Optimisten, Pessimisten & Realisten

Den første mandagen i august markerer ofte et vendepunkt i amerikansk politikk. Sommerferien går mot slutten, Washington våkner til liv igjen, og høsten som skal forme mellomvalget begynner for alvor. Narrativene som etableres nå, har en tendens til å følge både politikere, medier og velgere helt fram til valgdagen.I denne episoden ser vi nærmere på tre utviklingstrekk som kan definere månedene som kommer – og som rommer både håp og mørkere varsler.Først undersøker vi Donald Trumps oppslutning. Historisk har sittende presidenter med lave approval-tall nesten alltid påført sitt eget parti betydelige tap i mellomvalg. Men gjelder de gamle reglene fortsatt i et USA preget av ekstrem polarisering, sterk partidisiplin og stadig færre velgere som skifter side? Eller har amerikansk politikk beveget seg inn i en ny fase, hvor mobilisering betyr mer enn overbevisning? Vi diskuterer også hvorfor Trump i liten grad ser ut til å forsøke å vinne tilbake velgere i sentrum – og om insentivene snarere peker mot å gjøre verden farligere, mer dramatisk og mer polariserende. Derfra går veien til Ceuta, migrantkrisen ved Europas yttergrense og spørsmålet om hvordan internasjonale hendelser kan bli en del av amerikansk innenrikspolitikk.Deretter vender vi blikket mot Midtøsten. Nok en gang starter uken med løfter om at diplomatiet skal overta for bombene. Oman spiller en sentral rolle i de nye kontaktene med Iran, men hvor stort er egentlig handlingsrommet? Er dette begynnelsen på en mer stabil utvikling, eller opplever vi nok en runde med det som etter hvert kan beskrives som Trumps utenrikspolitiske «Groundhog Day» – hvor de samme krisene vender tilbake, med de samme løftene om gjennombrudd?Til slutt ser vi på en utvikling som får langt mindre oppmerksomhet enn den fortjener: kampen om selve valgsystemet. Striden handler ikke bare om poststemmer og krav til identifikasjon, men også om tilgang til velgerdata, manntall og hvilke grupper som møter de største praktiske hindringene når de skal stemme. Små endringer i regelverk og administrasjon kan få store konsekvenser i et valg der marginene ofte er minimale.Gjennom hele episoden beveger vi oss mellom optimisme, pessimisme og realisme. For samtidig som høsten kan bli preget av økt konflikt, geopolitiske spenninger og harde politiske fronter, finnes det også rom for diplomatiet, institusjonenes motstandskraft og politiske korreksjoner gjennom demokratiske valg.Dette er første mandag i august. Den kan vise seg å bli starten på en høst som setter retningen – ikke bare for amerikansk politikk, men for den internasjonale utviklingen de neste årene.

Fredsplan eller politisk spill? Trump om Gaza, Ukraina uten Patriot – og FIFA-presidenten som måtte gi seg.Fredsplan eller politisk spill?Donald Trump presenterer et nytt initiativ for Gaza som, dersom det blir realisert, vil innebære at Hamas legger ned våpnene. Er dette et reelt diplomatisk gjennombrudd, eller et politisk utspill med begrensede muligheter for å lykkes? Vi diskuterer hva vi faktisk vet om initiativet, hvilke interesser partene har, og hvilke konsekvenser det kan få for Gaza, Vestbredden og den videre regionale utviklingen.Deretter retter vi blikket mot Ukraina. Signaler om ytterligere amerikansk luftvernstøtte har skapt forventninger om nye Patriot-systemer, men utviklingen har tatt en annen retning. Hva skyldes det, og hva betyr det for Ukrainas evne til å beskytte byer og kritisk infrastruktur mot russiske missilangrep? Vi ser på både den politiske og den militære siden av saken.I ukens småsaker tar vi for oss en pinlig historie fra Washington: Reflection Pool ved Lincoln Memorial – et av USAs mest ikoniske nasjonalmonumenter – har fått betydelige konstruksjonsproblemer etter et prosjekt gjennomført av et firma valgt uten ordinær anbudskonkurranse. Hva forteller saken om styring, ansvar og politiske prioriteringer?Vi avslutter med internasjonal fotballpolitikk. FIFA-president Gianni Infantinos forslag om å åpne for private investorer i deler av VM-prosjektet møtte uvanlig sterk motstand, blant annet fra UEFA og flere nasjonale fotballforbund. Forslaget ble til slutt trukket tilbake. Hvorfor ble motstanden så kraftig, og hva sier den om maktbalansen mellom FIFA, europeisk fotball og kommersielle interesser?En episode om diplomati, krig, institusjoner og makt – og om hvordan tilsynelatende separate nyhetssaker ofte henger sammen i den større historien om internasjonal politikk.

Er den største utfordringen Trump? Eller Demokratene selv? Ny spesialepisode om maktkamp, fraksjoner, Pete Buttigieg, Senatet og veien mot 2028.Det er under 100 dager igjen til det amerikanske mellomvalget – et valg som kan avgjøre maktbalansen i Washington, definere Donald Trumps siste presidentperiode og legge premissene for presidentvalget i 2028.Men før Demokratene kan vinne over Republikanerne, må de håndtere sine egne konflikter.Hvor alvorlig er egentlig krisen i partiet? Er fortellingen om et parti i fritt fall overdrevet, eller står Demokratene ved et historisk veiskille? Vi går bak overskriftene og analyserer de interne maktkampene, ledelsesstriden i partiapparatet, de ideologiske frontene og den voksende generasjonskonflikten som preger amerikansk sentrum–venstre.Vi diskuterer de fire viktigste fraksjonene i partiet, de harde strategiske valgene om økonomi, innvandring, identitetspolitikk og Midtøsten – og hvorfor disse spørsmålene kan bli avgjørende både for mellomvalget og for hvem som blir Demokratenes presidentkandidat i 2028.Samtidig ser vi på hvordan Republikanerne forsøker å definere motstanderne sine gjennom kulturkrig og personangrep, blant annet illustrert gjennom trakasseringen av Pete Buttigieg og familien hans. Hva forteller dette om den politiske temperaturen i USA – og hvilke velgere virker denne strategien på?Vi går også grundig gjennom senatsvalgene som kan avgjøre flertallet i Kongressen. Hvilke delstater blir de virkelige slagmarkene? Hvor finnes Demokratenes største muligheter – og hvor risikerer de sine største tap?Dette er en spesialepisode om makt, strategi og politiske realiteter. Ikke bare om hvem som leder på dagens meningsmålinger, men om hvilke strukturelle krefter som former amerikansk politikk de neste årene – og hvorfor mellomvalget i 2026 kan bli et av de mest betydningsfulle på flere tiår.

Iran-krigen har gått inn i en ny fase. Etter en periode med direkte militær eskalering har kampene stanset opp, men ingen av de grunnleggende konfliktene er løst. Er dette begynnelsen på en politisk prosess – eller bare en kort pause før neste runde? Vi diskuterer hva som faktisk har skjedd, hvilke interesser som nå preger Washington, Teheran og regionen, og hvorfor veien fra våpenhvile til varig stabilitet er langt lengre enn mange ønsker å tro.Samtidig retter vi blikket mot terrorangrepet under Pride-markeringen i Berlin. Etterforskningen er fortsatt i en tidlig fase, men angrepet reiser allerede større spørsmål om Europas sikkerhetssituasjon, radikalisering og hvordan autoritære aktører og ekstremistiske miljøer forsøker å utnytte frykt og polarisering. Med erfaringene fra arbeidet med TV-serien Furia diskuterer Gjermund hvordan moderne ekstremisme fungerer – ikke bare gjennom vold, men gjennom å påvirke samfunnets reaksjoner. Hva krever det av et åpent demokrati å møte terror uten å gi ekstremistene den politiske gevinsten de søker?Vi ser også nærmere på White House Correspondents' Dinner, et arrangement som i flere tiår har symbolisert det særegne forholdet mellom amerikanske medier og politisk makt. Har denne tradisjonen mistet sin demokratiske funksjon i en tid preget av økende polarisering og fallende tillit, eller fyller den fortsatt en viktig rolle i amerikansk offentlighet?Til slutt analyserer vi Donald Trumps nye tollregime og hva det kan bety for norsk næringsliv. Hvilke norske eksportbedrifter rammes, hvorfor bruker USA toll som geopolitisk virkemiddel, og hva forteller utviklingen om en verdensøkonomi der sikkerhetspolitikk og handel i stadig større grad smelter sammen?Fire saker, men ett gjennomgående spørsmål: Hvordan bevarer demokratiske samfunn både handlekraft og dømmekraft når det sikkerhetspolitiske presset øker? Det er denne ukens Mandagsoptimisten.

Anders Tangen er produsent, historieforteller og medgründer av produksjonsselskapet Viafilm. Gjennom flere tiår har han stått bak noen av Norges mest internasjonalt anerkjente (og globalt sette) produksjoner, blant annet Lilyhammer, DAG og Norsemen (Vikingane). Med erfaring fra samarbeid på tvers av Europa og USA har han arbeidet i skjæringspunktet mellom kultur, teknologi og globale mediestrømmer – og fulgt hvordan fortellinger både speiler og former politiske og samfunnsmessige utviklingstrekk. Han har også arbeidet flere år i LA og forstår både fasaden og livet bak i amerikansk underholdningsindustri. I denne episoden møter vi Tangen til en samtale om kultur som politisk kraft. Hva ser en produsent som politikere, kommentatorer og akademikere ofte overser? Hvorfor er historiefortelling ikke bare et spørsmål om underholdning, men også om demokrati, identitet og makt?Med filmen Wag the Dog som utgangspunkt undersøker vi hvordan fortellinger kan brukes til å samle befolkninger, legitimere politiske beslutninger eller manipulere offentligheten. Men samtalen handler først og fremst om den konstruktive siden av historiefortellingen: Hvordan kan kultur bidra til å bygge mer robuste demokratier? Hvilket ansvar har filmskapere og kulturprodusenter i en tid preget av polarisering, desinformasjon og autoritære strømninger?Vi diskuterer hvorfor politikk også er psykologi, hvordan film og TV påvirker vår forståelse av verden, og hvorfor kulturelle fortellinger ofte legger premissene for hvilke politiske løsninger mennesker opplever som mulige. Samtalen beveger seg fra Hollywood og internasjonal kulturindustri til Norge og Europa, og spør hvilke motkrefter demokratiske samfunn faktisk har når autoritære ledere lykkes med å forme fortellingen om virkeligheten.Vi snakker også om Norges rolle i en mer urolig verden. Hvorfor fremstår norske myndigheter tidvis tilbakeholdne i internasjonale konflikter og prinsipielle spørsmål? Hva betyr kultur for samfunnets beredskap? Og hvordan kan mennesker forberede seg på vanskeligere tider dersom kunsten og fortellingene ikke hjelper oss med å forestille oss dem først?Dette er en samtale om kultur som maktfaktor, om fortellingenes plass i demokratiet, og om hvorfor kampen om fremtiden i stor grad også er en kamp om hvilke historier vi velger å fortelle – og tro på.

Denne uken møtes Kåre Aas og Gjermund Stenberg Eriksen fra hver sin lille øy – den ene i Hellas, den andre i Oslofjorden – for å diskutere en verden som blir stadig mer urolig.Vi starter med den alvorlige eskaleringen mellom USA og Iran. Hva er Donald Trumps strategiske mål, og hva forsøker han egentlig å oppnå? Er hensikten å tvinge Iran tilbake til forhandlingsbordet, svekke regimet eller endre maktbalansen i Midtøsten? Samtidig spør vi om det finnes en realistisk vei til en politisk løsning når tilliten mellom partene er nærmest fraværende, og når forhandlinger i Washington i økende grad fremstilles som et tegn på svakhet.Vi ser også nærmere på houthiene i Jemen. Hvor tett er forbindelsen til Iran, hvor selvstendige er de i sine beslutninger, og hvilken rolle kan de spille dersom konflikten fortsetter å eskalere? Hva betyr utviklingen for skipsfarten gjennom Rødehavet, energimarkedene og den bredere sikkerhetssituasjonen i regionen?Deretter vender vi blikket mot handelskonflikten mellom USA og resten av verden. Trump-administrasjonen har innført nye tollsatser som rammer Norge annerledes enn EU, med henvisning til manglende innsats mot varer produsert med tvangsarbeid. Er dette først og fremst et reelt menneskerettighetsspørsmål, eller brukes tvangsarbeid som et handelspolitisk virkemiddel? Vi diskuterer hvilke konsekvenser dette kan få for norsk eksport, og hvordan norske myndigheter bør arbeide diplomatisk overfor både Washington og Brussel i en tid hvor handel og geopolitikk blir stadig tettere knyttet sammen.Fra handel går vi til krigen i Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj har gjort omfattende endringer i den militære ledelsen. Hva ligger bak utskiftningene, og sier de noe om den militære situasjonen eller om de politiske utfordringene i Kyiv? Vi ser også på utviklingen ved fronten og vurderer hvor initiativet ligger akkurat nå – hos Ukraina eller Russland.Til slutt retter vi oppmerksomheten mot amerikansk innenrikspolitikk. Donald Trump har igjen satt spørsmålstegn ved fremtidige valg og varslet en strategi som allerede preger opptakten til mellomvalget i 2026. Hva forteller retorikken om den politiske situasjonen i USA, og hvilke konsekvenser kan den få for tilliten til demokratiske institusjoner?Episoden avsluttes med en markering av 22. juli. Femten år etter terrorangrepene diskuterer vi hvorfor det fortsatt er avgjørende å forstå hva som faktisk skjedde, hvilke misforståelser som fortsatt lever, og hvorfor kunnskap om ideologi, radikalisering og demokratisk motstandskraft er viktigere enn noen gang. Vi avslutter også med en varm hyllest til Olaf Tufte – en av norsk idretts mest respekterte profiler – og reflekterer over hva utholdenhet, karakter og lederskap kan bety, både i idretten og i samfunnet.

Lindsey Graham har i flere tiår vært en av de mest innflytelsesrike – og mest omstridte – republikanerne i amerikansk politikk. Fra rollen som kompromissløs utenrikspolitisk hauk og skarp Trump-kritiker til en av presidentens nærmeste allierte, har han satt tydelige spor etter seg både i Senatet og i USAs utenrikspolitikk. I denne episoden ser vi nærmere på Grahams politiske arv, hvorfor han var en så sentral maktfigur, og hvilke konsekvenser hans bortgang kan få for maktbalansen i Senatet. Med et knapt republikansk flertall kan én ledig stol få betydning langt utover delstaten den representerer, samtidig som spørsmålene rundt Mitch McConnells fremtid illustrerer hvor komplisert amerikanske regler for senatsutnevnelser faktisk er.Vi retter også blikket mot Midtøsten og den økende spenningen rundt Iran og Hormuzstredet. Hva ligger bak Donald Trumps harde retorikk om Iran, og hvilke økonomiske og sikkerhetspolitiske konsekvenser kan en ny konflikt i verdens viktigste energikorridor få – ikke bare for regionen, men for verdensøkonomien?Deretter analyserer vi den politisk betente høringen av den fungerende justisministeren Todd Blanche. Samtidig som Senatet vurderer hans kandidatur, har en føderal dommer satt spørsmålstegn ved en omstridt immunitets- og samarbeidsavtale i en sak med stor politisk betydning. Vi diskuterer hva avgjørelsen kan bety for Justisdepartementets troverdighet og for forholdet mellom politikk og rettsvesen.Til slutt ser vi på de siste rettslige utviklingene knyttet til valgpåvirkning og Trumps forsøk på å utfordre deler av den juridiske behandlingen av valgsaker. Hvilke saker er egentlig prinsipielle, hvilke er politiske, og hvordan påvirker de tilliten til det amerikanske demokratiet?Som alltid forsøker vi å skille støy fra substans – og sette ukens hendelser inn i en større historisk og institusjonell sammenheng.

Hva sier en fotballkamp mellom Norge og England om makt, identitet og gamle rivaliseringer? Vi åpner med EM-kvartfinalen og spør hva en eventuell norsk semifinale vil bety – både sportslig, økonomisk og kulturelt.Deretter retter vi blikket mot internasjonal politikk. Var NATO-toppmøtet først og fremst en seier for Donald Trump, eller viste alliansen en ny evne til å håndtere en uforutsigbar amerikansk president? Vi diskuterer hvem som kom styrket ut, hva Vladimir Putin kan ha tatt med seg fra møtet, og hvorfor Europas største strategiske fortrinn kanskje er evnen til å produsere våpen over tid.Til slutt ser vi på utviklingen rundt Iran og de krevende forhandlingene om en ny avtale, før vi avslutter med en oppsiktsvekkende historie fra amerikansk valgpolitikk – der kampen om valgregistre og valgadministrasjon kan bli minst like viktig som valgkampen selv.