Share

cover art for Stolt og slagen. Toril Moi om husmorens skjebne i Ebba Haslunds romaner

NB:arrangement

Stolt og slagen. Toril Moi om husmorens skjebne i Ebba Haslunds romaner

Ep. 181

1950-tallet var husmorens tiår. Husmorfilmene blomstret. Spillefilmen Støv på hjernen fra 1959 var en av tiårets mest populære norske filmer. Men husmorlivet var ikke bare komedie. I etterkrigslitteraturen er Ebba Haslund (1917–2009) husmorens dikter. I et halvt århundre var Haslund en av våre mest sentrale forfattere. Hun var den andre kvinnelige formannen i Forfatterforeningen, og viet nesten hele sitt store forfatterskap til utforskning av kvinners rolle.


Alt i debutnovellen Også vi … fra 1945 skriver Haslund inspirert om sider ved husarbeidets gleder. I romanene Middag hos Molla (1951) og Krise i august (1954) viser hun oss også husmorens bitterhet og frustrasjon. Og i det internasjonale kvinneåret 1975, ga hun ut Bare et lite sammenbrudd, en roman som gir form til en vesentlig historisk erfaring, nemlig hvordan det oppleves for en kvinne som var husmor på 1950-tallet, at det arbeidet hun stolt har viet sitt liv til, nå defineres både som uvesentlig og som kvinneundertrykkende.


I dette foredraget fortsetter Toril Moi sin utforsking av kultur og liv i 1950-tallets Norge. Prosjektet er både personlig og historisk. Uten å forstå Norge kan hun ikke forstå seg selv.        

More episodes

View all episodes

  • Det nasjonale, sosiale og internasjonale gjennombruddet. Foredrag ved Terje Tvedt 5:5

    01:16:44|
    Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et foredrag som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 27.11.2025.
  • I energiens favn og tenkemåters vold. Foredrag ved Terje Tvedt 4:5

    01:17:34|
    Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 20.11.2025.
  • Fra europeisk stormakt til dansk koloni. Foredrag ved Terje Tvedt 3:5

    01:17:30|
    Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et foredrag som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 13.11.2025.
  • Etande foredrag: sju tørre slag til jul!

    54:52|
    Dei sju slaga har røter tilbake til 1800-talet, då støypejernskomfyren blei meir vanleg i norske heimar, men er dei eigentleg julekaker? Nokre av kakene, slik som krumkaker og goro, har endå eldre røter og blei opphavleg steikte i jern over open eld. I dette foredraget fortel kulturhistorikar og konservator ved Norsk Folkemuseum Bjørn Sverre Hol Haugen om julebakst. Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 11.12.2025.
  • Geografiens makt og historiens lange linjer. Foredrag ved Terje Tvedt 2:5

    01:14:44|
    Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 06.11.2025.
  • Nye perspektiver på Norges historie. Foredrag ved Terje Tvedt 1:5

    01:17:37|
    Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 30.10.2025.
  • Utvandringen til Amerika på 90 minutter

    01:34:58|
    Fra 1825 til rundt 1930 emigrerte nesten en million nordmenn til Amerika for å skape seg et nytt liv. I dette foredraget går historiker Henrik Olav Mathiesen i dybden på den store migrasjonen, hva utvandrerne dro fra, og hva slags samfunn som ventet dem.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 11.11.2025.
  • Da internett ble åpnet for alle

    49:13|
    I dag er internett en integrert del av hverdagen. Men hvordan ble det et sted der alle kan boltre seg i informasjon? I dette foredraget tar netthistoriker Jon Tønnessen oss med på en reise tilbake til verdensvevens begynnelse i Norge – før både Google, Facebook og smarttelefoner. Fortellingen starter allerede i 1973, da Kjeller ved Lillestrøm ble det første stedet utenfor USA med tilgang til internett. Opplev nyheter på nett anno 1993, og hør om opplæring i nettsurfing i beste sendetid på NRK – da Kvasir var søkemotoren alle brukte, og tellerskrittene styrte hvor lenge du surfet blant kattunger og blinkende tekst. Jon Tønnessen er forsker ved Nasjonalbiblioteket og internetthistoriker. Nasjonalbiblioteket har arkivert nettinnhold i 30 år, og Tønnessen jobber med at dette nettarkivet bevares som en del av den norske kulturarven. 
  • Da norske 1600-tallsbønder emigrerte til Amsterdam

    01:03:58|
    I dette foredraget forteller kartekspert Benedicte Gamborg Briså en for mange ukjent utvandringshistorie. På 1600-tallet var Nederland verdens mest urbaniserte land. Dette tiltrakk seg en bølge av fattige nordmenn på jakt etter jobb. Så mange at Amsterdam ble den byen utenfor Norge som hadde størst andel norsk befolkning. Her var det muligheter også for kvinner til å gjøre seg selvstendige, drive egne forretninger og tjene penger. De nordmennene som reiste tilbake til Norge, tok med seg skikker og ord som har en plass i norsk språk og samfunn den dag i dag. Benedicte Gamborg Briså er forsker ved Nasjonalbiblioteket og har spesialisert seg på karthistorie. Hun har en cand.philol.-grad fra Universitetet i Oslo og har arbeidet med kartsamlingen siden 1997. Forskningen hennes fokuserer på kart fra middelalderen og renessansen samt tidlig moderne tid, med særlig vekt på hvordan kart reflekterer historiske verdensbilder og geografisk forståelse. Hun var med på å etablere Kartsenteret på Nasjonalbiblioteket og har kuratert utstillinger som viser Norges og nordområdenes karttradisjoner.