#PolyPod

del

Snakk om og snakk opp Arendalsuka!

Ep. 127

Snakket vi om det vi burde under Arendalsuka? Hva fikk politikerne, næringslivslederne og folk flest med seg? Hva kommer ut av denne «demokrati-festivalen» i form av bedre teknologi- og samfunnsløsninger fremover? Hva snakker vi om i Arendal neste år?

Hør samtalen om teknologi, næringsliv og samfunn med:

  • Kjersti Løken Stavrum, Daglig leder, Stiftelsen Tinius
  • Janne Log, Daglig leder, Samvirkene
  • Mette Vågnes Eriksen, Generalsekretær, Polyteknisk Forening

Under Arendalsuka inviterer Polyteknisk Forening til å snakke om hva vi burde snakke om når vi snakker om stortingsvalget. Målet er å bringe innsikt og inspirasjon til valgkampen. Viktige prioriteringer for bærekraftig teknologi- og samfunnsutvikling må gjøres, og vi inviterer til dialog om dekarbonisering, demokratisering og digitalisering. Hva har næringslivsledere på hjertet? Hva vil forskere bringe til torgs?

Flere episoder

9/24/2021

#PolyPod: Prøvestansavtalen 25 år – hvordan sikres den?

Ep. 132
Prøvestansavtalen fyller 25 år i 2021. Traktaten styrer det internasjonale totalforbudet mot kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen har ikke trådt i kraft, men har et globalt verifikasjonsregime på over 300 målestasjoner. Vi spør NORSAR, avtalens norske datasenter, om hvordan Prøvestansavtalen og verifikasjonsregimet fungerer og hvordan dette sikres fremover.Lytt til samtalen mellom:Anne Strømmen Lycke, administrerende direktør i NORSARMette Vågnes Eriksen, generalsekretær i Polyteknisk Forening og styremedlem i NORSARI denne episoden lærer du om hva Prøvestansavtalen er i dag og konkret om hvordan den verifiseres og dermed har tillit. Du får kunnskap om hva som skal til for å bevare traktaten og om hvordan sensorteknologier, seismikk og maskinlæring er med på å forbedre verifikasjonsregimet mot stadig nye atomvåpentrusler og nukleært materiale i omløp. Du hører også om de viktige prosessene rundt Prøvestansavtalen, med vitenskapelig samarbeid på tvers av kulturer og samspillet med politikere og diplomater. Noen råd til neste generasjon som skal forvalte Prøvestansavtalen videre hører med.Du får også kunnskap om hvordan teknologien, dataene og prosessene som inngår i verifisering av Prøvestansavtalen kan anvendes på andre viktige samfunnsområder som varsling av jordskjelv og skred samt overvåking av CO2-lagring som klimatiltak.8 av de 44 statene som hadde kjernefysisk kapasitet i 1996 har ikke ratifisert prøvestansavtalen; Egypt, Iran, Israel, Kina og USA, som har signert – samt India, Nord-Korea og Pakistan, som ikke har signert avtalen. Det er viktig for norsk utenrikspolitikk og sikkerhet at prøvestansavtalen befester sin posisjon og at norsk teknisk og diplomatisk kompetanse videreutvikles.Dette er andre av to episoder som feirer de første 25 årene for Prøvestansavtalen. I den første episoden får du mer kunnskap om hvordan avtalen ble til og det tekniske grunnlaget for at avtalen kan verifiseres.
9/24/2021

#PolyPod: Prøvestansavtalen 25 år – hvordan ble den til?

Ep. 131
Prøvestansavtalen fyller 25 år i 2021. Traktaten styrer det internasjonale totalforbudet mot kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen har ikke trådt i kraft, men har et globalt verifikasjonsregime på over 300 målestasjoner. Vi spør NORSAR, avtalens norske datasenter, om hvordan Prøvestansavtalen med verifikasjonsregimet ble til gjennom teknisk og diplomatisk internasjonalt samarbeid.Lytt til samtalen mellom:Svein Mykkeltveit, Spesialrådgiver i NORSAR, utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sin innsats i det norske bidraget til forhandlingene og etterlevelsen av PrøvestansavtalenMette Vågnes Eriksen, generalsekretær i Polyteknisk Forening og styremedlem i NORSARI denne episoden lærer du om hvordan den fullstendige Prøvestansavtalen ble til gjennom vitenskapelig og diplomatisk internasjonalt samarbeid siden ’60-tallet og frem til avtalen ble åpnet for undertegning i FN i New York 24. september 1996. Du får kunnskap om Group of Scientific Experts som i 20 år i forkant utredet hvordan et globalt seismologisk nettverk kunne fungere for å verifisere etterlevelse av en prøvestansavtale. Du får også noen historier fra innsiden om hvordan dette langsiktige tekniske arbeidet med vitenskapsfolk fra hele verden klarte å utarbeide en avtale med et verifikasjonssystem som diplomatene og nasjonene kunne godta.8 av de 44 statene som hadde kjernefysisk kapasitet i 1996 har ikke ratifisert Prøvestansavtalen; Egypt, Iran, Israel, Kina og USA, som har signert – samt India, Nord-Korea og Pakistan, som ikke har signert avtalen. Det er viktig for norsk utenrikspolitikk og sikkerhet at prøvestansavtalen befester sin posisjon og at norsk teknisk og diplomatisk kompetanse videreutvikles.Dette er første av to episoder som feirer de første 25 årene for Prøvestansavtalen. I den andre episoden får du mer kunnskap om hvordan avtalen verifiseres i dag og om videre utvikling teknologisk og politisk.