Prestasjonsprat

Vi tar foten i bakken der Melina har blitt påkjørt og Eirik har tapt et testløp, 17.mai og 1-årsdag. I denne episoden har vi for oss overtreningssyndrom, eller unexplained underperformance syndrome (UUPS). Vi mener overtreningssyndrom ikke er et dekkende nok begrep på denne tilstanden som potensielt rammer mange, og særlig unge utøvere. Vi tar et dykk inn i dette temaet og diskuterer symptomer, diagnostisering og forebygging, samt snakker om egne erfaringersom trenere og idrettsfysiologer i møte med utøvere. Dette er en episode som handler mest om praksisen rundt dette og vi ønsker å belyse de mange utfordringene med UUPSfor både utøvere og for de rundt.Følg oss og kontakt i sosiale på@prestasjonspratLitteratur:Lewis, N. A., Collins, D., Pedlar, C. R., & Rogers, J. P. (2015). Can clinicians and scientists explain and prevent unexplained underperformance syndrome in elite athletes: an interdisciplinary perspective and 2016 update.BMJ open sport & exercise medicine,1(1), e000063.https://doi.org/10.1136/bmjsem-2015-000063https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5117038/Cadegiani, F. A., & Kater, C. E. (2019). Novel causes and consequences of overtraining syndrome: the EROS-DISRUPTORS study.BMC sports science, medicine & rehabilitation,11, 21.https://doi.org/10.1186/s13102-019-0132-xhttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6751688/Cadegiani, Flavio A, and Claudio E Kater. “Hormonal aspects of overtraining syndrome: a systematic review.”BMC sports science, medicine & rehabilitationvol. 9 14. 2 Aug. 2017, doi:10.1186/s13102-017-0079-8https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5541747/

Vi snakker om skader og smerter relatert til løping med Anders Heen som er spesialist i allmennmedisin og autorisert Idrettslege, og en fagperson med mange jern i ilden! Han er blant annet landslagslege i kombinert, rennlege for langrennslandslaget, har nylig vært smittevernlegepå deltid i bydel Alna, tidligere jobbet ved skadelegevakten i Oslo og som fastlege i kombinasjon med Garden under spesialiseringensin. Anders er kjent som@løpelegen på Instagram og han har blogget for Runners World, der han også fortsatt skriver artikler når han har tid. Som 4-barns far med barn mellom 8 og 14 år, kone og masse jobb fårAnders Heen også kjenne på totalbelastningen i hverdagen, og har gode råd å kome med til oss. Anders ble selv bitt av løpebasillen i 2016, var da ung voksen imponert over de som klarte å løpe maraton på under 3 timer. Han satte et mål om å klare det ogløp maraton ganske uforberedt i 2012 ( Anders sine ord!), tiden ble 3:21 og han følte seg helt kjørt. I 2016 bestemte han seg for å gjøre det skikkelig, trente bra og hadde fokus på kosthold i 3 mnd.Under maraton i Berlin tok han igjen endel hundre løpere og klokket inn på den sterke tiden 2:46:20, og ble gira på å løpe enda fortere året etter. Imidlertidfulgteendel skader i 2017 og en kneoperasjon i 2018. Det løsnet mye igjen i løpet av 2020 og nå løper han en god del, men klokav skade holder han også veldig igjen.Lytt til gode råd og kloke ord fra Løpelegen, Anders Storhaug Heen, som også er en utrolig inspirerende person.Følg Anders på@Løpelegenhttps://www.instagram.com/lopelegen/Følg oss på@prestasjonsprat

Olympiatoppen har revidert den mye brukte intensitetsskalaen, som er et verktøy du kan bruke for å sørge for at du trener riktig, og laget en ny versjon! Fagansvarlig for utholdenhet ved Olympiatoppen og førsteamanuensis ved Norges Idrettshøgskole, Thomas Losnegard, gir deg en grundig gjennomgang av hva, hvordan og hvorfor når det gjelder både bruken av skalaen(e) og intensitetsstyring generelt. Han kommer med gode tips til hvordan du kan optimalisere treningen din, uten å gjøre det så komplisert.Når bør du egentlig bruke puls, laktat, tid eller watt til intensitetsstyring? Vi får lære om fordelene og ulempene ved de forskjellige verktøyene vi kan benytte og Thomas kommer med gode råd til personer på ulike nivåer som alle ønsker å bli bedre.Linker:Den nye intenistetsskalaen:https://olt-skala.nif.no/Her finner du det digitale verktøyet til skalaen og ved å klikke på ikonet av en bok inne på den første siden kommer du til manualen som veileder deg i hvordan du bør bruke skalaen og bakgrunnen for den:Manual:https://olt-skala.nif.no/I-skala_2020.pdfArtikkel vi refererer til i episoden:Losnegard, T., Skarli, S., Hansen, J., Roterud, S., Svendsen, I. S., R. Rønnestad, B., & Paulsen, G. (2020). Is Rating of Perceived Exertion a Valuable Tool for Monitoring Exercise Intensity During Steady-State Conditions in Elite Endurance Athletes?,International Journal of Sports Physiology and Performance, , 1-7. Retrieved Apr 20, 2021,fromhttp://journals.humankinetics.com/view/journals/ijspp/aop/article-10.1123-ijspp.2020-0866/article-10.1123-ijspp.2020-0866.xml

Verdens helseorganisasjon (WHO) har kommet med en oppdatering av anbefalingene for fysisk aktivitet . Vi presenterer de nye anbefalingene for voksne og de viktige nyhetene i anbefalingene. Det er kanskje enklere å oppfylle anbefalingen enn mange tror, men det skjer heller ikke av seg selv. Vi snakker om hvordan oppfylle dem og kommer med noen praktiske betraktninger.Å følge anbefalingen gir deg ikke bare beskyttelse mot sykdommer som hjerte-og karsykdommer og diabetes type 2, enkelte krefttyper, reduserer dødelighet, men det er interessant nok også en “oppskrift” som sammenfaller med rådene for den regelmessige treningen du bør gjøre for å få gode helseeffekter på hjernen og en sunn hjerne er en kvikk hjerne som tåler motgang og stress bedre.Følg oss på @prestasjonsprat Referanser:BullFC,Al-AnsariSS,BiddleS, et alWorld Health Organization 2020 guidelines on physical activity and sedentary behaviour.British Journal of SportsMedicine2020;54:1451-1462.https://bjsm.bmj.com/content/54/24/1451McKee, A. C., Daneshvar, D. H., Alvarez, V. E., & Stein, T. D. (2014). The neuropathology of sport.Acta neuropathologica,127(1), 29–51.https://doi.org/10.1007/s00401-013-1230-6https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4255282/

Eirik er tilbake fra VM, verdenscup- og det som plutselig ble sesongavslutning. Vi er tilbake i din nærmeste podkast-app og benytter muligheten til å svare på spørsmål vi har fått tilsendt. Snart er vi tilbake med tema-episoder, og dere kan fremdeles sende spørsmål tilhei@prestasjonsprat.noeller på instagram: @prestasjonsprat.

Det nærmer seg ski-VM og det er flere pågående vintermesterskap, så det får tankene våre inn på temaet formtopping! Formtopping handler om de tingene du gjør for å forberede deg til å prestere ditt aller beste. Formtopping er i stor grad basert på erfaringer og tradisjoner, mye på følelser og noe på menneskets fysiologi. Så formtopping er mer en kunst enn en eksakt vitenskap. Det er kanskje ingen andre uker i en utøvers treningssyklus det hersker mer usikkerhet rundt heller enn akkurat formtoppingen, og de fleste erfarne utøvere har kommet frem til sin strategi på bakgrunn av prøving og feiling. Kan man treffe bedre og feile mindre? Vi diskuterer formtopping med både vitenskap og erfaringer.God lytt! Følg oss på @prestasjonspratLitt bakgrunnsartikler:Y. Le Meur et al. (2012)Tapering for competition: A review, Science & Sports, 27(2), 77-87,ISSN 0765-1597,https://doi.org/10.1016/j.scispo.2011.06.013.(https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0765159711001213)Bosquet L, Montpetit J, Arvisais D, Mujika I. (2007). Effects of tapering on performance: a meta-analysis. Med Sci Sports Exerc. 39(8), 1358-65.doi: 10.1249/mss.0b013e31806010e0. PMID: 17762369.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17762369/Mujika I, Padilla S. (2003). Scientific bases for precompetition tapering strategies. Med Sci Sports Exerc. 35(7):1182-7.doi: 10.1249/01.MSS.0000074448.73931.11. PMID: 12840640.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12840640/