Prestasjonsprat

RED-S står for "Relative energy deficiency in sport" og på norsk snakker vi ofte om for lav energitilgjengelighet. For noen år siden ble modellen somhet "kvinnelige utøvertriaden", som handlet hvordan for lite energi i kroppen førte til menstruajonsforstyrrelserog redusert beinhelse, byttet ut med RED-S fordi bildet er langt mer omfattende enn triaden. For eksempel kan RED-S være like alvorlig for menn som kvinner og det er så mange flere faktorer i spill enn man tenkte med triaden. Vi stuper inn i tematikken med Professor ved Instituttfor idrettsmedisin på Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, som er blant de fremste i verden på denne tematikken.Vi diskuterer blant annet:Hva skjer i kroppen når du trener og har for lite energi tilgjengelig over tid?Hva er Relative energy deficiency in sport?Hva er årsakene til RED-S?Er det mulig å ha en normal kroppsvekt/være vektstabil og ha RED-S? Isåfall hvordan /hvorfor?Hvordan stiller man diagnosen?Hvordan påvises RED-S hosmennvs. kvinner?Hva skal til for at RED-S går på helsa løs?Hvor lang tid tar det å utvikle RED-SFokus på RED-S hos trenere og helsepersonell.Hva skal man gjøre ved RED-S?IOC-konsensus dokumentet:MountjoyM,Sundgot-BorgenJK,BurkeLM, et alIOC consensus statement on relative energy deficiency in sport (RED-S): 2018 updateBritish Journal of Sports Medicine2018;52:687-697.LINK:https://bjsm.bmj.com/content/52/11/687Trenger du noen å snakke med?Sunn Idrett: Chatt, e-post og telefonhttps://sunnidrett.no/om-oss/kontakt-2/ROS:https://nettros.no/fa-hjelp/Forskningen til Professor Jorunn Sundgot-Borgen finner du her:CRISTIN:https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=328536&la=no&action=sokResearchgate:https://www.researchgate.net/profile/Jorunn-Sundgot-Borgen

Iden relativt ferske oppdateringen fra Verdens helseorganisasjon om anbefalinger for fysisk aktivitet ble nå endelig gravide inkludert. For faktum er at de fleste kvinner i den generelle befolkningen ikke møter anbefalingene om fysisk aktivitet og for gravide kvinner reduseres aktivitetsnivået oftest utover i svangerskapet. På den andre siden er det de kvinnene som både oppfyller og virkelig overgår anbefalingene for fysisk aktivitet og liker å trene - MYE. Noen har det også som sin fulltidsjobb å være idrettsutøvere. Det vi, mange trenere og mange av disse kvinnene lurer på er hvordan de skal forholde seg til trening nå som de er gravide, og hva så med trening i tiden etter fødsel? Dette om mange problemstillinger rundt gravidtrening for idrettskvinner diskuterer og lærer vi mer om med god hjelp av professor ved Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen.Sundgot-Borgen er professor i fysisk aktivitet og helse vedInstitutt for idrettsmedisinske fag, NIH. Hun tok mastergrad ved Arizona State University i 1985 og doktorgrad ved NIH i 1993. Sundgot-Borgen har arbeidet på Olympiatoppen og ledet ernæringsavdelingen der i mange år. Hun har vært nestleder og fungerende leder for Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og er nå visepresident i Nordisk selskap for spiseforstyrrelser. Hun sitter i Medical and Scientific Expert Group for IOC. Hun er Fellow i ACSM, og Honorary Fellowship of the Faculty of Sport and Exercise Medicine RCPI (Royal College of Physicians of Ireland) & RCSI (Royal College of Surgeons in Ireland).Forskningsområdene hennes er blant annet idrettsernæring, spiseforstyrrelser, vektregulering, menstruasjonsforstyrrelser og beinhelse.Du finner forskningen til Jorunn Sundgot-Borgen HER:CRISTIN:https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=328536&la=no&action=sokResearchgate:https://www.researchgate.net/profile/Jorunn-Sundgot-BorgenFølg oss på@prestasjonsprat på Instagram

I denne episoden er det dessverre litt ulyd på Melina sin mikrofon, men heldigvis prater ikke hun så mye. Lytt og nyt likevel!Kan skadeforebyggende trening kan være prestasjonsfremmende? Hva er styrketreningens og bevegelighetstrenings rolle i skadeforebyggende trening? Vi dykker litt enda dypere inn i dette temaet fra sist episode (med Løpelegen) og går nå inn på spesifikke skader. Våre gjester er idrettslege og PhD Christine Holm Moseid og idettsfysioterapeut Kaja Funnemark, begge fra SKADEFRI som er en del av Senter for idrettsskadeforskning. Senter for idrettsskadeforskning har som formål om å forebygge skader og andre helseproblemer i idrett gjennom et langsiktig forskningsprogram med fokus på risikofaktorer, skademekanismer og skadeforebyggende tiltak. SKADEFRI gjør kunnskapen om idrettsskader, og forebyggingen av dem, lett tilgjengelig. I episoden snakker vi Runner’s knee, Jumper’s knee, patellofemoralt smertesyndrom, plantar fascitt, tendinopatier med fokus på akilles og vi diskuterer oppvarming, de viktigste treningsøvelsene og mye mer.Trenger du inspirasjon og kunnskap til å komme i gang med opptrening, forebygging og prestasjonsfremmende øvelser lytt til vår inspirerende prat med to dyktige fagpersoner!Linker:HER finner du SKADEFRI.no:https://skadefri.noDu kan også laste ned app til din mobil og komme i gang!Les mer om lege Christine Holm Moseid og forskningen hennes her :https://www.ostrc.no/no/medarbeidere/christine-holm-moseid/Les mer om fysioterapeut Kaja Funnemark og kontakt her:https://www.lhl.no/nimi/behandlere/oghttps://www.nih.no/om-nih/ansatte/funnemark-kaja/

Vi tar foten i bakken der Melina har blitt påkjørt og Eirik har tapt et testløp, 17.mai og 1-årsdag. I denne episoden har vi for oss overtreningssyndrom, eller unexplained underperformance syndrome (UUPS). Vi mener overtreningssyndrom ikke er et dekkende nok begrep på denne tilstanden som potensielt rammer mange, og særlig unge utøvere. Vi tar et dykk inn i dette temaet og diskuterer symptomer, diagnostisering og forebygging, samt snakker om egne erfaringersom trenere og idrettsfysiologer i møte med utøvere. Dette er en episode som handler mest om praksisen rundt dette og vi ønsker å belyse de mange utfordringene med UUPSfor både utøvere og for de rundt.Følg oss og kontakt i sosiale på@prestasjonspratLitteratur:Lewis, N. A., Collins, D., Pedlar, C. R., & Rogers, J. P. (2015). Can clinicians and scientists explain and prevent unexplained underperformance syndrome in elite athletes: an interdisciplinary perspective and 2016 update.BMJ open sport & exercise medicine,1(1), e000063.https://doi.org/10.1136/bmjsem-2015-000063https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5117038/Cadegiani, F. A., & Kater, C. E. (2019). Novel causes and consequences of overtraining syndrome: the EROS-DISRUPTORS study.BMC sports science, medicine & rehabilitation,11, 21.https://doi.org/10.1186/s13102-019-0132-xhttps://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6751688/Cadegiani, Flavio A, and Claudio E Kater. “Hormonal aspects of overtraining syndrome: a systematic review.”BMC sports science, medicine & rehabilitationvol. 9 14. 2 Aug. 2017, doi:10.1186/s13102-017-0079-8https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5541747/

Vi snakker om skader og smerter relatert til løping med Anders Heen som er spesialist i allmennmedisin og autorisert Idrettslege, og en fagperson med mange jern i ilden! Han er blant annet landslagslege i kombinert, rennlege for langrennslandslaget, har nylig vært smittevernlegepå deltid i bydel Alna, tidligere jobbet ved skadelegevakten i Oslo og som fastlege i kombinasjon med Garden under spesialiseringensin. Anders er kjent som@løpelegen på Instagram og han har blogget for Runners World, der han også fortsatt skriver artikler når han har tid. Som 4-barns far med barn mellom 8 og 14 år, kone og masse jobb fårAnders Heen også kjenne på totalbelastningen i hverdagen, og har gode råd å kome med til oss. Anders ble selv bitt av løpebasillen i 2016, var da ung voksen imponert over de som klarte å løpe maraton på under 3 timer. Han satte et mål om å klare det ogløp maraton ganske uforberedt i 2012 ( Anders sine ord!), tiden ble 3:21 og han følte seg helt kjørt. I 2016 bestemte han seg for å gjøre det skikkelig, trente bra og hadde fokus på kosthold i 3 mnd.Under maraton i Berlin tok han igjen endel hundre løpere og klokket inn på den sterke tiden 2:46:20, og ble gira på å løpe enda fortere året etter. Imidlertidfulgteendel skader i 2017 og en kneoperasjon i 2018. Det løsnet mye igjen i løpet av 2020 og nå løper han en god del, men klokav skade holder han også veldig igjen.Lytt til gode råd og kloke ord fra Løpelegen, Anders Storhaug Heen, som også er en utrolig inspirerende person.Følg Anders på@Løpelegenhttps://www.instagram.com/lopelegen/Følg oss på@prestasjonsprat

Olympiatoppen har revidert den mye brukte intensitetsskalaen, som er et verktøy du kan bruke for å sørge for at du trener riktig, og laget en ny versjon! Fagansvarlig for utholdenhet ved Olympiatoppen og førsteamanuensis ved Norges Idrettshøgskole, Thomas Losnegard, gir deg en grundig gjennomgang av hva, hvordan og hvorfor når det gjelder både bruken av skalaen(e) og intensitetsstyring generelt. Han kommer med gode tips til hvordan du kan optimalisere treningen din, uten å gjøre det så komplisert.Når bør du egentlig bruke puls, laktat, tid eller watt til intensitetsstyring? Vi får lære om fordelene og ulempene ved de forskjellige verktøyene vi kan benytte og Thomas kommer med gode råd til personer på ulike nivåer som alle ønsker å bli bedre.Linker:Den nye intenistetsskalaen:https://olt-skala.nif.no/Her finner du det digitale verktøyet til skalaen og ved å klikke på ikonet av en bok inne på den første siden kommer du til manualen som veileder deg i hvordan du bør bruke skalaen og bakgrunnen for den:Manual:https://olt-skala.nif.no/I-skala_2020.pdfArtikkel vi refererer til i episoden:Losnegard, T., Skarli, S., Hansen, J., Roterud, S., Svendsen, I. S., R. Rønnestad, B., & Paulsen, G. (2020). Is Rating of Perceived Exertion a Valuable Tool for Monitoring Exercise Intensity During Steady-State Conditions in Elite Endurance Athletes?,International Journal of Sports Physiology and Performance, , 1-7. Retrieved Apr 20, 2021,fromhttp://journals.humankinetics.com/view/journals/ijspp/aop/article-10.1123-ijspp.2020-0866/article-10.1123-ijspp.2020-0866.xml