NB:arrangement

Jon Ranes fra Undergrunn, Aasmund Nordstoga og Doddo snakker om mannsrollen i norske visetekster, i en samtale ledet av Mira Berggrav Refsum. Aller først hører vi forskningsbibliotekar Liv Kreken, som har saumfart visearkivet og funnet både staute arbeidskarer og misforståtte romantikere opp gjennom historien.  I nyere sangtekster kan mannen også framstå som en inderlig, tidvis plaget og innimellom skrytete type. Hva har forandret seg og hva er likt, og hva mener de inviterte artistene er gode beskrivelser av dagens mannsrolle?  Opptak fra arrangement 17. oktober 2024 Jon Ranes alias Loverboy er en av våre unge, lovende tekstskapere som interesserer seg for mannen bak fasaden. Folkemusiker og bonde Aasmund Nordstoga har vokst opp med en sterk bygdekultur og var nylig med i det offentlig oppnevnte mannsutvalget. Bergensartisten Eduardo «Doddo» Andersen skrev den populære låten «Eg vil bare ha en mann», og ga med den en stemme til den relasjonsorienterte mannen. Mira Berggrav Refsum er tidligere frontfigur i musikkgruppa KUUK og til daglig kommunikasjonsansvarlig for festivalen Oslo World.  

Kari Slaatsveen var programleder da forskningsbibliotekar og ansvarlig for visearkivet på Nasjonalbiblioteket, Liv Kreken, holdt miniforedrag om hva som var typisk for den kollektive visekunsten og verkstedene på 70-tallet. Deretter fikk publikum være med og høre Tuva Syvertsen, Turab Awan-Wilkie og Synneva Gjelland ei vise sammen, live på Nasjonalbiblioteket.Opptaket er fra 24.september 2024.

Utvandringen fra Norge og Europa til Amerika er kjent for mange, men historiene om hvordan den massive innvandringen virket inn på den amerikanske urbefolkningens liv, er mindre kjent. Hør professor Ned Blackhawk og historiker og forsker Mikkel Berg-Nordlie snakke om den amerikanske historien fra et urfolkperspektiv.Denne samtalen er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 10.mai 2025.

Bli med på kollokviegruppe når forfattar Hanne Ørstavik, teolog Ragnar Misje Bergem og litteraturvitar Louisa Olufsen Layne saman bryner seg på det ferske foredraget til den franske filosofen Jean-Luc Marion.

Tysdag 25 mars var det premiere på ein ny podkast frå Nasjonalbiblioteket med historikar Ole-Albert Rønning Nordby og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.Strid – de norske borgerkrigene tek for seg maktkampane, intrigane og krigane som gjekk føre seg i Noreg i mellomalderen, då det å vere kongsson var den einaste billetten ein trong for å delta i kampen om trona. Premierekvelden bydde på historieforteljing frå scena, quiz og programleiarane kårar nokre favorittpersonar frå denne dramatiske tida. Strid kan høyrast på Nasjonalbiblioteket.no og i spelarane der du høyrer podkast.

Lungemos, blodpudding, innmatskaker og leverpostei er alle eksempel på gamle retter, laga for å nytte heile dyrekroppen: kjøt, bein og indre organ. I dette foredraget fortel forskar ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og fagansvarleg for den høgare yrkesfaglege utdanninga «bærekraftige matopplevelser» ved Nordland fagskole Eva Narten Høberg om statusen til innmaten før og no. Undervegs i foredraget blei publikum servert munnfullar tillaga av Credo.Opptaket er frå 11. mars 2025.

I år er det 200 år siden franske Louis Braille lanserte punktskriften, og i denne samtalen møter du blinde mennesker som bruker skriftsystemet daglig. 81 år gamle Otto Prytz gikk på spesialskoler for blinde i oppveksten, og har vært helt sentral i utviklingen av norsk punktskrift. Doktor i synspedagogikk Torø Graven forsker blant annet på hvordan hjernen omstiller seg fra å lese med øynene til å kjenne igjen taktile bokstaver, tall og illustrasjoner med fingertuppene. Mirnesa Balagic er politisk aktiv og leser kommunestyrepapirer i punktskrift, men på fotballkamp er det lyd som gjelder. Ordstyrer er forfatter og journalist Hallgeir Opedal. Opptaket er fra 16. januar og arrangementet er et samarbeid med Norges blindeforbund og Tibi – biblioteket for tilrettelagt litteratur.   

Vi har løpt i lange tider, både for underholdning og for å bringe bud. I dag opplever vi en historisk løpebølge – aldri før har så mange hverdagsmosjonister løpt så langt og så fort som nå. I denne samtalen møtte Ingrid Kristiansen idéhistoriker Gudmund Skjeldal for å snakke om løping og løpere fra 1800-tallet og frem til i dag.   Kveldens ordstyrer var journalist og forfatter Erle Marie Sørheim, som selv er en lidenskapelig løper.Opptaket er fra 5. februar 2025.

Få kjenner til at et hundretalls nordmenn reiste og bosatte seg på nordkysten av Kolahalvøya på 1800-tallet. De var ønskede innvandrere i Tsar-Russland og ble lovet godt fiske og skattefordeler. Med oktoberrevolusjonen forsvant privilegiene, og mange mistet kontakten med familien i Norge. Snart skulle de også bli forfulgt. Historiker og kartekspert ved Nasjonalbiblioteket Anders Kvernberg har funnet frem et etnografisk kart over Kola fra trettitallet, som gir oss innsikt i de norske bosetningene på halvøya og deres dramatiske historie.