Share

cover art for Manndrapardagen

Nordnorsk historie

Manndrapardagen

•

Ola Bremnes skriver mange sanger inspirert av nordnorsk historie og er med på å definere vår identitet. I dag slippes Balladen om Jonas Falch. Vi snakker med Ola om inspirasjonen, hendelsen og om hvordan musikerne takler coronatørken.


Ola Bremnes og balladen om Jonas Falch. Utrolig bra at denne nordnorske fortellertradisjonen blir holdt i hevd via vår landsdelsmusikere og tekstforfattere. Vi har sterk tradisjon til muntlig overlevering av nettop vår identitet.



-Jeg ble først kjent med historien som relativt ung mann. En av øyas beste fortellere, patrioter og sjømenn, Dagfinn Ronæss fortalte en noe annen historie enn den offisielle historien. Den gikk innpå meg da. For historien bærer den nordnorske identitet på sine skuldrer. Havet, arbeidskraumen og nærheten til naturen.sier programleder Jitse Buitink


Den bærer også bevis for den sterke Saga- tradisjonen i Nord-Norge. Avstander va lang og det kunne være vanskelig å få med nyanser i historiene. Manndrapardagen er først og fremst en slik historie. Den har skjedd, den er ekte og den har alle elementer som behøves for å forsterke vår egen identitet.


Men med det så skape vi også en motpol til vår identitet. Og i denne historien blir denne motpolen handelsmannen Jonas Falch. Han blir stående igjen som Andenes store syndebukk. Vi har lært at det er hans feil at Andenes nesten forsvant.Noen sier han lurte fiskerne ut på havet og noen sier han skjenkte dem modig. Vi har, etter hva jeg vet, ingen offisiell forklaring etter hendelsen.


Men det vi kan anta er at ulykken i 1821 var et resultat av den store strukturendringen ved århundreskiftet når båten blei større og meir effektiv, handelsblokade av engelskmenn som bragte sult og armod og lite fisk i havet.


Vi må også se historien slik vi ble kjent med den i lys av tiden vi er i. Folket mot staten, vi var midt i en identitetskrise. Mens østlendingene romaniserte bondelivet, ble det fiskeren som var vår identitet. Det var enklere å lage en god historie om den slemme handelsmannen i kamp mot oss selv. Falch ble satan.


Ettervirkningen var harde. Vi får et samfunn som først og fremst ikke klarer å levere fisk, vi mister båter, folk og knowhow. På havet ser vi en hyppigere drukningsstatestikk frem til losskøytene blir mer sjødyktige. Og på land ser familier seg nødt til å flytte. Dermed får handelen seg en knekk også. Fra 1801 til 1845, mister Andenes halvparten av sine innbyggere.


Det er først ved etableringen av redningsselskapet at vi ser en drastisk nedgang i drukningsulykken.   

More episodes

View all episodes

  • Nazister på flukt med RS Nordland

    39:22||Season 2025
    Norske nazister på vei mot ArgentinaI denne episoden av Nordnorsk Historie følger vi den tidligere redningsskøyta RS Nordland på en dramatisk ferd sørover i årene etter andre verdenskrig. Det som på overflaten kan se ut som en ordinær seilas, viser seg å være en planlagt flukt for flere dømte og mistenkte medlemmer av Nasjonal Samling.Utgangspunktet er Redningsselskapets modernisering etter krigen. De eldre skøytene ble solgt, og RS Nordland havnet i hendene på Olav Holm – en tidligere sentral administrativ aktør i NS. Holm har lenge blitt omtalt som en ubetydelig mellommann, men nyere forskning viser at han spilte en viktig rolle i forberedelsene til flukten sommeren 1948.I episoden møter vi historiker og forfatter Anne-Kristin Furuseth, kjent for boka Norske nazister på flukt. Hun forklarer hvorfor nettopp Argentina ble et foretrukket mål. Landet opplevde sterk økonomisk vekst under president Juan Perón, ønsket kvalifiserte innvandrere og manglet utleveringsavtaler med Norge. Samtidig fantes det etablerte nettverk som kunne hjelpe flyktningene videre.Episoden gir et sjeldent innblikk i etterkrigstidens skyggesider: hvordan enkelte valgte eksil fremfor oppgjør, hvordan internasjonale nettverk fungerte i praksis – og hvordan disse flyktningene senere ble møtt av det etablerte norske miljøet i Argentina.

  • RS Nordland

    15:05|
    1.desember 1900 går redningsskøyta RS 6 «Nordland» på grunn i den trange havna i Kjelvik på Magerøya i Finnmark. Skøyta er på vei inn for å fortøye etter oppdrag, men den faste plassen er opptatt av et annet fartøy, og under manøvreringen blir den satt ut av spill. Hendelsen skjer i havn og uten tap av liv, men Nord-Norge står igjen uten denne redningsskøyta.RS 6 «Nordland» var bygget i 1894 etter tegninger av Colin Archer og inngikk i den tidlige flåten til Redningsselskapet. Tapet av skøyta førte senere til at utvandrede nordlendinger i USA, organisert i Nordlandslaget, samlet inn penger til en ny redningsskøyte. Resultatet ble RS 23 «Nordland», bygget i 1910 og satt i tjeneste i Nord-Norge.I nesten førti år var RS «Nordland» en del av redningstjenesten langs kysten. Etter krigen ble skøyta solgt til Olaf Holm, tidligere riksjegermester og NS-lagfører. Kort tid senere forsvant fartøyet ut av norsk offentlighet, skiftet navn til Nord – og dukket opp i Argentina som fluktfartøy for norske nazister.

  • The Wizards

    15:31|
    The Wizards var et norsk beatband fra Narvik som på 1960-tallet gjorde noe svært uvanlig: de satset fullt og helt på en internasjonal karriere. I stedet for å bli værende i Norge, dro de tidlig til Sverige for å prøve lykken der pop- og rockmiljøet var langt mer profesjonalisert.Bandet ble dannet tidlig på 1960-tallet og utviklet seg raskt fra lokale spillejobber i Nord-Norge til en målrettet satsing i Stockholm. Der fikk de spille på kjente scener, turnere i svenske folkparker og jobbe tett på en musikkbransje som lå flere år foran den norske. The Wizards ble en del av beatbølgen som skylte over Skandinavia, sterkt inspirert av britiske band som The Beatles og The Rolling Stones.Et av høydepunktene i karrieren kom i 1965, da The Wizards var oppvarmingsband for The Who under deler av deres Sverige-turné. For et band fra Narvik var dette en bemerkelsesverdig anerkjennelse, og et tydelig tegn på at de faktisk hadde nådd et profesjonelt nivå i et tøft, internasjonalt marked.Mellom 1964 og 1967 spilte The Wizards inn flere singler i Stockholm. De fikk aldri det store kommersielle gjennombruddet, men musikken holder høy kvalitet og bærer preg av et samspilt og ambisiøst band. I dag regnes disse utgivelsene som sjeldne samlerobjekter, og interessen for dem har økt kraftig med årene. Senere har singlene også blitt samlet og gitt ut på nytt, noe som har gjort musikken tilgjengelig for nye lyttere.Bandet ble oppløst i 1967, omtrent samtidig som beatmusikken mistet grepet og rocken beveget seg i nye retninger. I mange år var The Wizards mest kjent blant spesielt interesserte, men de siste tiårene har historien deres fått økt oppmerksomhet.Denne historien blir fortalt i detalj i boken skrevet av Robert Dyrøy. Boken gir et lettfattelig og nært portrett av bandet, med fokus på reisen fra Narvik til Stockholm og livet som unge musikere på 1960-tallet. Dyrøy skriver ikke bare om konserter og plateinnspillinger, men også om drømmer, skuffelser og hverdagen bak scenen.Resultatet er en bok som både fungerer som bandbiografi og som tidsbilde av en epoke da alt virket mulig, men lite var garantert. Sammen med musikken bidrar boken til å sikre at The Wizards ikke blir glemt, men husket som pionerer – et nordnorsk band som våget å ta steget ut i den store popverdenen.

  • Da krigen kom til Elsfjord

    50:51||Season 2020
    Da bergjegerne som rykket frem gjennom Nord-Norge nådde Elsfjord ble det bråstopp. Korgfjellet sperret landsiden og i fjorden var ferga sunket. Men det gav seg likevel ikke. Vi besøker Hemnes Krigshistoriske Museum og har med oss tidsvitnet Jarle Seljeli.

  • Nordnorske ulykker

    07:27||Season 2025
    Kvitebjørnulykka, Gaul-forliset og tragedien i Torskeråsen er ulike hendelser med én tydelig fellesfaktor: vær, naturkrefter og Nord-Norge. Kvitebjørn var et fly som gikk tapt under krevende forhold, mens Gaul-forliset og ulykken i Torskeråsen rammet sjøfolk i et av verdens mest værharde havområder.Til tross for ulike transportformer – luft og sjø – viser ulykkene hvor brutalt samspillet mellom menneske og natur kan være i nord. De står igjen som sterke påminnelser om risikoen ved ferdsel og arbeid i et landskap der været ofte setter premissene.

  • Maximillian Hell

    06:21||Season 2025
    Maximilian Hell (født 15. mai 1720, død 14. april 1792) var en ungarsk astronom og jesuitt­prest kjent for sitt arbeid med astronomiske observasjoner på 1700-tallet. Han ledet det keiserlige observatoriet i Wien og ble spesielt sendt til Vardø i Norge i 1768–1769 for å observere Venus-passasjen foran Solen, noe som bidro til mer nøyaktige målinger av avstanden mellom Jorda og Sola. Hell publiserte også astronomiske tabeller og var aktiv i flere vitenskapelige selskaper. I ettertid har krateret Hell på Månen blitt oppkalt etter ham.

  • Fra Mosjøen til Misiones

    35:13||Season 2025
    Da nordmenn utvandret på 1900-tallet, gikk reisen som oftest vestover. Men noen dro lenger.I 1927 kom Henry Kleiven fra Mosjøen til Misiones i Argentina. Han skulle bli der resten av livet.Denne episoden av Nordnorsk Historie forteller historien om Henry Kleiven og det norske miljøet som vokste fram i byen Oberá i provinsen Misiones. Her ryddet skandinaviske innvandrere jord, bygde plantasjer og skapte nye lokalsamfunn i rød jord og tett jungel.Gjennom intervjuer gjort sent i livet med Henry Kleiven og hans venn Odd Bothner, får vi høre direkte tidsvitneskildringer fra de første årene i Argentina – om arbeid, hverdagsliv og det å slå rot langt fra Norge. Intervjuene preges av nøkternhet og stillferdighet, og sier like mye gjennom det som ikke blir sagt.For å forstå bakgrunnen, sammenhengene og betydningen av disse livene, brukes også intervju med Ørnulf Kibsgaard.Episoden berører også skjebnen til Sigurd Eskeland, en del av det samme miljøet, som senere dro tilbake til Europa og ble motstandsmann – og aldri kom hjem igjen.Dette er ikke en historie om helter i store ord.Det er en historie om arbeid, ansvar og valg.Om å reise – og om å bli.

  • Bestemors Krig

    22:08||Season 2020
    I årene som har gått siden krigen tok slutt har historiene fra denne tida gjennomsyret samfunnet vårt. Men hva skjer når du bærer på en krigshistorie som du ikke kan fortelle? Fordi skurkene i din historie, er de offisielle heltene og frigjørerne? Ida Karine Gullvik har laget en dokumentar om sin egen bestemor som opplevde det slik. Programmet er fra 2020.

  • Tromsø Forsvarsmuseum

    50:34||Season 2025
    På tromsø museum befinner det seg en imponerende samling gjenstader. Mange av disse er knyttet til krigshandlingene i og ved Tromsø. Vi har fått bli med Stein Helge Eilertsen på en vandring i museet.