvikling Under Arendalsuka 2021 inviterer Norconsult, Ferd Eiendom og Norsk Eiendom til et seminar om bærekraftig byutvikling og effekten dette har på folkehelsen. I denne podcasten går vi litt dypere i materien sammen med to av deltagerne du kan møte på arrangementet onsdag 18. august.Gjester i denne utgaven av Prosjektkontoret er Camilla Krogh, administrerende direktør i Ferd Eiendom og Gunnar Ridderström, fagekspert by- og stedsutvikling i Norconsult og førsteamanuensis ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Stadig flere nordmenn bor i byer, men få «kjenner naboen». Ensomhet og utenforskap har negativ innvirkning på mental helse og er en av fremtidens største helseutfordringer. Dårlig helse medfører kostnader for både individ og samfunn.Både forskning og praksis viser at sosial bærekraft er en viktig nøkkel til bedre folkehelse. Fremtidens byutvikling må fremme mangfold og sosial bærekraft for individer og samfunn, og bidra til bedre folkehelse. Vi må utvikle byer som legger til rette for mellommenneskelig kontakt, tilhørighet og inkludering. Vi må tenke nytt rundt forholdet mellom private arealer, fellesarealer og offentlige arealer, og omgivelsene må bidra til trivsel, bevegelse og sosial kontakt. Dette stiller krav til at eiendomsutviklere og myndigheter sammen må ta kloke grep som gir mer folkehelse for pengene. Økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft må til Eiendomsutviklere er opptatt av å bidra til en positiv utvikling i de områdene de utvikler. I bransjen har det blitt en økt bevissthet alle de tre dimensjonene av bærekraft; økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Ferd Eiendom har et særlig fokus på det sosiale i sine prosjekter.– Som en ansvarlig og betydelig eiendomsutvikler, med prosjekter som vil sette sitt preg på byen i flere tiår fremover, har vi et stort samfunnsansvar når vi utvikler, bygger og drifter eiendommene våre. For oss i Ferd er alle de tre dimensjonene av bærekraft viktige. Sosial bærekraft er et område hele Ferd-systemet har hatt fokus på i mange år. For Ferd Eiendom handler sosial bærekraft om å levere noe mer enn de rent økonomiske gevinstene ved et prosjekt. Blant annet har vi etablert Petersborghuset på Ensjø. Der er naboer og beboere involvert for å lage en inkluderende møteplass som skaper både tilhørighet til området og en stolthet for nabolaget, slik at mennesker knyttes sammen på en positiv måte. Dette gir tettere relasjoner mellom menneskene som bor der, sier Camilla Krogh, administrerende direktør i Ferd Eiendom.Når Ferd Eiendom utvikler nye byområder, starter de med å se på nabolagets behov. Områdene skal både være tilgjengelige og interessante for de som skal bo der, for de som ferdes gjennom området og for beboerne i området rundt. Å skape gode møteplasser, og gode, lyse og grønne områder, er med på å bidra positivt til folkehelsen.– Trivsel er en veldig viktig del av folkehelsen, men den er vanskelig å måle. Trivsel er ulik fra person til person, og da er brukerinvolvering veldig viktig. Å lage gode, levelige byrom med mye grønt, og områder som oppfordrer til både å være ute, være sammen og bevege seg, vet vi bidrar til god folkehelse. I Norge har vi generelt veldig god fysisk folkehelse, derfor er det å tilrettelegge for økt trivsel der folk bor og ferdes, et viktig grep for å styrke folkehelsen, sier Gunnar Ridderström, fagekspert innen by- og stedsutvikling i Norconsult.Arrangementet finner sted i Arendal og på nett onsdag 18. august klokken 10:00 – 11:15. I tillegg til Camilla Krogh og Gunnar Ridderström, deltar også landskapsarkitekt Even Bakken fra Norconsult, og Stig Bech, styreleder i Norsk Eiendom med sine perspektiver. For mer informasjon og påmelding gå til: https://www.facebook.com/events/1750495598455348 Prosjektkontoret er Norconsults Podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast
8/12/2021

Klimakutt i anlegg

Ep. 20
Under Arendalsuka i august inviterer Norconsult og samarbeidspartnere til et arrangement om bærekraftige løsninger innen anleggssektoren. I denne podcasten går vi litt dypere ned i materien sammen med to av Norges største entreprenører.Gjester i denne utgaven av Prosjektkontoret er Randi Lekanger, direktør for miljø og bærekraft i Skanska, Erik Frogner, prosjektdirektør i AF Gruppen og Ketil Søyland, prosjektdirektør for bærekraft i Norconsult. – Både på arrangementet vårt under Arendalsuka og i podcasten, ønsker vi å belyse hvilke flaskehalser og muligheter vi ser mellom politikeres bærekraftsambisjoner, realiseringen hos de store byggherrene og ut i den «spisse enden», ledet av prosjektledere, byggeledere og andre. Vi ønsker å skape debatt om bransjens uforløste klimapotensiale, og hvordan dette kan innfris ved å implementere krav raskere, sikre større fleksibilitet og frihetsgrad i valg og forutsigbarhet, sier Ketil Søyland i Norconsult.Utslippsfrie anleggsplasser er viktig, men redder ikke verden Direkte utslipp fra anleggsmaskiner under bygging av store anlegg, står for under en fjerdedel av klimagassutslippene i bransjen. Entreprenørene er positive til å elektrifisere maskinparken, men ser flere utfordringer med denne måten å kutte klimagassutslipp på. – Vi har allerede anskaffet flere elektriske anleggsmaskiner, men de er gjerne tre ganger så dyre som tradisjonelle maskiner, og teknologien for de aller største anleggsmaskinene er ikke tilgjengelig. I dag er det nesten bare norske entreprenører som etterspør disse. Vi trenger et større marked for å kunne tilgjengeliggjøre teknologien raskere og skape konkurransedrevne priser. Her har Norge en mulighet til å være pådriver, på samme måte som vi gjorde med elektriske personbiler. Men da må myndighetene på banen, påpeker Randi Lekanger i Skanska.De store entreprenørene mener det mange andre områder innen byggeprosessen der de potensielle klimakuttene er langt større. Dette inkluderer tiltak som optimalisering for å redusere materialbruk, transport og flytting av masser og omfangsreduksjon ved å bygge enklere eller mindre. Videre kan fravik fra regelverk og det å tørre å innovere og utfordre dagens standard, samt benytte metoder og teknologi som koster noe mer for å spare klimaet, være veier å gå.– Vi ser særlig at dersom vi får komme tidlig inn i planleggingen av store prosjekter, så blir det mulig å utfordre planene og bygge mindre, men likevel oppfylle kravene. Kanskje kan vi bygge en mindre bru, en kortere tunnel eller gjenbruke deler av eksisterende veistrekning når vi oppgraderer veistrekninger. Om vi for eksempel kan halvere størrelsen på en bru, sparer vi mangfoldige tusen tonn CO2-ekvivalenter, sier Erik Frogner i AF Gruppen.Savner krav om klimagasskutt Politikere stiller ikke klare krav. I Stortingsproposisjonen for E18-utbyggingen, som gir rammer for utbygging av prosjektet, opptrer ordet «kostnader» over 40 ganger, mens «klima» er helt fraværende. Prosjektene er naturligvis kostnadsstyrt. Både rådgiverne og entreprenørene ser for seg at fremtidige kontrakter bør inneholde rammer for klimagassutslipp, på samme måte som det er rammer for de økonomiske kostnadene ved utbygginger. – Vi må telle CO2 som vi teller kroner. Ved å synliggjøre klimagassutslippene, gir det både utbygger og entreprenører økonomiske insentiver til å finne gode, bærekraftige løsninger som gir store effekter. Dersom myndighetene virkelig ønsker en bærekraftig utvikling innen bransjen, må de også stille krav til det. Kanskje det er dette som skal til for å sette fart på utviklingen, avslutter Søyland. Prosjektkontoret er Norconsults Podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcastArrangementet finner sted i Arendal og på nett tirsdag 17. august klokken 14:00 – 14:45. For mer informasjon og påmelding gå til: https://www.facebook.com/events/466847561207735