Share

cover art for Stolt og slagen. Toril Moi om husmorens skjebne i Ebba Haslunds romaner

NB:arrangement

Stolt og slagen. Toril Moi om husmorens skjebne i Ebba Haslunds romaner

Ep. 181

1950-tallet var husmorens tiår. Husmorfilmene blomstret. Spillefilmen Støv på hjernen fra 1959 var en av tiårets mest populære norske filmer. Men husmorlivet var ikke bare komedie. I etterkrigslitteraturen er Ebba Haslund (1917–2009) husmorens dikter. I et halvt århundre var Haslund en av våre mest sentrale forfattere. Hun var den andre kvinnelige formannen i Forfatterforeningen, og viet nesten hele sitt store forfatterskap til utforskning av kvinners rolle.


Alt i debutnovellen Også vi … fra 1945 skriver Haslund inspirert om sider ved husarbeidets gleder. I romanene Middag hos Molla (1951) og Krise i august (1954) viser hun oss også husmorens bitterhet og frustrasjon. Og i det internasjonale kvinneåret 1975, ga hun ut Bare et lite sammenbrudd, en roman som gir form til en vesentlig historisk erfaring, nemlig hvordan det oppleves for en kvinne som var husmor på 1950-tallet, at det arbeidet hun stolt har viet sitt liv til, nå defineres både som uvesentlig og som kvinneundertrykkende.


I dette foredraget fortsetter Toril Moi sin utforsking av kultur og liv i 1950-tallets Norge. Prosjektet er både personlig og historisk. Uten å forstå Norge kan hun ikke forstå seg selv.        

More episodes

View all episodes

  • Hundre år med skandaler. Foredrag

    47:58
    Statsviter og forfatter Kim Arne Hammerstad tar oss gjennom de mest kjente skandalene fra norsk politikk, både de mest kjente som Borten-saken i 1971 og den siste tidens fusk med masteroppgaver, men også de som er glemt og ligger lenger tilbake i tid. Hva nådde avisforsidene for hundre år siden, hva var typisk for skandalene på 90-tallet, og hvor mye påvirker disse sakene oss? Hammerstad skriver jevnlig for Agenda Magasin og i 2020 ga han ut boka «Politiske skandaler. Sex, korrupsjon og maktkamp». Dette er et opptak av foredraget han holdt på Nasjonalbiblioteket 11. april 2024.
  • Javad El Bakali, Berit Reiss-Andersen og Yngvild Sve Flikke les Magnus Lagabøtes landslov

    56:24
    I år feirar vi Magnus Lagabøtes landslov. I denne lovsamlinga ligg spirene til den norske rettsstaten og ideen om folkeleg medråderett, som er ein føresetnad for demokratiet i Noreg. Men kva står eigentleg i denne lovboka?Landslova inneheld reglar som regulerer eigedomsrett, giftemål og skilsmisser, arv, æresvald og jakt og fiske – for å nemne noko. No har vi endeleg fått ei folkeutgåve av Landslova, omsett til moderne bokmål, og med rettleiande ordforklaringar, slik at alle kan lese og forstå ho. Vi har gitt teksten til tre lesarar med svært ulik bakgrunn: satirikar og komikar Javad El Bakali, jurist og mangeårig leiar av Den Norske Nobelkomite Berit Reiss-Andersen, og filmregissør Yngvild Sve Flikke. Denne kvelden møter dei kvarandre for å diskutere kor folkeleg dei meiner den nye utgåva av Landslova har blitt, og kva ho fortel om oss – på godt og vondt. Før lesesirkelen får du òg møte han som har brukt det siste året på å omsetje lovtekstane frå eldgamal tekst til moderne språkdrakt, historikar Jo Rune Ugulen Kristiansen. Ordstyrar for kvelden er forfattar, journalist og norrønfilolog Carline Tromp. 
  • OL på Lillehammer. Panelsamtale

    57:27
    I år er det 30 år siden OL på Lillehammer. I denne samtalen mimrer skilegenden Vegard Ulvang om folkehav i minusgrader, men mener vi bør legge bort drømmen om et nytt OL.  Forfatter av den boken «16 dager på Lillehammer», idéhistoriker Magnus Helgerud, tar oss med tilbake til sportslige høydepunkter og mer glemte hendelser fra den gangen. Med i panelet er også professor i historie Eirinn Larsen, som forteller hvorfor OL ble så viktig for merkevarebyggingen av Norge.    Ordstyrer for samtalen er Marta Norheim. Hun var også på Lillehammer i 1994, som programleder i det direktesendte NRK-programmet «Vindu mot Lillehammer». Opptaket er fra 25.01.24
  • Foredrag ved Terje Tvedt om den idustrielle revolusjon

    01:13:31
    Historikeren, Terje Tvedt, foreleser på Nasjonalbiblioteket om verdens historie. Denne gangen presenterer han nye tolkninger om den industrielle revolusjon som rokker ved våre forestillinger om det mest avgjørende skiftet i verdens utvikling.
  • Spelarar elskar mellomalderen: samtale om fantasi, fiksjon og dataspel

    52:07
    Kva spelversjonar av mellomalderen er mest korrekte, og kva er dei mest morosame og mest spennande? Dette diskuterte Nasjonalbiblioteket sin historikar Ole-Albert Rønning Nordby og gamer og rådgivar Christine Jentoft, saman med samtaleleiar Andreas Hedemann frå Nerdelandslaget.  Spelarar får ikkje nok av sverdkamp, kongar og riddarar på hest. Spel som Skyrim, Pentiment og Kingdom Come: Deliverance er døme på internasjonale suksessar som hentar inspirasjon frå mellomalderen. I spela står gjerne kampen om dei store verdiane: det gode mot det vonde, det gamle mot det nye. Nokre av spela bygger opp under myten om mellomalderen som ei ultravaldeleg, kaotisk tid. Andre spel lærer oss mykje om korleis folk faktisk levde i mellomalderen. 
  • Dobbeltforedrag: Vald og samliv i Landslova

    01:30:31
    To foredrag som tar utgangspunkt i Magnus Lagabøtes landslov ved professorene Hans Jacob Orning og Sigrun Høgetveit Berg.Det første tar for seg valden i og utanfor Landslova. Magnus Lagabøtes landslov av 1274 er kjend for å prøve å få bukt med valdsbruken i samfunnet. Lova omtaler borgarkrigsperioden som ei «villfaringståke», og innførte eit forbod mot ættehemn, det vil seie at det fra nå av berre var lov å hemne seg på gjerningsmannen, ikkje på hans frendar. Men kor valdeleg var samfunnet før lova blei innført? I dette foredraget diskuterer Hans Jacob Orning, professor i mellomalderhistorie, dette spørsmålet ut frå ein tese om at samfunnet før Landslova var nokså fredeleg, men at menneska hadde andre haldingar til kva vald var, enn det som kjem til syne i Landslova.  Magnus Lagabøte var sterkt inspirert av kristen tenking, og Landslova ber preg av dette, sjølv om Magnus og kyrkja ikkje vart samde om korleis kristenrettane skulle formulerast i Landslova. I det andre foredraget vil professor Sigrun Høgetveit Berg sjå på korleis Landslova og kristenrettane forsøkte å regulere ekteskap, samliv, og seksualåtferd og korleis lovene såleis påverka dei nære relasjonane til folk flest, fattig som rik. (Begynner på 48:57)
  • Middelalderen på 90 minutter

    01:31:03
    Mange tenker kanskje på mellomalderen i Noreg som ei tid der alt var mørkt og brutalt, men det stemmer ikkje.Nasjonalbiblioteket sin historikar Ole-Albert Rønning Nordby gir oss eit krasjkurs i denne fascinerande delen av verdshistoria, som strekker seg frå om lag år 500 til 1500. Han tar oss med inn i ei lys, levande og hendingsrik tid der vi finn spirene til dagens moderne samfunn.
  • Knowledge Fired Across the Landscape, et essay av Martin Svedman

    14:28
     A Blaze in the Northern Sky gjorde Darkthrone til et av de mest innflytelsesrike norske svartmetallbandene på 90-tallet. Albumet fra 1992 scorer høyt på kåringer av tidenes beste metallalbum med sine enkle riff og rå lydproduksjon. Poet Martin Svedman skrev dette essayet til arrangementet Albumlytting på Nasjonalbiblioteket, der publikum hørte det 42 minutter lange albumet i sin helhet.
  • Stillelesning: Som et spill av lys, et essay av Priya Bains

    17:19
    Priya Bains har skrevet essayet Som et spill av lys som en inngang til Ruth Maiers dagbok. Essayet er skrevet til Nasjonalbibliotekets arrangement-serie kalt «Stillelesning», der publikum inviteres til biblioteket dyp konsentrert lesning, helt fritt for skjerm. Alle de oppmøtte fikk utdelt essayet og 70 sider fra den utvalgte boka.«Stillelesning» er en arrangementsserie på Nasjonalbiblioteket. Et knippe av landets fremste forfattere skriver om utvalgte tekster som har en spesiell plass i deres liv eller som har etterlatt et betydelig avtrykk i norsk kulturhistorie.