Nordnorsk historie

Tore Hund var en Nord-Norsk konge og høvding fra Bjarkøy. Mange fremhever makttrianglet Bjarkøy - Omd - Trondenes som det mektigste i det gamle landet Hålogaland. De var Nord-Norge, eller Hålogaland som det da het, var ikke et typisk vikingsamfunn som vi har hørt om i populærsagaen. Nordområdene var en av verdens rikeste og folkene her hadde innrettet seg etter det kontinentale behovet. Hvalrosstenner, tørrfisk og reinskinn var noen av de største produktene. 

Vi vet at det var stor rikdom blant høvdingene her, og lite tyder på store feider dem i mellom før andre konger fra sør ville ta kontroll over rikdommene. De brukte taktikker som satte høvdingene mot hverandre, men ble avslørt og dette endte i en konflikt som er kjent som»Slaget på Stiklestad».

Historien om slaget er i seere tid skrevet om , og det om skjedde er noe helt annet enn det vi lærte på skolen. Vi lærte om helgenen Olav som skulle frelse befolkningen. For at Olav skulle kunne fremstå som denne helgenen var det viktig at motstanderne ble fremstilt verst mulig. Men historieforfatterne var så ivrige at de bommet hardt på flere områder, kan det være med vitende vilje eller var de bare uvitende?

Den aller værste historieforfalskningen er vel kanskje at Olav var en helgenen, for han var det vi i dag ville kalt en barbar. Han plyndret og drap med øksa i ene handa og korset i den andre, akkurat slik han er gjengitt i vestveggen på Nidaroskatedralen. For det andre var det fremstillingen av det nordnorske folk som et barbarisk og dyrisk folk som levde i pakt med djevelen. 

Særlig to myter tilknyttet Tore Hund blir født i denne historieforfalskningen. Den først er navnet. I historien sies det «Han kjemper tappert for å være en hund» og refererer spottende til at Tore er oppkaltt etter en hund. Men den ekte historien om navnet er heller usikker, det er både nevnt at navnet er an fornorsket avlegger av det gamle Odinnavnet Odin, Oden Huden Houden, men også skal Odin ha latt sitt folk bli blandet med et Nordsvenske folk som ble kalt Hun, for å få gode nordiske egenskap da han vandret hit omkring år 0.

Uansett så er Bjarkøyslekten regnet som direkte avkommene av Odins sønn Sæming, som opplistet fra Odin til Håkon Jarl i Hålogøytal.

Den andre myten er at Tore hadde fått en trolldomskåpe fra samene. Denne «trolldommen» var et reinskinn, og fibrene i skinnet fra rein er god beskyttelse mot piler og hugg. Dermed gikk Tore mer eller mindre uskadd fra hendelsen på Stiklestad, for det er ikke sikkert at det var noe annet enn et lite gjengoppgjør, skal vi tro Vera Henriksen og flere betydningsfulle historikere og forskere.

Tore skal i følge Snorre ha skadet hånden på Stiklestad, og så fått en dråpe blod av Olav. Denne dråpen skal ha leget såret til Tore. Men dette var ikke trolldom, det var bevis på at Olav var Hellig. Jeg finner det noe merkelig.

Etter dette blir Tore, ifølge Snorre, overbevist om at Olav er Hellig og reiser til jerusalem. Jeg har mine tvil om at dette var frivillig og vil gjerne se bevis for det. Olavs etterfølgere fører personlig vendetta mot de nordnorske høvdingene og vis ser at høvdingsetene forlates. Hårek fra Tjøtta som også er nevnt i forbindelse med Stiklestad blir snikmyrdet og flere andre høvdinger havner på Island eller blir drept.

Men Tores slekt fortsatte å være en del av Norgesveldets sterkeste familier. I mange år styrte Bjarkøyslekten Norge, og var på denne møter de første som styrte hele landet samlet. Bjarkøyslekten samlet Norge. Og minne etter familien lever den dag i dag, våpenskjoldet til Troms Fylke, som ble videreført inn til det nye fylkesvåpdnet også, er familivåenet til Bjarkøyslekte.