Share

cover art for Landbruk i Arktis - plantevekst, agronomi og drenering

NIBIOpodden

Landbruk i Arktis - plantevekst, agronomi og drenering

Season 1, Ep. 4

Vann er noe vi har rikelige mengder av i Nord-Norge­ - ofte mer eller mindre ujamnt fordelt gjennom hele vekstsesongen. Passe mengder tilgjengelig vann er en forutsetning for plantevekst og gode avlinger, men for mye av det gode er ikke bra.

Klimaendringer er ventet å gi oss mer nedbør i perioder der jordbruket gjerne ikke ønsker den, fordi det kompliserer drifta. For mye vann i jorda gir utfordringer både for plantene, og for den som skal få gjort unna nødvendig jordarbeiding og fôrberging.

I denne podcasten snakker Ellen Elverland og Marit Jørgensen om gras, ugras og vann. Hva skjer med plantesammensetninga i enga? Og hvordan reagerer engvekstene dersom det blir veldig vått? Synnøve Rivedal forteller om erfaringer fra Vestlandet i forsøk med omgraving av myrjord, og også et omgravingsprosjekt som har startet opp i Pasvik og i Vesterålen.

Finn faktaark fra NIBIO her: https://hdl.handle.net/11250/3046816

Redigering og klipping: Jon Schärer

More episodes

View all episodes

  • 4. CircWOOD: – Vi må ta vare på treressursene våre

    11:54
    Aasmund Bunkholt fra Trefokus i samtale med Kristina Bringedal Gedde, utdannet byggingeniør fra NMBU med fordypning i trekonstruksjonsteknikk, nå doktorgradsstipendiat i CircWOOD ved NIBIO og NTNU. Kristina er opptatt av tre, og spesielt ombruk av tre, blant annet fordi hun mener det er viktig å ta vare på de ressursene vi har. I CircWOOD jobber hun med materialstrøms- og bærekraftsanalyse og har blant annet sett på treavfall og hva slags kvaliteter og mengder som kommer inn på gjenbruksstasjonene. – Det er veldig mye tre av god kvalitet som kommer inn, mye rent avkapp fra bygg- og anlegg, som man bør kunne ombruke ganske lett, sier hun. – Likevel er det en del utfordringer her, blant annet knyttet til hvordan sørge for at man får inn tilstrekkelig mengder materiale som egner seg for gjen- og ombruk. Treets verdikjede må kanskje gjøres noe med, altså at mindre går til gjenvinning og mer går til ombruksstasjoner. Og bygninger må kanskje i større grad demonteres heller enn å bli revet, noe som blant annet vil kreve ny teknologi og kunne medføre økte kostnader.Forsknings- og kompetanseprosjektet CircWOOD inngår som en integrert del av SirkTRE som blir ledet av OMTRE. I SirkTRE skal skogeiere, treindustri, arkitekter, rådgivere, entreprenør, avfall- og gjenvinningsaktørerer, eiendomsbesittere og -utviklere, forskningsinstitusjoner og standardiseringsorgan etablere en sirkulær verdikjede for returtre ved å tilrettelegge og demonstrere gjenbruk og resirkulering av returtre i praksis.CircWOOD ledes av NIBIO ved prosjektleder Lone Ross. Øvrige partnere er NTNU, NMBU, Høgskolen i Innlandet og Treteknisk, Trefokus, Ragn-Sells, Oslotre, Norwegian Wood Cluster, Omtre, Norges Skogeierforbund, Veidekke Entreprenør, Statsbygg og Byggevareindustrien.CircWOOD og SirkTRE, som er finansiert gjennom ordningen Grønn plattform, hadde oppstart i januar 2022 og pågår frem til 2026.Kreditering:Programleder: Aasmund Bunkholt / TrefokusIntervjuobjekt: Kristina Bringedal Gedde / NIBIO og NTNUMusikk: Zen Man / PixabayTeknisk produksjon: Kathrine Torday Gulden / NIBIO
  • 3. CircWOOD: Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å ombruke trevirke?

    13:48
    Aasmund Bunkholt i Trefokus i samtale med Tom Erik Thorkildsen, samfunnsøkonom og doktorgradsstipendiat i CircWOOD ved NMBU. Gjennom kompleks modellering av treets verdikjede prøver Tom å finne ut om det er og vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å ombruke eller gjenbruke trevirke. – Med samfunnsøkonomisk lønnsomhet tenker vi ikke bare penger, vi tenker også med utgangspunkt i klima- og miljøgoder, sier han. – Hvis man kan spare skogen for hogst, så kan man fange karbon og sikre et godt biomangfold. Samtidig gir det gevinst å hogge skog på et tidspunkt. Og - hvis det nå blir økt gjenbruk av tre, vil det kanskje føre til mindre gjenvinning av treavfall til energi. I så fall må noe annet brukes i stedet, noe som igjen kan ha konsekvenser for klima og miljø. Forsknings- og kompetanseprosjektet CircWOOD inngår som en integrert del av SirkTRE som blir ledet av OMTRE. I SirkTRE skal skogeiere, treindustri, arkitekter, rådgivere, entreprenør, avfall- og gjenvinningsaktørerer, eiendomsbesittere og -utviklere, forskningsinstitusjoner og standardiseringsorgan etablere en sirkulær verdikjede for returtre ved å tilrettelegge og demonstrere gjenbruk og resirkulering av returtre i praksis.CircWOOD ledes av NIBIO ved prosjektleder Lone Ross. Øvrige partnere er NTNU, NMBU, Høgskolen i Innlandet og Treteknisk, Trefokus, Ragn-Sells, Oslotre, Norwegian Wood Cluster, Omtre, Norges Skogeierforbund, Veidekke Entreprenør, Statsbygg og Byggevareindustrien.CircWOOD og SirkTRE, som er finansiert gjennom ordningen Grønn plattform, hadde oppstart i januar 2022 og pågår frem til 2026.Kreditering:Programleder: Aasmund Bunkholt / TrefokusIntervjuobjekt: Tom Erik Thorkildsen / NMBUMusikk: Zen Man / PixabayTeknisk produksjon: Kathrine Torday Gulden / NIBIO
  • 2. CircWOOD: Endring og omstilling må til for å oppnå et mer fornybart samfunn

    12:35
    Aasmund Bunkholt fra Trefokus i samtale med Erik Trømborg, professor i skogøkonomi ved NMBU og arbeidspakkeleder i CircWOOD, om ombruk og resirkulering av tre. Drøyt 20 prosent av klimagassutslippene globalt er knyttet til materialbruk. Det som er sentralt i Eriks del av prosjektet er å se på hva som er de sektormessige virkningene av å øke graden av ombruk og gjenbruk av trematerialer. – Økt grad av ombruk og gjenbruk av tre, vil potensielt innebære mindre tilgang på flis og brensel til fjernvarme spesielt. Da må vi ikke komme i en situasjon hvor vi øker hogsten og nye materialer for produksjon av varme, for dermed å kunne øke gjenbruket på den andre siden, sier han. – Alt henger sammen med alt, og det er derfor viktig å være oppmerksom på de samlede effektene av økt ombruk og gjenbruk av tre. Forsknings- og kompetanseprosjektet CircWOOD inngår som en integrert del av SirkTRE som blir ledet av OMTRE. I SirkTRE skal skogeiere, treindustri, arkitekter, rådgivere, entreprenør, avfall- og gjenvinningsaktørerer, eiendomsbesittere og -utviklere, forskningsinstitusjoner og standardiseringsorgan etablere en sirkulær verdikjede for returtre ved å tilrettelegge og demonstrere gjenbruk og resirkulering av returtre i praksis. CircWOOD ledes av NIBIO ved prosjektleder Lone Ross. Øvrige partnere er NTNU, NMBU, Høgskolen i Innlandet og Treteknisk, Trefokus, Ragn-Sells, Oslotre, Norwegian Wood Cluster, Omtre, Norges Skogeierforbund, Veidekke Entreprenør, Statsbygg og Byggevareindustrien. CircWOOD og SirkTRE, som er finansiert gjennom ordningen Grønn plattform, hadde oppstart i januar 2022 og pågår frem til 2026. Kreditering: Programleder: Aasmund Bunkholt / Trefokus  Intervjuobjekt: Erik Trømborg / NMBU Musikk: Zen_Man / Pixabay Teknisk produksjon: Kathrine Torday Gulden / NIBIO 
  • 1. CircWOOD: Sirkulær bruk av tre for økt bærekraft og innovasjon

    16:39
    Aasmund Bunkholt fra Trefokus i samtale med Lone Ross, forskningssjef ved NIBIO og prosjektleder for CircWOOD, om ombruk og resirkulering av tre. Lone er lidenskapelig opptatt av bruk av tre og har jobbet lenge med å prøve å få tre til å holde lenge i ulike applikasjoner. – Det er viktig å ikke bare produsere, vi må også prøve å beholde dette karbonet som er i trevirket lengst mulig i verdikjeden, sier hun. – Samtidig er vi opptatt av å finne ut hva som lønner seg for miljøet og klimaet totalt sett. Det er jo ikke sikkert at det å bruke mye innsats på å omdanne alt treavfallet til ferdige produkter er det beste med tanke på eventuelle negative påvirkninger det kan ha for klima og miljø. Forsknings- og kompetanseprosjektet CircWOOD inngår som en integrert del av SirkTRE som blir ledet av OMTRE. I SirkTRE skal skogeiere, treindustri, arkitekter, rådgivere, entreprenør, avfall- og gjenvinningsaktørerer, eiendomsbesittere og -utviklere, forskningsinstitusjoner og standardiseringsorgan etablere en sirkulær verdikjede for returtre ved å tilrettelegge og demonstrere gjenbruk og resirkulering av returtre i praksis. CircWOOD ledes av NIBIO ved prosjektleder Lone Ross. Øvrige partnere er NTNU, NMBU, Høgskolen i Innlandet og Treteknisk, Trefokus, Ragn-Sells, Oslotre, Norwegian Wood Cluster, Omtre, Norges Skogeierforbund, Veidekke Entreprenør, Statsbygg og Byggevareindustrien. CircWOOD og SirkTRE, som er finansiert gjennom ordningen Grønn plattform, hadde oppstart i januar 2022 og pågår frem til 2026. Kreditering: Programleder: Aasmund Bunkholt / Trefokus  Intervjuobjekt: Lone Ross / NIBIO  Musikk: Zen_Man / Pixabay Teknisk produksjon: Kathrine Torday Gulden / NIBIO  
  • 5. Landbruk i Arktis - Grønnsaksdyrking og kjøkkenhager i nord

    31:32
    Å ha kjøkkenhage og holde på med grønnsakdyrking i Nord-Norge kan være krevende på grunn av kort sommer med lave temperaturer. Men med litt forberedelser og kunnskap er det fullt mulig å høste gode avlinger også i nord. Her gjelder det blant annet å forlenge dyrkingssesongen med å så eller forkultivere plantene inne, og deretter herde eller forberede småplantene på det kjølige livet som venter dem ute i kjøkkenhagen. Gjødslingstips og lure triks mot mulige skadegjørere gis også.Tone Aandahl jobber på NIBIO Svanhovd helt øst i Finnmark. Her forteller hun hvordan man kan lykkes med grønnsaksproduksjon, enten man har en stor kjøkkenhage, pallekarm eller kun en liten vinduskarm. Redigering og klipping: Jon Schärer
  • 3. Landbruk i Arktis – Utmarksbeite og beitekvalitet

    25:06
    Det er mange forhold som har betydning for hva vi regner som et godt utmarksbeite. For mange bønder er praktiske og arbeidsbesparende hensyn viktig. Men, skal en vektlegge produksjon og tilvekst på beitedyrene, er det de naturgitte forholdene som må vektlegges. I utmarka gjelder de samme prinsippene for avdrått som på innmark og i fjøset. Det er kvaliteten på fôret som er bestemmende. Skal en oppnå god avdrått fra utmarksbeitene må de beste arealene utnyttes.I denne podcasten snakker Finn-Arne Haugen og Ellen Elverland om hvordan man kan vurdere kvaliteten på utmarksbeitet på en enkel måte. Vi besøker også Gustav Karlsen som er rådgiver i NLR Nord-Norge på Vestvågøya i Lofoten. Der er kulturlandskapet formet av beitedyr over mange hundre år og store deler av utmarksbeitet har høy kvalitet.Her finner du også se en video med en grundigere beskrivelse av de tre vegetasjonsklassene mindre godt beite, godt beite og svært godt beite: www.youtube.com/watch?v=tuYJ0cDWrzc
  • 2. Landbruk i Arktis - engvekster

    24:48
    Artene vi sår i enga har forskjellige egenskaper og de kan ha forskjellig avlingsnivå. Er det lurt å satse på noen få eller bør vi blande flere arter? I denne podcasten snakker Ellen Elverland og Marit Jørgensen sammen om arter, sorter og blandinger og fordeler med å så flere arter sammen. Vi intervjuer også Ragnhild Renna og Ingvild Lauvland Høye som er rådgivere i Norsk landbruksrådgivning Nord-Norge om erfaringene som bøndene gjør seg og om hvordan ulike sorter og arter fungerer hos oss i nord. Prosjektet er finansiert av Statsforvalteren i Troms og Finnmark og NIBIO.Finn faktaark fra NIBIO her: hdl.handle.net/11250/2997418
  • 1. Landbruk i arktis - overvintring av eng

    25:20
    Overvintring av engVinteren kan være en stressende tid for flerårige planter, og i spesielt i nord er ulike typer vinterskader med på å forkorte levetida på engarealene. År med betydelige vinterskader ser ut til å komme med jevne mellomrom, og fører både til store avlingstap og til kostnader med reparasjon av eng med vinterskade. Hva er overvintringsskader og er det noe vi kan gjøre for å unngå dem? I denne podcasten fra NIBIO snakker forskerne Ellen Elverland og Marit Jørgensen sammen om vinterklima, ulike typer vinterskader og litt om hva en som gårdbruker kan gjøre for å forebygge dem. Vi besøker også gårdbruker Øystein Iselvmo i Bardu og rådgiver Kristin Sørensen fra Norsk Landbruksrådgiving Nord-Norge. Denne podcasten er nummer 1 av 4 i et formidlingsprosjekt om grovfôrdyrking og utmarksbeite i arktisk landbruk. Prosjektet er finansiert av Statsforvalteren i Troms og Finnmark og NIBIO.NIBIOs faktaark finner du her: hdl.handle.net/11250/2478939