Optimisten, Pessimisten & Realisten

Denne episoden åpner med Lord of the Rings – ikke som eskapisme, men som advarsel. Tolkien skrev ikke for å flykte fra verden, men for å forklare den: hvordan makt forfører, hvordan hastighet brukes til dominans, og hvorfor de som ikke vil bruke ringen, ofte er de eneste som kan redde fellesskapet.Og verden brenner.Vi tar for oss tre hovedlinjer som nå henger uløselig sammen:1. Hastighet og dominans Grønland og Ukraina er ikke moralske symboler i dagens maktspill – de er geostrategiske knutepunkt. To sider av samme europeiske skjebne. Begge handler om hvem som bestemmer: allianser og regler – eller herrer, bilaterale avtaler og transaksjonell makt. Vi diskuterer hvorfor ustabilitet er nyttig for autoritære ledere, og hvordan frosne konflikter kan bli permanente press- og inntektsmaskiner.2. Fra rettsstat til politistat Minnesota blir et urovekkende eksempel. Fra Nixons gamle playbook til en mørkere versjon: parodisk harde politistatmetoder mot demonstranter hjemme – samtidig som bombetrusler og autoritær logikk eksporteres utenfor landets grenser. Hva skjer når lov og orden blir et politisk våpen, ikke et prinsipp?3. Sentralbanksjefen som reklame Hvorfor angripe en sentralbankleder som uansett er på vei ut? Fordi det ikke handler om personen, men om institusjonen. Presedens varer lenger enn mennesker. Budskapet er til etterfølgerne – og til markedene.Gjennom episoden binder vi trådene sammen med Tolkien: Europa som et splittet Midgard. Gondor isolert. Rohan i tvil. Fellesskapet under press. Og Danmark og Norge som hobbitene – små, eksponerte, militært begrensede, men farlige for autoritær logikk nettopp fordi de insisterer på prosess, legitimitet og moral.Vi stiller det avgjørende spørsmålet: Hvordan kan demokratiske samfunn svare uten å bli det de kjemper mot?Svarene er ikke tekniske alene: – Gjør institusjoner menneskelige, ikke bare byråkratiske. – Vis moralsk mot offentlig. – Tenn varsellampene tidlig – før ringen tas i bruk.Dette er en episode om maktens tempo – og om hvorfor de som ikke vil bruke ringen, fortsatt er demokratiets beste håp.

This episode of Mandagsoptimisten is dedicated to understanding Iran at a decisive moment—from the streets of today’s protests to the long arc of opposition politics, regional consequences, and global power dynamics. Our guest is Sanam Naraghi Anderlini—quite simply one of the most authoritative and clear-eyed voices on Iran, peacebuilding, and democratic transformation anywhere in the world today. And with her own podcast "If we were in charge". Born in Iran and forced to leave during the 1978–79 revolution, Sanam has spent nearly three decades working at the highest levels of international diplomacy, civil society, and the United Nations. She was a key architect of UN Security Council Resolution 1325 on Women, Peace and Security, has advised governments and mediators across conflict zones from Syria to Sudan, and founded the International Civil Society Action Network (ICAN), supporting women-led peace movements in over 40 countries. Few people combine lived Iranian experience, scholarly depth, and real-world policy influence with such precision—and moral clarity. We invited Sanam on short notice, and she joins us to help answer the hardest questions now confronting Iran and the international community. And for our Norwwegian audience we also asked to turn the lens toward us and other European coutnries, and in the spirit of Sanam’s own podcast If You Were in Charge, we asked her directly: What should Norway, Europe, and the wider pro-democratic community actually do now? Not rhetorically—but practically, responsibly, and with long-term consequences in mind.Kåre Aas is driving the conversation, a former ambassador to Washinngton DC under both Obama and Trump, also in Kabul and Tel Aviv the last 15 years. Gjermund Eriksen has his expertise in US. - and right wing-populist Europe politics, but has for 10 years + also tried to develop tv-series with Persian main characters In this conversation, we explore:What it feels like to witness yet another wave of protests, repression, and calls for regime change—especially in the aftermath of Israeli attacks and rising regional tension.How accurately international media is portraying what is happening inside Iran right now—and where it misses crucial nuances.Why people are taking to the streets, whether this is a national uprising, and what truly distinguishes this moment from previous cycles of revolt and crackdown.The Iranian opposition: who they are, who they are not, and why leadership in exile is far more complex than it appears.The role of the Revolutionary Guard as the regime’s real power center—and how it might act under sustained pressure.How Iranians themselves perceive U.S. and Israeli involvement, and the risks of external actors misreading internal dynamics.What a regime change in Iran would mean for the region—and for the global balance of power.And we end where Iran itself so often does: with hope, poetry, and perspective. The poem she introduces is "Conference of Birds" by a well known Sufi poet from 1177 and can be heard here: https://www.youtube.com/watch?v=yXNflEixRx4Sanam shares what gives her hope—and recommends a Persian poem that captures the soul of Iranian culture beyond headlines and geopolitics, reminding us that transformation is as much moral and cultural as it is political.This is an episode for listeners who want more than breaking news—for those who want understanding, restraint, courage, and a future-facing view of Iran’s place in the world.

Tre saker fra helgen peker seg ut – og de vil prege uken videre: Minnesota, Venezuela og Iran. Sammen forteller de én større historie om moral, makt og bevisst eskalering.Vi starter i Minnesota, der skytedrapet på en 37 år gammel kvinne setter fyr på en allerede ladet debatt om ICE, politi og statsmakt. Hva kan dette få av politiske konsekvenser – på kort og lang sikt? Vi diskuterer Stephen Millers strategi om konstant konflikt, faren ved maksimalistiske «Defund ICE»-posisjoner, og hvordan vold og fiendebilder historisk har blitt brukt for å presse demokratier inn i umulige valg. Ann Applebaum, Ezra Klein og Masha Gessen har alle pekt på dette mønsteret i helgen – som en klassisk autoritær oppskrift.Vi hører også hvordan Jake Tapper setter DHS-sjef Kristi Noem til veggs, og avdekker det åpenbare paradokset: Vold mot politiet 6. januar benådes – mens tanken på vold i dag kan stemples som innenlandsk terrorisme.Deretter Venezuela: Oljegigantene har vært i møter, og ExxonMobil skal ha vært tydeligst i sitt nei. Caracas har funnet en tone med Trump – samtidig som militante grupper leter etter amerikanere. Risikoen for kaos øker. Colombias president inviteres til Det hvite hus, og fredsprisvinneren som vil dele prisen med Trump, gir saken et nesten surrealistisk preg. Frykt og fiender – brukt av innenrikspolitiske grunner – går igjen.Til slutt Iran. Massive opptøyer, internett stengt ned, og et regime som erklærer protester som «mot Gud». Vi setter scenen for å forstå hva som skjer, hva som står på spill – og hvorfor Iran igjen blir et foretrukket konfliktpunkt for Trump.Mot slutten peker vi fremover mot ukens nøkkelpunkter: møtet i Washington mellom USA, Grønland og Danmark, russiske storangrep i Ukraina, og en stadig farligere utvikling rundt ICE. Vi tar også inn benådninger, energipolitikk fra 80-tallets tankesett – og ferske tall som viser at unge menn i økende grad forlater Trump.En episode om hvordan moral brukes retorisk, frykt operativt – og konflikt strategisk.

Hva skjer når tap omskrives til offer, og offer løftes til hellighet?I denne episoden undersøker Optimisten, Pessimisten og Realisten hvordan 6. januar gradvis har blitt omformet – fra et voldelig angrep på demokratiet til et narrativ om martyrer, urett og benådning. Vi ser på hvordan smerte blir varme, hvordan skyld blir ære, og hvordan historie kan forfalskes i sanntid.Vi starter med martyriet: de dømte og de tiltalte, benådningene – og ideen om at staten skylder gjerningsmannen erstatning. Når etterforskning fremstilles som overgrep, og rettsstaten som fiende, hva gjør det med økonomi, institusjoner og tillit? Vi berører den juridiske og politiske symbolikken rundt etterforskningen ledet av Jack Smith, samt hvordan tidligere maktaktører som Andrew McCabe brukes i et større narrativ om “unjustified” statlig makt.Deretter flytter vi blikket til Grønland – ikke som kuriositet, men som kompleks. Hva er viljen og motivene bak press, kjøpstenkning, hybridangrep eller militære fantasier? Hva betyr det at seks europeiske land går ut samlet? Og hvordan bør Norge – regjering og opposisjon – lese risikoen i korridorene der beslutninger faktisk formes? Vi diskuterer strategiske valg mellom Europa og USA: økonomisk motmakt, etterretningssamarbeid – og den ubehagelige realiteten i å påvirke de få som faktisk påvirker Trump. Her trer Stephen Miller frem som nøkkelkarakter i maskineriet.I episode to vender vi tilbake til benådningene – ikke som nåde, men som handel. Hvorfor er benådningsmakten den farligste presidentfullmakten? Og hva skjer når den brukes som valuta i et politisk økosystem av lojalitet og grift?Vi berører også sprikende signaler om Venezuela – plan eller mulighet? – før vi avslutter med å anbefale at folk lytter til et nødvendig korrektiv om økonomien. Hør del 1 og del 2 med sjeføkonom Harald Magnus Andreassen blir vi invitert til å bli motsagt, stoppet opp og justert. For noen av disse spørsmålene er hypoteser, ikke påstander.Til slutt: Optimisten ser et mulig momentum-skifte i Europa. Grønland må ikke bli Europas kriminalhistorie – men testen på om kontinentet evner økonomisk, strategisk og narrativ motstandskraft.Ny versjon av GPT er tilgjengelig – fortsett å chatte for å bruke den gamle versjonen, eller start en ny chat for den nyeste versjonen.

DEL 2 - og ja - filmplakaten er AI. HM Andreasen er sjeføkonom og ikke sjefSøkonom. Og ifølge Gjermund svært lærerikt å lytte til. Hva er det egentlig økonomer, kommentatorer – og politikere – ikke forstår når de analyserer Donald Trump?I denne episoden av Optimisten, Pessimisten og Realisten tar sjeføkonom Harald Magnus Andreassen oss gjennom Trumponomics slik den faktisk fungerer – ikke slik vi håper eller antar at den gjør. Med et språk som også anti-økonomer forstår, forklarer han hvorfor markedets ro kan være et dårlig bevis på sunn økonomi, hvorfor tariffer ikke først og fremst er et krisetiltak, men en idé, og hvordan geopolitikk, energi og finans glir over i hverandre på nye måter.Vi starter i det akutte: Venezuela, domstolene og tariffene her og nå. Hva er den konkrete økonomiske effekten Trump er ute etter – og hvorfor tolker så mange analytikere dette som improvisasjon, når det i realiteten kan være ideologisk konsistens?Derfra beveger vi oss inn i en større reorganisering av amerikansk økonomisk makt: tariff som styringsverktøy, Fed som politisk slagmark, og staten som mer aktiv arkitekt enn mange vil innrømme. Er dette et brudd med etterkrigsmodellen – eller en tilbakevending til en eldre, mer rå maktøkonomi?Til slutt åpner vi den ubehagelige døren: krypto, olje, AI og forsvar. Er dette én sammenhengende økonomi, eller flere parallelle? Kan fravær av regulering i praksis fungere som selektiv statsstøtte? Og hva skjer med Europa dersom USA beveger seg videre i denne retningen – har vi reell økonomisk motmakt, eller bare moralske forbehold?Dette er ikke en episode med bastante konklusjoner. Det er en episode som tester hypoteser, peker på analysefeil – og inviterer til å bli korrigert. For noen ganger er det mest ærlige svaret i økonomien ikke hva vi mener, men hva vi ikke lenger er sikre på.

Demokratiet dør sjelden med et smell. Og det er i kulturfen det oftest begynnner.Demokrati og samhold slites ned, fragmenteres og forstyrres – bit for bit.Denne episoden gir deg innsikt i språk, metoder, bildene og forståelsen du trenger for å se det som allerede pågår.Skal demokratiet kjempe i mot aka Die Hard – eller sakte, stille og nesten usynlig forvitre slik enkelte autokrater ønsker?I denne episoden går vi i dybden på hybride trusler: hva de er, hvordan de virker – og hvorfor det aldri har vært viktigere å forstå dem enn nå. Norge og Europa står under massivt press fra autoritære aktører i øst. Samtidig opplever Danmark noe helt nytt: et reelt hybridangrep fra et alliert land – USA.Vår gjest Ørjan Nordhus Karlson, forfatter av over 20 bøker og en av Norges skarpeste analytikere på feltet, tar oss med inn i tankesettet, kulturforståelsen og samfunnsanalysen som kreves for å gjøre både enkeltmennesker og demokratier mer motstandsdyktige.Episoden er bygget i akter:AKT I – Vi er allerede inne i detHybrid konflikt er ikke en fremtidsadvarsel, men et nåtidsportrett. Krig begynner ikke med soldater, men med signaler, narrativer og små forstyrrelser. Publikum er ikke bare mål – vi er terreng.AKT II – Virkemidlene som virker bestInformasjonspåvirkning, cyber, sabotasje, økonomisk press og juridisk friksjon. De minst synlige virkemidlene gir ofte størst effekt – og lavest risiko for angriperen. Vi ser særlig på USA, Ukraina, Grønland og Danmark.AKT III – Da dette bare var filmPopulærkulturen har lenge forstått det politikken overså. Fra The Manchurian Candidate og Three Days of the Condor til Homeland – og selvfølgelig Die Hard. Hva traff de rett? Og hva lærte de oss feil?AKT IV – Vår farligste svakhet: oss selvDemokratisk treghet, institusjonell utmattelse, polarisering og tillitsfall. Når befolkningen blir mer sliten enn redd, oppstår strategiske sårbarheter.AKT V – Motstanderen lærer raskereAutoritære aktører spiller et langt spill. De tester, justerer og lærer – ofte raskere enn åpne samfunn er komfortable med. Målet er ikke seier, men utmattelse.Vi avslutter med håp:Motstandskraft handler ikke om å bli hardere, men mer bevisst. Å forstå mer. Å holde lengre. Og å bevare seg selv mens presset pågår.For hybrid konflikt avgjøres ikke av hvem som slår hardest –men av hvem som forstår mest, holder lengst og ikke mister seg selv underveis.

I denne episoden av Mandagsoptimisten går vi rett inn i kjernen av det som nå former en ny verdensorden: Trumps, Rubios og MAGAs planer for Venezuela og Grønland – og hva det betyr når makt igjen trumfer normer.Vi starter med reaksjonen og den overordnede analysen: Hva er det egentlig vi ser – og hvorfor er dette mer alvorlig enn enkeltsaker? Vi destillerer førsteinntrykket i fem hovedpunkter som rammer både tempo, intensjon og presedens.Deretter går vi i dybden på det som ikke står i avisene: De diplomatiske og strategiske prosessene som nå settes i gang bak kulissene – i Washington, i Europa og i allierte hovedsteder. Hvem snakker med hvem? Hva fryktes mest? Og hvilke linjer trekkes allerede nå?Vi spør også: – Hva slags prosesser utløser dette i Europas maktrom de nærmeste dagene? – Hvilket strategiløp bør Norge og våre allierte legge opp de neste månedene? – Hvordan kan Vesten håndtere dette uten å undergrave de verdiene og normene vi selv har brukt mot Putin – og mot Kinas press på Taiwan?Overordnet handler det om Coalition of the Willing: Hva betyr denne utviklingen strategisk for alliansen – og i forlengelsen også for Kina og Russland, som følger nøye med?Vi stopper ikke ved idealene. For Trump handler dette også om noe svært konkret: olje. «Get the oil» er ikke bare retorikk, men en politisk forestilling om makt, kontroll og innenrikspolitisk gevinst. Vi diskuterer hva Trump mener dette kan gi ham – økonomisk, strategisk og narrativt.Til slutt løfter vi blikket, med hjelp fra Ann Applebaum, som setter dette inn i et større bilde: en autoritær slagplan der normbrudd er selve metoden. Dette er ikke bare ille – det er ekstraordinært farlig, nettopp fordi det normaliseres.En episode om makt, prinsipper – og hva som skjer når verden igjen organiseres etter den sterkestes rett.

Denne episoden er et helhetlig oppsummering av Trumps første fire kvartaler – ikke som enkelthendelser, men som effekt.Vi tar utgangspunkt i hvordan filmer, serier og globale markedsførere tenker effekt - det er ikke hva du rasjonelt husker som er avgjørende, men hvordan du former narrativet og skaper ditt eget momentum og publikums interesse episode for episode, kvartal for kvartal At publikum rasjonelt kan glemme, betyr ikke at neste scene ikke bygger videre. Slik fungerer også politikk. Narrativer legger seg lag på lag – og skaper makt over tid.Gjennom året ser vi hvordan Trump-administrasjonen systematisk har bygget økonomisk, juridisk og narrativ dominans – raskt, bevisst og ofte brutalt.Vi går kvartal for kvartal:Q1: Innsettelsen. Grønland-utspillet. JD Vance i München. Zelenskij i Det ovale kontor. Europa mister håpet om normalitet, mens jus i økende grad tas i bruk som våpen. Smiger eller motstand – hva virker egentlig mot Trump?Q2: Tollkrigen eksploderer på Freedom Day. DOGE eskalerer. USA trekker seg fra sentrale internasjonale samarbeid. RFKs vaksineløfter brytes. Israel bomber Iran – og Trump følger etter. Musk vs. Trump ender i Epstein-kaos. Nasjonalgarden settes inn. Emergency powers blir normalisert.Q3: Kina-presset mislykkes. Mediepresset lykkes: Colbert og Kimmel forsvinner. Gavin Newsom vokser frem som motfigur. Epstein-saken splitter MAGA. Charlie Kirk-drapet gir Stephen Miller momentum. USA fremstår svakere i Asia enn på tiår.Q4: Shutdown. Midtøsten-fredsplan. Gaza. Valg i USA. Demokratene uten leder, MAGA i åpent internt opprør. Grønland eksploderer igjen – nå med amerikansk spesialutsending. Europa reagerer – uten muskler.Vi diskuterer også det som ligger under alt: korrupsjon, benådninger, kryptovaluta, nedbygging av justisdepartementet, angrep på akademia, advokater og ytringsfrihet – og en høyesterett som gir presidentembetet historisk makt.Konklusjonen er todelt: Trump er den mektigste presidenten i vår levetid – men også svakere ved utgangen av året enn ved inngangen. Approval-fallet er reelt, men planlagt. Politisk kapital er brukt tidlig, med blikket rettet mot 2027 og 2028.Likevel ender vi ikke i mørke.Optimisten ser håp. Pessimisten ser risiko. Realisten ser mønsteret.Og vi minner hverandre på: Hybris, grådighet og narsissisme har en tendens til å avsløre seg selv.Vi avslutter med håp, humor – og en påminnelse om hva som kreves av oss alle