#PolyPod

del

#PolyPod: Forskningsfronten for teknisk utvikling av vannkraften

Ep. 128

PF Energis serie «Samfunnsverdier fra vannkraft» gir deg kunnskap om hvordan den norske vannkraften er ryggraden i det norske kraftsystemet og hvordan vannkraften kan videreutvikles for å fortsette å skape store samfunnsverdier. I denne episoden får du et innblikk i teknisk utvikling og muligheter for vannkraften i fremtidens nordiske kraftsystem.

Lytt til samtalen mellom:

•                Ole Gunnar Dahlhaug, Professor, NTNU og Chair, General Assembly, HydroFlex

•                Urban Lundin, Professor, Uppsala Universitet og Lead WP Flexibility of Generator and Converter, HydroFlex

•                Tone Knudsen, R&D Hydropower Manager, Statkraft og styremedlem i PF Energi

I denne episoden lærer du om det grunnleggende i hvordan kraft produseres fra vann og om teknisk og stedsspesifikk skreddersøm av ulike typer vannkraftssystemer. Du lærer også om forskjellen på energi og effekt og hvordan effekt fra vannkraftverk blir viktigere for fleksibel styring av strømproduksjonen når mer vind- og solenergi kommer inn på nettet. De forteller om vannkraftsmagasiner som store og viktige batteri for sikker strømforsyning, men også om miljøkonsekvensene. Du får konkrete eksempler som viser hvordan forskning på vannkraft-teknologi skaper viktige effektiviseringsgevinster og hvordan teknologiske fremskritt i andre næringer har overføringsverdi til det modne vannkraftsystemet. Når du lyttet deg gjennom episoden, kan du kanskje selv forklare hva de tre vannkraftturbinene Pelton, Francis og Kaplan er optimalisert for?

 

Podcastserien «Samfunnsverdier fra vannkraft» er et samarbeid mellom Polyteknisk Forening og det europeiske forskningsprosjektet HydroFlex. Gjennom episodene får du høre samtaler med ulike mennesker som alle jobber med vannkraft på den ene eller andre måten. De deler innsikt, adresserer dilemmaer og gir inspirasjon til utviklingen. Vannkraften har vært ryggraden i det norske energisystemet i over 100 år. Men nå står vannkraften ovenfor et veiskille. Mange anlegg trenger modernisering og oppgradering. Hvordan kan forskning bidra når teknologien og anleggene er så gamle som de er? Samtidig foregår det en energirevolusjon i markedet. Ny fornybar energi fases inn, og fossil energi fases ut. Hvilke konsekvenser får dette for den norske og nordiske vannkraften? Hvordan kan vi sikre at samfunnsverdiene som denne rene og fornybare ressursen har bidratt med i over 100 år, ikke forringes? Gjør deg klar til en kraftprat!

Flere episoder

9/24/2021

#PolyPod: Prøvestansavtalen 25 år – hvordan sikres den?

Ep. 132
Prøvestansavtalen fyller 25 år i 2021. Traktaten styrer det internasjonale totalforbudet mot kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen har ikke trådt i kraft, men har et globalt verifikasjonsregime på over 300 målestasjoner. Vi spør NORSAR, avtalens norske datasenter, om hvordan Prøvestansavtalen og verifikasjonsregimet fungerer og hvordan dette sikres fremover.Lytt til samtalen mellom:Anne Strømmen Lycke, administrerende direktør i NORSARMette Vågnes Eriksen, generalsekretær i Polyteknisk Forening og styremedlem i NORSARI denne episoden lærer du om hva Prøvestansavtalen er i dag og konkret om hvordan den verifiseres og dermed har tillit. Du får kunnskap om hva som skal til for å bevare traktaten og om hvordan sensorteknologier, seismikk og maskinlæring er med på å forbedre verifikasjonsregimet mot stadig nye atomvåpentrusler og nukleært materiale i omløp. Du hører også om de viktige prosessene rundt Prøvestansavtalen, med vitenskapelig samarbeid på tvers av kulturer og samspillet med politikere og diplomater. Noen råd til neste generasjon som skal forvalte Prøvestansavtalen videre hører med.Du får også kunnskap om hvordan teknologien, dataene og prosessene som inngår i verifisering av Prøvestansavtalen kan anvendes på andre viktige samfunnsområder som varsling av jordskjelv og skred samt overvåking av CO2-lagring som klimatiltak.8 av de 44 statene som hadde kjernefysisk kapasitet i 1996 har ikke ratifisert prøvestansavtalen; Egypt, Iran, Israel, Kina og USA, som har signert – samt India, Nord-Korea og Pakistan, som ikke har signert avtalen. Det er viktig for norsk utenrikspolitikk og sikkerhet at prøvestansavtalen befester sin posisjon og at norsk teknisk og diplomatisk kompetanse videreutvikles.Dette er andre av to episoder som feirer de første 25 årene for Prøvestansavtalen. I den første episoden får du mer kunnskap om hvordan avtalen ble til og det tekniske grunnlaget for at avtalen kan verifiseres.
9/24/2021

#PolyPod: Prøvestansavtalen 25 år – hvordan ble den til?

Ep. 131
Prøvestansavtalen fyller 25 år i 2021. Traktaten styrer det internasjonale totalforbudet mot kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen har ikke trådt i kraft, men har et globalt verifikasjonsregime på over 300 målestasjoner. Vi spør NORSAR, avtalens norske datasenter, om hvordan Prøvestansavtalen med verifikasjonsregimet ble til gjennom teknisk og diplomatisk internasjonalt samarbeid.Lytt til samtalen mellom:Svein Mykkeltveit, Spesialrådgiver i NORSAR, utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sin innsats i det norske bidraget til forhandlingene og etterlevelsen av PrøvestansavtalenMette Vågnes Eriksen, generalsekretær i Polyteknisk Forening og styremedlem i NORSARI denne episoden lærer du om hvordan den fullstendige Prøvestansavtalen ble til gjennom vitenskapelig og diplomatisk internasjonalt samarbeid siden ’60-tallet og frem til avtalen ble åpnet for undertegning i FN i New York 24. september 1996. Du får kunnskap om Group of Scientific Experts som i 20 år i forkant utredet hvordan et globalt seismologisk nettverk kunne fungere for å verifisere etterlevelse av en prøvestansavtale. Du får også noen historier fra innsiden om hvordan dette langsiktige tekniske arbeidet med vitenskapsfolk fra hele verden klarte å utarbeide en avtale med et verifikasjonssystem som diplomatene og nasjonene kunne godta.8 av de 44 statene som hadde kjernefysisk kapasitet i 1996 har ikke ratifisert Prøvestansavtalen; Egypt, Iran, Israel, Kina og USA, som har signert – samt India, Nord-Korea og Pakistan, som ikke har signert avtalen. Det er viktig for norsk utenrikspolitikk og sikkerhet at prøvestansavtalen befester sin posisjon og at norsk teknisk og diplomatisk kompetanse videreutvikles.Dette er første av to episoder som feirer de første 25 årene for Prøvestansavtalen. I den andre episoden får du mer kunnskap om hvordan avtalen verifiseres i dag og om videre utvikling teknologisk og politisk.