Om hus og folk -En roadtrip om kulturminner

Siste stopp på veien er i Polmak i Tana kommune. Med Tanaelva som bakteppe tar Elisabeth Erke oss med rundt i bygda og viser oss hus og bygninger som forteller historien om det elvesamiske samfunnet som har levd her i generasjoner.Elisabeth er museumsleder ved Tana museum, er medlem av Sametinget for Senterpartiet og sitter i Fortidsminneforeningens hovedstyre.

Vi kommer til Hamningberg, ytterst på Varangerhalvøya. Der møter vi Sissel som har restaurert flere bygninger på stedet og som fikk øynene opp for kulturminner og gamle hus i kjølvannet av det arbeidet som ble gjort i forbindelse med verdiskapingsprogrammet til Riksantikvaren tidlig på 2000-tallet. Kan myndighetenes engasjement påvirke eierne på et sted positivt? Og hvordan har det lille fiskeværet som ble tvangsfraflyttet på 1960-tallet har utviklet seg til et sted der de gamle husene står i fokus.

Interesse for gamle hus og kulturminner kan vokse frem fra ulike utgangspunkt. For Svein Harald startet interessen gjennom et ønske om å gi noe tilbake til byen han er så glad i. Det Vardø han kom tilbake til etter flere år borte, var ikke den samme som han dro fra. Hva kunne han bidra med for å skape stolthet og identitet blant byens befolkning?

Når du kjører gjennom de nordligste områdene i landet vårt, er en bygningstype fremtredende. Du ser bygd på bygd med enkle hus som er nesten helt like. I 1945 stod store deler av Finnmark i ruiner etter tyskernes brente jords taktikk. I årene etter krigen startet en av de største byggeprosjektene Norge har gjennomført. Tusenvis av mennesker trengte et sted å bo, og staten tok på seg oppgaven med å regulere og planlegge utbyggingen. Men hva er det som gjør disse husene så spennende, og hvorfor er det viktig at de blir tatt vare på?

Vi har kommet til Toumainengården i Vadsø. Her møter vi Sigrid og Randi som forteller om kvensk byggeskikk, Varangerhus og gården vi sitter i. Toumainengården het først Vinikkiagården etter Johan Petter Vinikka som bygde huset i 1851. Bygningen viser hvordan migrasjon fra Finland, Russland og Sverige har formet bygningsmassen i området. Varangerhus er byggeskikk som kom med denne migrasjonen, men hva er et varangerhus? Og hvordan har kvensk kultur formet Vadsø opp igjennom årene?

Man kan ikke dra til Hammerfest uten å snakke om gjenreisningshistorie. Etter tyskerne brant hele byen, kom tidligere beboere hjem til en ruin, og måtte i første omgang bygge provisorisk husly. Gjenreisningsbrakka som i dag står på Fuglenes, var en av de første som ble reist etter krigen. Vi dro innom og møtte Evelyn Johnsen fra Gjenreisningsmuseet for å høre mer om hva som gjør denne brakka spesiell, og hvorfor den representerer en viktig del av etterkrigstidens arkitektur- og kulturhistorie.