Share

NB:arrangement
Et stykke Norge. Toril Moi om Agnar Mykle og Jens Bjørneboe
«Denne bok er et stykke Norge,» skriver Agnar Mykle i Lasso rundt fru Luna fra 1954. Fortsettelsen, Sangen om den røde rubin, kom to år etter. I 1955 ga Jens Bjørneboe ut Jonas. Hva forteller disse berømte, beryktede og kanoniserte bøkene oss om Norge i 1950-årene? I 1955 skrev den amerikanske antropologen David Rodnick at nordmenn er redde og sjenerte fordi de desperat ønsker å bli likt, men tviler på at de vil bli det. Denne nasjonens kultur, skrev han, oppmuntrer ikke folk til å uttrykke seg fritt. Likevel hører de frittalende og opprørske forfatterne Mykle og Bjørneboe hjemme i det Norge han skildret. Deres romaner handler om seksualitet og begjær. Men de handler også om familieliv, vaner, holdninger, politikk og kulturliv i 1950-årene. Litteraturprofessor Toril Moi undersøker 50-årenes Norge på jakt etter forståelse av landet hun selv ble født i. Hvordan bidro dette tiåret til å forme en jente som vokste opp ved en veiløs fjordarm på Vestlandet?
More episodes
View all episodes

Amerika i populærkulturen
53:13|Drømmen om Amerika er flere hundre år gammel. Allerede da nordmenn begynte å utvandre på begynnelsen av 1800-tallet, gikk det lovord om livet på den andre siden av Atlanteren. Siden den gang har Amerika (i dag USA) representert det kule, vitale og frie – gjennom filmer, dataspill, TV-serier, mote, musikk og reklame. Får vi aldri nok av denne fortellingen? Litteraturkritiker Bjørn Ivar Fyksen tar med seg westernfilmen, førsteamanuensis Stefan Rabitsch tar med seg cowboyhatten, og journalist og gamer Ina Luna Gundersen tar med seg dataspill som Red Dead Redemption 2 og Oregon Trail. Sammen skal de prate om «the land of the free and the home of the brave» – på godt og vondt. Andreas Hedemann leder samtalen. Samtalen foregår på norsk og engelsk. Opptaket er fra 25.10.2025
Kveldsskolen: En ny lesning av sagalitteraturen
53:19|Er vi selvopptatte når vi leser historie? I dette foredraget forteller historiker og forfatter Marlen Ferrer hva vi risikerer å miste hvis vi tolker historien med ønske om å kjenne oss igjen. At Egil Skallagrimsson blir så sint at han stikker ut øyet på en mann da han får surmelk i stedet for øl, er vanskelig å forstå hvis vi bare bruker oss selv og tiden vi lever i. Ifølge Ferrer står noe viktig på spill: Filtrerer vi historiske kilder gjennom vår egen samtid, kan vi fort glemme at fortiden var annerledes – og at framtiden kan bli det også. Kveldsskolen er et samarbeid mellom Universitetsforlaget og Nasjonalbiblioteket.Opptaket er fra 12.03.2026
100 år med pressefrihet
57:48|I dette foredraget går professor i journalistikk Paul Bjerke gjennom pressefrihetens vilkår gjennom norgeshistorien. Pressefriheten i Norge er nedfelt i Grunnloven og et viktig demokratisk prinsipp. Det finnes eksempler der pressen har gått for langt, og der den har blitt sensurert. I en tid hvor ytringsfrihet diskuteres over hele verden, ser Bjerke nærmere på tilstanden i Norge. I 2026 setter Nasjonalbiblioteket søkelyset på avistegning, med arrangementer, podkastepisoder og utstillingen Med pennen på strupen. Opptaket er fra 24.03.2026
Spiselig foredrag: kaffe
52:25|Kaffe blir ofte kalt det viktigste sosiale limet i Norge, og kaffevanene våre forteller mye om samfunnet vårt – om kolonisering og klasse, men også om utstyr, smaksutvikling og kos. Foredragsholder Bjørn Grydeland er kaffeentusiast og rådgiver i den uavhengige bransjeorganisasjonen Norsk Kaffeinformasjon.I dette foredraget lærer vi om kaffens kulturhistorie og underveis ble det servert overraskende smaksprøver.Opptaket er fra 22.01.2026
100 år med potteplanter
44:39|Etnolog Liv Emma Thorsen og botaniker Charlotte Sletten Bjorå møter artist og planteelsker Kim Rysstad til en samtale om potteplantenes kulturhistorie. Sosiale medier er fulle av stueplanter i nydelig motlys, men stoltheten over bugnende vekster er ikke noe nytt. Skikken med å sette planter i vinduene ble vanlig utover på 1800-tallet, og det ble ansett som et tegn på fremskritt å ha planter i hus. Opptaket er fra 12.02.2026
Det nasjonale, sosiale og internasjonale gjennombruddet. Foredrag ved Terje Tvedt 5:5
01:16:44|Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et foredrag som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 27.11.2025.
I energiens favn og tenkemåters vold. Foredrag ved Terje Tvedt 4:5
01:17:34|Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 20.11.2025.
Fra europeisk stormakt til dansk koloni. Foredrag ved Terje Tvedt 3:5
01:17:30|Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et foredrag som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 13.11.2025.
Etande foredrag: sju tørre slag til jul!
54:52|Dei sju slaga har røter tilbake til 1800-talet, då støypejernskomfyren blei meir vanleg i norske heimar, men er dei eigentleg julekaker? Nokre av kakene, slik som krumkaker og goro, har endå eldre røter og blei opphavleg steikte i jern over open eld. I dette foredraget fortel kulturhistorikar og konservator ved Norsk Folkemuseum Bjørn Sverre Hol Haugen om julebakst. Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 11.12.2025.