Share

cover art for Emigrantviser. Lars Bremnes, Abazar Hamid, Liv Kreken og Kari Slaatsveen

NB:arrangement

Emigrantviser. Lars Bremnes, Abazar Hamid, Liv Kreken og Kari Slaatsveen

Ep. 9

Arrangement 26.5.2016 Europa er midt i den største flyktningkrisa og folkevandringa sidan den andre verdskrigen. Det er denne røyndomen visesongar Lars Bremnes har som bakteppe når han tek oss med på ei reise inn i emigrantvisene si verd og visearkivet til Nasjonalbiblioteket, i følgje med forskningsbibliotekar Liv Kreken og programleiar Kari Slaatsveen. Emigrantviser kan enten beskrive sjølve reisa til fjerne land, fortelje om hardt arbeid og tapte draumar i det håpefulle landet, eller om heimlengt og sakn. I Nasjonalbiblioteket sitt visearkiv finn ein fleire hundre slike meir eller mindre ukjende viser om emigrasjon frå Noreg. «Emigranten» frå byrjinga av 1900-talet er ei av dei, som Bremnes i kveld spelar med heilt ny melodi særskild laga for anledninga. Bremnes har sjølv skrive om det å vere flyktning, i visa «Elias sang», som i løpet av nokre månader blei kjent over store delar av verda. Bremnes syng «Elias sang» denne kvelden, men ho vil óg bli urframført på arabisk av Noregs første fribymusikar Abazar Hamid, i den syriske flyktningen Gassan Gaisson si omsetjing. Hamid kom til Harstad i desember 2014, etter å ha flykta frå heimlandet Sudan på grunn av sine politiske songar med bodskap om fred. Arrangementet er ein del av konsertserien Støv og stjerner.

More episodes

View all episodes

  • Det nasjonale, sosiale og internasjonale gjennombruddet. Foredrag ved Terje Tvedt 5:5

    01:16:44|
    Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et foredrag som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 27.11.2025.
  • I energiens favn og tenkemåters vold. Foredrag ved Terje Tvedt 4:5

    01:17:34|
    Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 20.11.2025.
  • Fra europeisk stormakt til dansk koloni. Foredrag ved Terje Tvedt 3:5

    01:17:30|
    Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et foredrag som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 13.11.2025.
  • Etande foredrag: sju tørre slag til jul!

    54:52|
    Dei sju slaga har røter tilbake til 1800-talet, då støypejernskomfyren blei meir vanleg i norske heimar, men er dei eigentleg julekaker? Nokre av kakene, slik som krumkaker og goro, har endå eldre røter og blei opphavleg steikte i jern over open eld. I dette foredraget fortel kulturhistorikar og konservator ved Norsk Folkemuseum Bjørn Sverre Hol Haugen om julebakst. Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 11.12.2025.
  • Geografiens makt og historiens lange linjer. Foredrag ved Terje Tvedt 2:5

    01:14:44|
    Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 06.11.2025.
  • Nye perspektiver på Norges historie. Foredrag ved Terje Tvedt 1:5

    01:17:37|
    Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 30.10.2025.
  • Utvandringen til Amerika på 90 minutter

    01:34:58|
    Fra 1825 til rundt 1930 emigrerte nesten en million nordmenn til Amerika for å skape seg et nytt liv. I dette foredraget går historiker Henrik Olav Mathiesen i dybden på den store migrasjonen, hva utvandrerne dro fra, og hva slags samfunn som ventet dem.Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 11.11.2025.
  • Da internett ble åpnet for alle

    49:13|
    I dag er internett en integrert del av hverdagen. Men hvordan ble det et sted der alle kan boltre seg i informasjon? I dette foredraget tar netthistoriker Jon Tønnessen oss med på en reise tilbake til verdensvevens begynnelse i Norge – før både Google, Facebook og smarttelefoner. Fortellingen starter allerede i 1973, da Kjeller ved Lillestrøm ble det første stedet utenfor USA med tilgang til internett. Opplev nyheter på nett anno 1993, og hør om opplæring i nettsurfing i beste sendetid på NRK – da Kvasir var søkemotoren alle brukte, og tellerskrittene styrte hvor lenge du surfet blant kattunger og blinkende tekst. Jon Tønnessen er forsker ved Nasjonalbiblioteket og internetthistoriker. Nasjonalbiblioteket har arkivert nettinnhold i 30 år, og Tønnessen jobber med at dette nettarkivet bevares som en del av den norske kulturarven. 
  • Da norske 1600-tallsbønder emigrerte til Amsterdam

    01:03:58|
    I dette foredraget forteller kartekspert Benedicte Gamborg Briså en for mange ukjent utvandringshistorie. På 1600-tallet var Nederland verdens mest urbaniserte land. Dette tiltrakk seg en bølge av fattige nordmenn på jakt etter jobb. Så mange at Amsterdam ble den byen utenfor Norge som hadde størst andel norsk befolkning. Her var det muligheter også for kvinner til å gjøre seg selvstendige, drive egne forretninger og tjene penger. De nordmennene som reiste tilbake til Norge, tok med seg skikker og ord som har en plass i norsk språk og samfunn den dag i dag. Benedicte Gamborg Briså er forsker ved Nasjonalbiblioteket og har spesialisert seg på karthistorie. Hun har en cand.philol.-grad fra Universitetet i Oslo og har arbeidet med kartsamlingen siden 1997. Forskningen hennes fokuserer på kart fra middelalderen og renessansen samt tidlig moderne tid, med særlig vekt på hvordan kart reflekterer historiske verdensbilder og geografisk forståelse. Hun var med på å etablere Kartsenteret på Nasjonalbiblioteket og har kuratert utstillinger som viser Norges og nordområdenes karttradisjoner.