NB:arrangement

Da en influensaepidemi brøt ut i Paris i 1889 flyttet den norske kunstneren Edvard Munch ut til forstaden Saint-Cloud. På jakt etter et kunstnerisk prosjekt skrev han korte minnetekster, blant annet om sin søster Sofies død mange år tidligere: «Hun så med sine store øine ind i lampen – det var så trist.» Scenen med det døende barnet var da godt kjent fra Munchs gjennombrudds-maleri Det syke barn fra 1886. I teksten forener Munch livet og kunsten, og den virkelige hendelsen blir blandet sammen med hans egne kunstneriske bearbeidelser av den. Hva kan en biograf få ut av en slik kilde? Hva betød sykdom og død for Munchs liv og kunstnerskap, og hvordan var han som bror?Ivo deFigueiredo er historiker, forfatter og kritiker – blant annet kjent for prisvinnende biografier om Henrik Ibsen og Johan Bernhard Hjort.I 2022 gir han ut en ny biografi om Edvard Munch, og her samtaler han med Nasjonalbibliotekets Ola Innset med utgangspunkt i en av kildene han har benyttet seg av i arbeidet.Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.

«Ikke før hadde jegskrevet det foregående, og endog før jeg hadde fått tid til å postlegge det, så får jeg ditt elleville, redselsfulle dokument om hvor vårkåt du føler deg, i en alder av snart 80 år, og at du akter å komme til Oslo til syttende mai», slik innleierAgnar Mykleteksten«Brevet til moren».I brevarkivahos Nasjonalbiblioteket og Arkivverketer det mangt eit menneske, både gamaltog ungt,som har skriveheim til mor.På både vondt og godter og blirhoeihamn å søke seg til i livets stormog stille.Eiå skjelle ut, eller eiå truseg til.Gisken Armand,Helene Bergsholm, Kingsford Siayor ogMads Ousdallevandegjer eit lite knippe avbrevastilatil eikjær mor.Kari Slaatsveenlosar oss gjennom programmet, ogEllen Andrea Wangtonesetarrangementet.Under fana «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske kulturhistoria. Vi har allereie teke føreoss kjærleiken, katastrofen, reisa, ulykka, kamp og Jens Bjørneboe som brevskrivar. Denne gongen er det «Kjære mor» som står for tur.

Over 20 år etter atFredrikssons fabrikkgikk på lufta første gang, opplevde skuespillerne fortsatt å bli stoppet på gata nesten daglig. Folk ville prate om «Fredrikssonsfashion». Serien om fire streikelystne syersker som stadig er i disputt med sin svenske fabrikkdirektør, ble raskt en seersuksess. Da den første sesongen gikk på lufta i 1990, var NRK uten særlig konkurranse, men også episodene i andre og tredje sesong trakk mellom 1,3 og 1,5 millioner seere, til tross for at TV2 hadde startet opp. Hvorfor ble serien så populær? Hvilke strenger spilte de late arbeiderne og den oppgitte direktøren på, og hva sier serien om norsk humor på 90-tallet?ElseKåssFurusethhar vunnet alt fra Gullruten til Åpenhetsprisen og er en av våre fremste komikere. Nå møter hunYousefHadaouitil komikerprat omFredrikssons fabrikk.Hva får oss til å le? Hvordan har humoren forandret seg opp gjennom årene, og hva kan vitsene og karakterene vi har ledd av,fortelle oss om den norske kulturen?YousefHadaouihar gitt ut bokaPappa elsker Fleksnes!(2019), og er kjent fra blant annetSvarthumorogSatiriks. I denne serien får han med seg andre komikere på gjensyn med norske humorklassikere.