#PolyPod

Hva mener teknologilederne er viktig for at norsk materialindustri skal fortsette å lykkes? Hva rører seg blant de fremste teknologiutviklerne og hva skal vi følge med på fremover? Lytt til samtalen mellom: Mette Roti Egli, CTO, NG Nordic Martin Smedstad Foss, VP Energy & Environmental technology, IFE Martin Nese, CEO, Cignus Instruments Jim Stian Olsen, CTO, SLB Capturi Erik Sauar, CEO, Cenate Mette Vågnes Eriksen, Generalsekretær, Polyteknisk Forening, er programleder I denne episoden lærer du om viktige nye teknologier innen batteri, resirkulering av metaller, karbonfangst og gass-instrumentering. Du får konkrete eksempler på produkter og løsninger som snart kommer i markedet. Deltagerne deler sitt syn på hva som skal til for at norske teknologiselskaper skal lykkes med skalering i internasjonal konkurranse. Og alle er enige om at det er viktig å ta gull i matte. Vi beklager lav lydkvalitet i denne episoden. Episoden er et opptak fra panelsamtalen på hovedscenen under den nasjonale materialteknologikonferansen i Polyteknisk Forening.

Hvordan flytter man millioner av tonn CO₂ fra fangstanlegg til sikre lagre under havbunnen? Hvorfor velger noen prosjekter skip, mens andre bygger rørledninger? Og hva skal til for at transport og lagring av CO₂ kan utvikle seg fra enkeltprosjekter til en global industri?Lytt til samtalen mellom:Lars Gjerdaker, Energy Transition and Business Development Manager, Norske ShellBenedicte Staalesen, Director Communication and Political and Public Affairs, Northern Lights JVEmil Sirnes Aasen, Manager Low Carbon Solutions, Equinor, direksjonsmedlem, Polyteknisk ForeningI denne episoden lærer du om hvordan CO₂ transporteres fra fangstanlegg til lagringssted, og hvordan dette inngår i CCS-verdikjeden. Du lærer om hvordan skip og rørledninger brukes som ulike transportløsninger, og hvilke tekniske, geografiske og kommersielle faktorer som påvirker valget mellom dem. Videre får du innsikt i hva som skjer med CO₂ når den lagres under havbunnen, hvordan lagringssikkerhet vurderes og dokumenteres over tid, og hva som skal til for å bygge tillit til langvarig lagring. Til slutt ser vi på hvordan transport- og lagringsløsninger utvikles i ulike regioner, og hvordan disse påvirkes av industriell struktur, infrastruktur og behovet for å skalere en ny industri sammen med eksisterende næringer.Karbonkoden: Gjennom samtaler med eksperter fra industri, forskning og forvaltning belyser Karbonkoden både muligheter og utfordringer i utviklingen av en ny grønn næring. Serien setter søkelys på hvordan Norge, med prosjekter som Langskip og sterke teknologimiljøer, kan spille en sentral rolle i å skalere opp CO₂-håndtering internasjonalt. Samtidig forklarer serien hvorfor dette feltet er viktig for både klimaomstilling, verdiskaping og fremtidig industrivekst.

Hva skjer når norske teknologipionerer møter dagens digitale virkelighet? Hvordan ble Norge en viktig del av den tidlige datahistorien? Og hvilke spørsmål om kunstig intelligens, personvern og demokrati følger oss videre inn i fremtiden? I denne episoden dykker vi ned i historiene bak boken Helt på nett – da norske tekpionerer skapte datahistorie.Lytt til samtalen mellom:Hilde Nagell, forfatter av boken «Helt på nett – da norske tekpionerer skapte datahistorie» og rådgiver oljeomstilling og klimapolitikk, ZEROSimen Sommerfeldt, ansvarlig for fag og marked, BouvetTerje Storvik, leder, IT-leveransestyring, SINTEF og styremedlem, DataforeningenEirin Larsen, teknologistrateg, Telenor Group, er kveldens bademesterI episoden får du høre om hvordan norske forskere og gründere bidro til utviklingen av teknologi som la grunnlaget for internett og moderne programmering. Samtalen tar oss fra datamaskinen Lydia på Kjeller og fremveksten av Simula og Norsk Data, til dagens diskusjoner om kunstig intelligens, overvåking og demokrati. Panelet reflekterer også over hva vi kan lære av de norske teknologipionerene når vi skal forme fremtidens digitale samfunn.Vi takker Dataforeningen som gjør dette bokbadet åpent og gratis for alle!

Hva skal egentlig til for at karbonfangst går fra ambisjon til et prosjekt som faktisk kan realiseres? Hvor begynner de viktigste beslutningene i et karbonfangstprosjekt? Når er teknologien moden nok til at noen tør å investere? Og hvordan begynner business caset å ta form i et marked som fortsatt er i utvikling?Lytt til samtalen mellom:Jon Christopher Knudsen, CCO, SLB CapturiMartin Sleire Lundby, CEO, Hafslund CelsioVetle Houg, administrerende direktør, Heidelberg Materials Sement NorgeEmil Sirnes Aasen, Manager Low Carbon Solutions, Equinor, er programlederI denne episoden lærer du om hvorfor fangst er det første avgjørende steget i karbonfangst og -lagring, og hva som gjør at noen prosjekter går videre mens andre stopper opp. Du får høre hvordan teknologi, driftserfaring, risiko og investeringsvilje påvirker beslutningene i tidlig fase, og hvorfor et prosjekt må være mer enn teknisk mulig for å bli realisert. Du hører også om hvordan forretningsgrunnlaget for karbonfangst begynner å ta form, fra mer miljøvennlige produkter og energisystemer til industriell konkurransekraft og nye markedsmuligheter. Til slutt utforsker vi hvordan utviklingen innen karbonfjerning og CDR påvirker deler av markedet, og hvorfor spørsmålet om hva som skjer med CO₂-en etter fangst blir avgjørende videre i verdikjeden.Karbonkoden: Gjennom samtaler med eksperter fra industri, forskning og forvaltning belyser Karbonkoden både muligheter og utfordringer i utviklingen av en ny grønn næring. Serien setter søkelys på hvordan Norge, med prosjekter som Langskip og sterke teknologimiljøer, kan spille en sentral rolle i å skalere opp CO₂-håndtering internasjonalt. Samtidig forklarer serien hvorfor dette feltet er viktig for både klimaomstilling, verdiskaping og fremtidig industrivekst.

Kritiske mineraler er nødvendige i alt fra grønn teknologi og avansert militærutstyr, til mer eller mindre nødvendige duppedingser. Når noen få land sitter på nøkkelen til verdens forsyning, påvirker dette den globale maktbalansen. Hvilken rolle spiller mineraler for den geopolitiske situasjonen? Hvordan kan vi sikre tilgang på mineraler til den grønne omstillingen uten å gjøre oss mer sårbare for sikkerhetspolitisk risiko? Lytt til samtalen mellom:  Christian Dye, forskningsdirektør, IFE Odin Johannessen, direktør, Næringslivets sikkerhetsråd Alf Reistad, daglig leder, Rare Earths Norway Susann Wilson, statsviter og styremedlem i PF Geopolitikk I denne episoden lærer du hvordan kritiske mineraler har blitt en sentral del av geopolitikk, sikkerhetspolitikk og den grønne omstillingen. Episoden utforsker hvordan kontroll over mineralressurser påvirker maktbalansen mellom land, og hvilke utfordringer som oppstår når verden er avhengig av noen få leverandører. Du får også innsikt i hvordan stater og næringsliv kan sikre tilgang på nødvendige mineraler uten å øke sårbarheten i en stadig mer urolig verdenssituasjon.Arrangement- og podkastserien “Makt og maskin” utforsker hvordan teknologi påvirker maktforhold mellom verdens stormakter og teknologiselskaper, og omvendt, og retter særlig oppmerksomheten mot hvordan disse prosessene påvirker både norske borgeres liv og Norge som stat.   Takk til Fritt Ord, som gjør denne serien åpen og gratis for alle. 

Hva er egentlig karbonfangst og -lagring (CCS)? Hvorfor er det blitt en nøkkel i arbeidet med å nå klimamålene globalt? Hvor stort kan CCS egentlig bli som industri, og hva må til for at teknologien faktisk skalerer i praksis? Hva har vi lært av prosjekter som Sleipner og Northern Lights, og hvordan har de påvirket utviklingen i Norge og internasjonalt? Hvorfor spiller myndighetene en avgjørende rolle i å få CCS til å fungere, og hvorfor er offentlig støtte ofte helt nødvendig? Lytt til samtalen mellom:  Lars Erik Aamot, ekspedisjonssjef, Energidepartementet Torbjørg Klara Heskestad, SVP MMP Low Carbon Solutions, Equinor Sverre Alvik, VP and Director of Energy Transition Outlook, DNVEmil Sirnes Aasen, Manager Low Carbon Solutions, Equinor, er programlederI denne episoden lærer du om hvordan karbonfangst og -lagring fungerer og hvorfor det trekkes frem som en viktig del av løsningen på klimautfordringen, og hvordan teknologien samtidig bygger nye industrielle verdikjeder. Du får innsikt i erfaringene fra prosjekter som Sleipner og Northern Lights, og hvorfor samarbeid mellom industri og myndigheter er avgjørende for å få CCS opp i stor skala.  Karbonkoden: Gjennom samtaler med eksperter fra industri, forskning og forvaltning belyser Karbonkoden både muligheter og utfordringer i utviklingen av en ny grønn næring. Serien setter søkelys på hvordan Norge, med prosjekter som Langskip og sterke teknologimiljøer, kan spille en sentral rolle i å skalere opp CO₂-håndtering internasjonalt. Samtidig forklarer serien hvorfor dette feltet er viktig for både klimaomstilling, verdiskaping og fremtidig industrivekst.

Hvorfor sakker Europa akterut i innovasjonskappløpet? Er det virkelig kapitaltørke, eller handler det om kultur, omgivelser og viljen til å satse på fremtiden? Trenger Europa og Norge mer risikokapital fremfor gjeldskapital? Lytt til samtalen mellom: Ishita Barua, forfatter av boken «Techbros», CEO i Engram, lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder Martin Bech Holte, PhD samfunnsøkonomi, rådgiver og forfatter Cathrine Ro Heuch, CEO, Nordic Brain Tech Torbjørn Røe Isaksen, politisk redaktør, E24, er kveldens bademester Mari Bjørkeng, sjefredaktør, Cappelen Damm, og Mette Vågnes Eriksen, generalsekretær, Polyteknisk Forening, introduserer. I denne episoden lærer du om hvorfor Europa sakker akterut i innovasjonskappløpet, og om utfordringen handler om mangel på kapital eller om kultur, risikovilje og evnen til å satse på ny teknologi. Du får innsikt i hvordan kunstig intelligens og teknologigiganter i USA og Kina former fremtidens økonomi og maktbalanse, og hvilke konsekvenser det kan få for Europas konkurransekraft, velferd og selvstendighet. Du lærer også hvilke grep Europa og Norge må ta for å styrke innovasjonsevnen, blant annet gjennom mer risikokapital, større teknologisatsinger og en ny tilnærming til entreprenørskap og vekst. Samtalen er fra lanseringen av boken Techbros av Ishita Barua. 

Hvordan håndterer politiet nasjonale kriser når hvert sekund teller? Hva kreves for at politi, spesialstyrker og forsvar skal samarbeide effektivt i alvorlige hendelser? Hvordan har norsk operativ beredskap utviklet seg fra 1970-tallet og frem til i dag? Og hvilke utfordringer må løses for å styrke fremtidens nasjonale beredskap?Gjert Lage Dyndal, forfatter av boken «Politiets nasjonale beredskapsressurser» og nestkommanderende, Forsvarets operative hovedkvarter Johnny Lian, forfatter av boken «Politiets nasjonale beredskapsressurser», politiinspektør og fast stedfortreder for enhetsleder, Politiets nasjonale beredskapsressurser Freddy Rotseth, forfatter av boken «Politiets nasjonale beredskapsressurser», politiinspektør og sjef for Beredskapstroppen Lars Aune, stabssjef, Politidirektoratet Frøy Gudbrandsen, politisk redaktør, VG Ingrid Vik, daglig leder, UTSYN, er kveldens programleder I denne episoden lærer du om politiets rolle i den nasjonale beredskapen, og hvorfor raske beslutninger på operasjonelt nivå er avgjørende i krisesituasjoner. Du får innsikt i utviklingen av norsk politis operative beredskap og historien bak spesialstyrkene, fra 1970-tallet og frem til dagens sikkerhetsutfordringer.Vi ser også nærmere på samarbeidet mellom politi og forsvar, betydningen av robuste operasjonssentraler, og hvilke utfordringer som fortsatt preger norsk krisehåndtering.