NB:arrangement

Tysdag 25 mars var det premiere på ein ny podkast frå Nasjonalbiblioteket med historikar Ole-Albert Rønning Nordby og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.Strid – de norske borgerkrigene tek for seg maktkampane, intrigane og krigane som gjekk føre seg i Noreg i mellomalderen, då det å vere kongsson var den einaste billetten ein trong for å delta i kampen om trona. Premierekvelden bydde på historieforteljing frå scena, quiz og programleiarane kårar nokre favorittpersonar frå denne dramatiske tida. Strid kan høyrast på Nasjonalbiblioteket.no og i spelarane der du høyrer podkast.

Lungemos, blodpudding, innmatskaker og leverpostei er alle eksempel på gamle retter, laga for å nytte heile dyrekroppen: kjøt, bein og indre organ. I dette foredraget fortel forskar ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og fagansvarleg for den høgare yrkesfaglege utdanninga «bærekraftige matopplevelser» ved Nordland fagskole Eva Narten Høberg om statusen til innmaten før og no. Undervegs i foredraget blei publikum servert munnfullar tillaga av Credo.Opptaket er frå 11. mars 2025.

I år er det 200 år siden franske Louis Braille lanserte punktskriften, og i denne samtalen møter du blinde mennesker som bruker skriftsystemet daglig. 81 år gamle Otto Prytz gikk på spesialskoler for blinde i oppveksten, og har vært helt sentral i utviklingen av norsk punktskrift. Doktor i synspedagogikk Torø Graven forsker blant annet på hvordan hjernen omstiller seg fra å lese med øynene til å kjenne igjen taktile bokstaver, tall og illustrasjoner med fingertuppene. Mirnesa Balagic er politisk aktiv og leser kommunestyrepapirer i punktskrift, men på fotballkamp er det lyd som gjelder. Ordstyrer er forfatter og journalist Hallgeir Opedal. Opptaket er fra 16. januar og arrangementet er et samarbeid med Norges blindeforbund og Tibi – biblioteket for tilrettelagt litteratur.   

Vi har løpt i lange tider, både for underholdning og for å bringe bud. I dag opplever vi en historisk løpebølge – aldri før har så mange hverdagsmosjonister løpt så langt og så fort som nå. I denne samtalen møtte Ingrid Kristiansen idéhistoriker Gudmund Skjeldal for å snakke om løping og løpere fra 1800-tallet og frem til i dag.   Kveldens ordstyrer var journalist og forfatter Erle Marie Sørheim, som selv er en lidenskapelig løper.Opptaket er fra 5. februar 2025.

Få kjenner til at et hundretalls nordmenn reiste og bosatte seg på nordkysten av Kolahalvøya på 1800-tallet. De var ønskede innvandrere i Tsar-Russland og ble lovet godt fiske og skattefordeler. Med oktoberrevolusjonen forsvant privilegiene, og mange mistet kontakten med familien i Norge. Snart skulle de også bli forfulgt. Historiker og kartekspert ved Nasjonalbiblioteket Anders Kvernberg har funnet frem et etnografisk kart over Kola fra trettitallet, som gir oss innsikt i de norske bosetningene på halvøya og deres dramatiske historie.

Filosofen Peter Wessel Zapffes tanker om naturvern, humor og pessimisme er høyaktuelle i dag. I sin tid fikk han også mye oppmerksomhet som fjellklatrer, og for å ha skrevet sin juridiske embetseksamen på rim. Men det mange ikke vet, er at Zapffe var en ivrig fotograf som etterlot et omfangsrikt og kunstnerisk interessant bildearkiv.Denne kvelden møttes Belgaux og filosof og Zapffe-kjenner Inga Bostad til en samtale om Zapffes fotografier. Filmskaper og forfatter Ole Giæver ledet samtalen.Fotoboka «Peter Wessel Zapffe. Åpninger i landskapet» kan også kjøpes her på Nasjonalbiblioteket.Opptaket er fra 21.11.2024

I denne actionfylte spillefilmen Piratene møter vi arbeidsløse ungdommer som ikke ser noen fremtid i hjembyen Svolvær. De gjør opprør mot makthaverne i lokalsamfunnet, og starter en illegal radiostasjon. Radiopiratene provoserer både lokalsamfunnet og myndighetene, og snart blir de jaget av politiet. Etter visning av filmen på Nasjonalbiblioteket 5. november 2024 møttes filmkritiker Ulrik Eriksen og forfatter Anne Gunn Halvorsen til en filmsamtale ledet av Nina Stensrud Martin.

I dette foredraget forteller matforsker Annechen Bahr Bugge om sildas historie og rolle på norske tallerkener. Underveis fikk publikum smake på sild, slik den har blitt tilberedt gjennom tidene.Opptaket er fra 12.12.2024

I dette foredraget forteller historiker Jardar Sørvoll oss hvorfor dagens boligkrise er en helt spesiell cocktail av økonomisk, sosial og geografisk ulikhet. Samtidig vet vi at boligmangel og prisgalopp er ikke nye fenomener; på 20-tallet, i etterkrigstida og i overgangen til 90-tallet var det også tøffe tider – og folk protesterte på ulikt vis. Sørvoll er ph.d. fra Universitetet i Oslo og forsker på NOVA ved OsloMet og leder for BOVEL – senter for bolig- og velferdsforskning. Opptaket er fra 5/12 2024.