NIBIOpodden

Kristine Nore fra OMTRE i samtale med Kathrine Torday Gulden fra NIBIO. I tillegg til sin rolle som gründer og daglig leder i OMTRE, leder Kristine SirkTRE som CircWOOD er en integrert del av. Kristine sitter også i ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter som regjeringen satt ned i mars 2024.I episoden forteller Kristine om hvordan gjenbruk og resirkulering av trevirke kan bli en bærebjelke i fremtidens byggebransje i Norge. Hun deler også sin reise fra forskning til entreprenørskap, og forteller blant annet om hvordan korona-pandemien ble et vendepunkt for å starte opp OMTRE og ro finansieringen av SirkTRE i havn.– I Norge har vi et enormt potensial når det gjelder gjenbruk av trevirke, sier hun.– Det er så store mengder treavfall der ute, og vi har den beste kvaliteten på trevirket i verden. Vi kan ikke bare brenne det opp – vi må ombruke det på en smartere måte.I samtalen forteller Kristine om hvordan partnerne i SirkTRE og delprosjektene jobber med å etablere en sirkulær verdikjede for returtre, der alt fra skogeiere og treindustri, til entreprenører og forskere, er involvert.Prosjektlederen peker også på den sentrale rollen myndigheter, industri og entreprenører spiller for å øke ombruk av tre.– Hvis disse aktørene satser på ombruk, vil resten av samfunnet følge etter. En viktig oppgave i denne sammenheng er å sikre at kvaliteten på det resirkulerte trevirket er høy nok, og at kostnadene ikke blir for store, sier hun.Mot slutten av episoden deler Kristine SirkTREs visjon for fremtiden:– Om ti år tror vi at 30 prosent av råvarene som brukes i treindustrien vil være basert på returtre. Det er en enorm mulighet som vi har sjansen til å være i front på her i Norge.Om SirkTREI SirkTRE jobber skogeiere, treindustri, arkitekter, rådgivere, entreprenør, avfall- og gjenvinningsaktører, eiendomsbesittere og -utviklere, forskningsinstitusjoner og standardiseringsorgan sammen for å etablere en sirkulær verdikjede for returtre. Dette gjør de ved å blant annet tilrettelegge og demonstrere gjenbruk og resirkulering av returtre i praksis. Forsknings- og kompetanseprosjektet CircWOOD inngår som en integrert del av SirkTRE som ellers består av fem underliggende innovasjonsprosjekter.SirkTRE er finansiert gjennom ordningen Grønn plattform, hadde oppstart i januar 2022 og pågår frem til sommeren 2025.Kreditering:Medvirkende: Kristine Nore / OMTRE og Kathrine Torday Gulden / NIBIOMusikk: Zen Man / PixabayTeknisk produksjon: Kathrine Torday Gulden / NIBIO

Aasmund Bunkholt fra Trefokus i samtale med sivilingeniør Dag Pasquale Pasca og treteknolog Karl-Christian Mahnert, begge forskere ved Treteknisk. I CircWOOD jobber Dag med laboratorieanalyser av returtrevirke. Karl jobber i grensesnittet mellom materialer og industri, og undersøker tilgangen til og kvaliteten på returtrevirke.Forskerne mener det er viktig å se på hvilke praktiske følger økt ombruk av tre kan ha for samfunnet. – Vi vet at det er mye trevirke tilgjengelig, og at det er bedre å bruke noe om igjen i stedet for å bruke noe nytt. Men for at det skal være bærekraftig, må det også lønne seg økonomisk. Der er vi nok ikke helt ennå, sier Karl. Han synes det er både krevende og givende å være med på prosessen for å få opp gjenbruksgraden av tre i Norge. – Å få være med på å sette rammene for økt gjenbruk med utgangspunkt i kunnskap og fakta, er veldig interessant. Det er mye grønnvasking der ute, og derfor er det viktig at vi baserer utviklingen på et godt grunnlag. Det føler jeg at Treteknisk bidrar med i CircWOOD, blant annet ved at vi ser nøye på miljøregnskapet og undersøker hva det er som skjer med trevirket når det er i bruk.Forsknings- og kompetanseprosjektet CircWOOD inngår som en integrert del av SirkTRE som blir ledet av OMTRE. I SirkTRE skal skogeiere, treindustri, arkitekter, rådgivere, entreprenør, avfall- og gjenvinningsaktører, eiendomsbesittere og -utviklere, forskningsinstitusjoner og standardiseringsorgan etablere en sirkulær verdikjede for returtre ved å tilrettelegge og demonstrere gjenbruk og resirkulering av returtre i praksis.CircWOOD ledes av NIBIO ved prosjektleder Lone Ross. Øvrige partnere er NTNU, NMBU, Høgskolen i Innlandet og Treteknisk, Trefokus, Ragn-Sells, Oslotre, Norwegian Wood Cluster, Omtre, Norges Skogeierforbund, Veidekke Entreprenør, Statsbygg og Byggevareindustrien.CircWOOD og SirkTRE, som er finansiert gjennom ordningen Grønn plattform, hadde oppstart i januar 2022 og pågår frem til 2026.Kreditering:Medvirkende: Aasmund Bunkholt / Trefokus, Dag Pasquale Pasca / Treteknisk, Karl-Christian Mahnert / TretekniskVignett: Zen Man / PixabayTeknisk produksjon: Kathrine Torday Gulden / NIBIO

Aasmund Bunkholt fra Trefokus i samtale med Roja Modaresi, seniorforsker ved Treteknisk og leder for arbeidspakke 4 i CircWOOD. I prosjektet jobber Roja blant annet med livssyklus- og materialstrømanalyser for å undersøke hvordan trevirke og karbonet treet inneholder beveger seg i verdikjeden - fra skogbruk til sluttfasen inn i et produkt. Som et ledd i dette modellerer hun i hvilken grad og hvordan brukt trevirke vil kunne resirkuleres for ombruk inn i nye produkter i fremtiden, og hvilken effekt ulike prosesser kan ha på miljøet. Dette er ingen lett jobb, noe som blant annet skyldes at det er snakk om mengder av treavfall av ulik kvalitet, og ikke minst forskjellige treslag med ulike egenskaper – for eksempel massetetthet. Alt dette og mer gjør modelleringen av fremtidsscenarier for verdikjeden til ombrukt tre temmelig kompleks. For å øke ombruken av tre i fremtiden, tror Roja det er et spørsmål om kostnad, logistikk og kvalitet på trevirket. – Tilgjengelighet er også av betydning. Det må komme inn tilstrekkelig mengder trevirke av god nok kvalitet for at industrien skal kunne jobbe videre med det, legger hun til. Roja tror at myndighetene, entreprenører og industrien spiller en nøkkelrolle for å øke ombruken av tre i Norge. – Går disse aktørene inn for å øke ombruken av tre, tror jeg at resten av samfunnet vil justere seg og akseptere produkter laget av resirkulert tre - i hvert fall så lenge kvaliteten er god nok og prisen ikke blir for høy, sier hun.Forsknings- og kompetanseprosjektet CircWOOD inngår som en integrert del av SirkTRE som blir ledet av OMTRE. I SirkTRE skal skogeiere, treindustri, arkitekter, rådgivere, entreprenør, avfall- og gjenvinningsaktører, eiendomsbesittere og -utviklere, forskningsinstitusjoner og standardiseringsorgan etablere en sirkulær verdikjede for returtre ved å tilrettelegge og demonstrere gjenbruk og resirkulering av returtre i praksis.CircWOOD ledes av NIBIO ved prosjektleder Lone Ross. Øvrige partnere er NTNU, NMBU, Høgskolen i Innlandet og Treteknisk, Trefokus, Ragn-Sells, Oslotre, Norwegian Wood Cluster, Omtre, Norges Skogeierforbund, Veidekke Entreprenør, Statsbygg og Byggevareindustrien.CircWOOD og SirkTRE, som er finansiert gjennom ordningen Grønn plattform, hadde oppstart i januar 2022 og pågår frem til 2026.Kreditering:Medvirkende: Aasmund Bunkholt / Trefokus og Roja Modaresi / TretekniskMusikk: Zen Man / PixabayTeknisk produksjon: Kathrine Torday Gulden / NIBIO

Aasmund Bunkholt fra Trefokus i samtale med Kristina Bringedal Gedde, utdannet byggingeniør fra NMBU med fordypning i trekonstruksjonsteknikk, nå doktorgradsstipendiat i CircWOOD ved NIBIO og NTNU. Kristina er opptatt av tre, og spesielt ombruk av tre, blant annet fordi hun mener det er viktig å ta vare på de ressursene vi har. I CircWOOD jobber hun med materialstrøms- og bærekraftsanalyse og har blant annet sett på treavfall og hva slags kvaliteter og mengder som kommer inn på gjenbruksstasjonene. – Det er veldig mye tre av god kvalitet som kommer inn, mye rent avkapp fra bygg- og anlegg, som man bør kunne ombruke ganske lett, sier hun. – Likevel er det en del utfordringer her, blant annet knyttet til hvordan sørge for at man får inn tilstrekkelig mengder materiale som egner seg for gjen- og ombruk. Treets verdikjede må kanskje gjøres noe med, altså at mindre går til gjenvinning og mer går til ombruksstasjoner. Og bygninger må kanskje i større grad demonteres heller enn å bli revet, noe som blant annet vil kreve ny teknologi og kunne medføre økte kostnader.Forsknings- og kompetanseprosjektet CircWOOD inngår som en integrert del av SirkTRE som blir ledet av OMTRE. I SirkTRE skal skogeiere, treindustri, arkitekter, rådgivere, entreprenør, avfall- og gjenvinningsaktørerer, eiendomsbesittere og -utviklere, forskningsinstitusjoner og standardiseringsorgan etablere en sirkulær verdikjede for returtre ved å tilrettelegge og demonstrere gjenbruk og resirkulering av returtre i praksis.CircWOOD ledes av NIBIO ved prosjektleder Lone Ross. Øvrige partnere er NTNU, NMBU, Høgskolen i Innlandet og Treteknisk, Trefokus, Ragn-Sells, Oslotre, Norwegian Wood Cluster, Omtre, Norges Skogeierforbund, Veidekke Entreprenør, Statsbygg og Byggevareindustrien.CircWOOD og SirkTRE, som er finansiert gjennom ordningen Grønn plattform, hadde oppstart i januar 2022 og pågår frem til 2026.Kreditering:Programleder: Aasmund Bunkholt / TrefokusIntervjuobjekt: Kristina Bringedal Gedde / NIBIO og NTNUMusikk: Zen Man / PixabayTeknisk produksjon: Kathrine Torday Gulden / NIBIO

Aasmund Bunkholt i Trefokus i samtale med Tom Erik Thorkildsen, samfunnsøkonom og doktorgradsstipendiat i CircWOOD ved NMBU. Gjennom kompleks modellering av treets verdikjede prøver Tom å finne ut om det er og vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å ombruke eller gjenbruke trevirke. – Med samfunnsøkonomisk lønnsomhet tenker vi ikke bare penger, vi tenker også med utgangspunkt i klima- og miljøgoder, sier han. – Hvis man kan spare skogen for hogst, så kan man fange karbon og sikre et godt biomangfold. Samtidig gir det gevinst å hogge skog på et tidspunkt. Og - hvis det nå blir økt gjenbruk av tre, vil det kanskje føre til mindre gjenvinning av treavfall til energi. I så fall må noe annet brukes i stedet, noe som igjen kan ha konsekvenser for klima og miljø. Forsknings- og kompetanseprosjektet CircWOOD inngår som en integrert del av SirkTRE som blir ledet av OMTRE. I SirkTRE skal skogeiere, treindustri, arkitekter, rådgivere, entreprenør, avfall- og gjenvinningsaktørerer, eiendomsbesittere og -utviklere, forskningsinstitusjoner og standardiseringsorgan etablere en sirkulær verdikjede for returtre ved å tilrettelegge og demonstrere gjenbruk og resirkulering av returtre i praksis.CircWOOD ledes av NIBIO ved prosjektleder Lone Ross. Øvrige partnere er NTNU, NMBU, Høgskolen i Innlandet og Treteknisk, Trefokus, Ragn-Sells, Oslotre, Norwegian Wood Cluster, Omtre, Norges Skogeierforbund, Veidekke Entreprenør, Statsbygg og Byggevareindustrien.CircWOOD og SirkTRE, som er finansiert gjennom ordningen Grønn plattform, hadde oppstart i januar 2022 og pågår frem til 2026.Kreditering:Programleder: Aasmund Bunkholt / TrefokusIntervjuobjekt: Tom Erik Thorkildsen / NMBUMusikk: Zen Man / PixabayTeknisk produksjon: Kathrine Torday Gulden / NIBIO

Aasmund Bunkholt fra Trefokus i samtale med Lone Ross, forskningssjef ved NIBIO og prosjektleder for CircWOOD, om ombruk og resirkulering av tre. Lone er lidenskapelig opptatt av bruk av tre og har jobbet lenge med å prøve å få tre til å holde lenge i ulike applikasjoner. – Det er viktig å ikke bare produsere, vi må også prøve å beholde dette karbonet som er i trevirket lengst mulig i verdikjeden, sier hun. – Samtidig er vi opptatt av å finne ut hva som lønner seg for miljøet og klimaet totalt sett. Det er jo ikke sikkert at det å bruke mye innsats på å omdanne alt treavfallet til ferdige produkter er det beste med tanke på eventuelle negative påvirkninger det kan ha for klima og miljø. Forsknings- og kompetanseprosjektet CircWOOD inngår som en integrert del av SirkTRE som blir ledet av OMTRE. I SirkTRE skal skogeiere, treindustri, arkitekter, rådgivere, entreprenør, avfall- og gjenvinningsaktørerer, eiendomsbesittere og -utviklere, forskningsinstitusjoner og standardiseringsorgan etablere en sirkulær verdikjede for returtre ved å tilrettelegge og demonstrere gjenbruk og resirkulering av returtre i praksis. CircWOOD ledes av NIBIO ved prosjektleder Lone Ross. Øvrige partnere er NTNU, NMBU, Høgskolen i Innlandet og Treteknisk, Trefokus, Ragn-Sells, Oslotre, Norwegian Wood Cluster, Omtre, Norges Skogeierforbund, Veidekke Entreprenør, Statsbygg og Byggevareindustrien. CircWOOD og SirkTRE, som er finansiert gjennom ordningen Grønn plattform, hadde oppstart i januar 2022 og pågår frem til 2026. Kreditering: Programleder: Aasmund Bunkholt / Trefokus  Intervjuobjekt: Lone Ross / NIBIO  Musikk: Zen_Man / Pixabay Teknisk produksjon: Kathrine Torday Gulden / NIBIO  

Å ha kjøkkenhage og holde på med grønnsakdyrking i Nord-Norge kan være krevende på grunn av kort sommer med lave temperaturer. Men med litt forberedelser og kunnskap er det fullt mulig å høste gode avlinger også i nord. Her gjelder det blant annet å forlenge dyrkingssesongen med å så eller forkultivere plantene inne, og deretter herde eller forberede småplantene på det kjølige livet som venter dem ute i kjøkkenhagen. Gjødslingstips og lure triks mot mulige skadegjørere gis også.Tone Aandahl jobber på NIBIO Svanhovd helt øst i Finnmark. Her forteller hun hvordan man kan lykkes med grønnsaksproduksjon, enten man har en stor kjøkkenhage, pallekarm eller kun en liten vinduskarm. Redigering og klipping: Jon Schärer

Vann er noe vi har rikelige mengder av i Nord-Norge­ - ofte mer eller mindre ujamnt fordelt gjennom hele vekstsesongen. Passe mengder tilgjengelig vann er en forutsetning for plantevekst og gode avlinger, men for mye av det gode er ikke bra. Klimaendringer er ventet å gi oss mer nedbør i perioder der jordbruket gjerne ikke ønsker den, fordi det kompliserer drifta. For mye vann i jorda gir utfordringer både for plantene, og for den som skal få gjort unna nødvendig jordarbeiding og fôrberging. I denne podcasten snakker Ellen Elverland og Marit Jørgensen om gras, ugras og vann. Hva skjer med plantesammensetninga i enga? Og hvordan reagerer engvekstene dersom det blir veldig vått? Synnøve Rivedal forteller om erfaringer fra Vestlandet i forsøk med omgraving av myrjord, og også et omgravingsprosjekt som har startet opp i Pasvik og i Vesterålen.Finn faktaark fra NIBIO her: https://hdl.handle.net/11250/3046816Redigering og klipping: Jon Schärer