NB:arrangement

I år er det 200 år siden franske Louis Braille lanserte punktskriften, og i denne samtalen møter du blinde mennesker som bruker skriftsystemet daglig. 81 år gamle Otto Prytz gikk på spesialskoler for blinde i oppveksten, og har vært helt sentral i utviklingen av norsk punktskrift. Doktor i synspedagogikk Torø Graven forsker blant annet på hvordan hjernen omstiller seg fra å lese med øynene til å kjenne igjen taktile bokstaver, tall og illustrasjoner med fingertuppene. Mirnesa Balagic er politisk aktiv og leser kommunestyrepapirer i punktskrift, men på fotballkamp er det lyd som gjelder. Ordstyrer er forfatter og journalist Hallgeir Opedal. Opptaket er fra 16. januar og arrangementet er et samarbeid med Norges blindeforbund og Tibi – biblioteket for tilrettelagt litteratur.   

Vi har løpt i lange tider, både for underholdning og for å bringe bud. I dag opplever vi en historisk løpebølge – aldri før har så mange hverdagsmosjonister løpt så langt og så fort som nå. I denne samtalen møtte Ingrid Kristiansen idéhistoriker Gudmund Skjeldal for å snakke om løping og løpere fra 1800-tallet og frem til i dag.   Kveldens ordstyrer var journalist og forfatter Erle Marie Sørheim, som selv er en lidenskapelig løper.Opptaket er fra 5. februar 2025.

Få kjenner til at et hundretalls nordmenn reiste og bosatte seg på nordkysten av Kolahalvøya på 1800-tallet. De var ønskede innvandrere i Tsar-Russland og ble lovet godt fiske og skattefordeler. Med oktoberrevolusjonen forsvant privilegiene, og mange mistet kontakten med familien i Norge. Snart skulle de også bli forfulgt. Historiker og kartekspert ved Nasjonalbiblioteket Anders Kvernberg har funnet frem et etnografisk kart over Kola fra trettitallet, som gir oss innsikt i de norske bosetningene på halvøya og deres dramatiske historie.

Filosofen Peter Wessel Zapffes tanker om naturvern, humor og pessimisme er høyaktuelle i dag. I sin tid fikk han også mye oppmerksomhet som fjellklatrer, og for å ha skrevet sin juridiske embetseksamen på rim. Men det mange ikke vet, er at Zapffe var en ivrig fotograf som etterlot et omfangsrikt og kunstnerisk interessant bildearkiv.Denne kvelden møttes Belgaux og filosof og Zapffe-kjenner Inga Bostad til en samtale om Zapffes fotografier. Filmskaper og forfatter Ole Giæver ledet samtalen.Fotoboka «Peter Wessel Zapffe. Åpninger i landskapet» kan også kjøpes her på Nasjonalbiblioteket.Opptaket er fra 21.11.2024

I denne actionfylte spillefilmen Piratene møter vi arbeidsløse ungdommer som ikke ser noen fremtid i hjembyen Svolvær. De gjør opprør mot makthaverne i lokalsamfunnet, og starter en illegal radiostasjon. Radiopiratene provoserer både lokalsamfunnet og myndighetene, og snart blir de jaget av politiet. Etter visning av filmen på Nasjonalbiblioteket 5. november 2024 møttes filmkritiker Ulrik Eriksen og forfatter Anne Gunn Halvorsen til en filmsamtale ledet av Nina Stensrud Martin.

I dette foredraget forteller matforsker Annechen Bahr Bugge om sildas historie og rolle på norske tallerkener. Underveis fikk publikum smake på sild, slik den har blitt tilberedt gjennom tidene.Opptaket er fra 12.12.2024

I dette foredraget forteller historiker Jardar Sørvoll oss hvorfor dagens boligkrise er en helt spesiell cocktail av økonomisk, sosial og geografisk ulikhet. Samtidig vet vi at boligmangel og prisgalopp er ikke nye fenomener; på 20-tallet, i etterkrigstida og i overgangen til 90-tallet var det også tøffe tider – og folk protesterte på ulikt vis. Sørvoll er ph.d. fra Universitetet i Oslo og forsker på NOVA ved OsloMet og leder for BOVEL – senter for bolig- og velferdsforskning. Opptaket er fra 5/12 2024.      

I dette foredraget forteller Anders Kvernberg fra Nasjonalbibliotekets kartsenter om hvordan vår nabo i øst brukte enorme ressurser på å spionere og samle inn informasjon om norsk topografi og infrastruktur. Under den kalde krigen fotograferte russerne bruer og telemaster, og det var ubåter i fjordene.  Opplysningene spionene samlet inn ble brukt til å lage svært detaljerte kart over Norge. Hvilke hemmeligheter avslørte kartene og hva kunne de brukes til?  Opptaket er fra et arrangement 8. oktober 2024.

Det er et stort marked for engelske oversettelser av norrøne tekster. Hva er det med dette lille, døde språket som engasjerer så mange?Den amerikanske akademikeren, youtuberen og norrønentusiasten Jackson Crawford formidler norrøn kultur og norrønt språk til et internasjonalt publikum, med en helt særegen stil som har gjort han verdenskjent. Samtidig har han forelest i skandinaviske studier og norrønt på universitetet, og han har bidratt som ekspert i utviklingen av dataspill som «Assassin’s Creed» og Disney-filmen «Frost».På Nasjonalbiblioteket den 20. juni møtte Crawford Nasjonalbibliotekets norrønfilolog Jóhanna Katrin Friðriksdóttir, som har oversatt Magnus Lagabøtes landslov til engelsk for aller første gang. Sammen med middelalderhistoriker Ole Albert Rønning Nordby (ph.d.) snakker de om hvordan man oversetter fra norrønt til engelsk, og om den norrøne kulturens plass i populærkulturen.Denne podkastepisoden er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 20.juni, 2024.********************************************************************************************************************************************Jackson Crawford in conversation at the National Library of Norway on June 20th with Norse expert Jóhanna Katrín Friðriksdóttir, who has translated the medieval Norwegian law code of King Magnus the Lawmender from Old Norse to English for the first time, and medieval historian Ole-Albert Rønning NordbyAmerican academic and expert in Scandinavian studies, Dr Jackson Crawford combines his knowledge of Viking and Old Norse culture with making popular videos on his Youtube-channel, answering questions about Norse language, mythology and history from people all over the world.