Min barneoppdragelse

Vetle Lid Larssen vokste opp med en kjent skuespillerpappa og en forfattermamma, i et hjem fylt av kunst, litteratur og sterke personligheter. Da foreldrene skilte seg da Vetle var 16, ble han boende hos faren, mens broren ble boende hos moren. Vetle forteller om en oppvekst der han tidlig havnet i opposisjon, om å tilbringe store deler av oppveksten med pappen på Nationaltheatret og hvorfor han mener barn faktisk trenger å komme seg litt vekk fra foreldrene sine for å få puste. Det blir prat om grenser, forbudskultur og hvorfor Vetle mener følelser har fått altfor stor plass i vår tid. Og hvorfor fikk han egentlig ikke lov til å lese Donald Duck i oppveksten?

Skal en 15-åring få overnatte hos kjæresten? Det er lytterdilemmaet Vetle Lid Larssen og Solveig Kloppen må ta stilling til denne fredagen! Vetle deler sine tanker om grenser, kjærlighet og hvorfor barn også trenger litt avstand fra foreldrene sine. Han forteller også om sin egen ungdomstid, og om hvordan han allerede som seksåring begynte å utforske det andre kjønn. Vi får Vetles foreldrescore, snakker om den mildt sagt dårlige tålmodigheten hans, og når Vetle først begynner å snakke om nordmenn som bare snakker om seg selv er det bare å holde seg fast! Det blir ærlig, gøyalt og frittalende!

I del 2 blir vi bedre kjent med Christers helt egne foreldrestil. Han bruker ironi med fireåringen, jobber hardt for å gjøre barna flaue og mener at litt plaging kan være sunt. Du får høre om det ekstremt nære forholdet til hans egen far, den ene gangen pappa faktisk var oppriktig flau over ham, og hvorfor Christer selv skulle ønske han var litt mer positiv og inderlig. Vi får også høre hvordan Christer satte ut sønnens første kjæreste da han inviterte henne hjem på middag, og hvordan Christers egen første kjæreste fikk gjennomgå det samme med Christers mor. Og selvfølgelig blir det dilemmasjekk med pappa Per! Hvordan var det egentlig å se sønnen bli elsket og hatet på skjermen under Robinson-ekspedisjonen?

Christer Falck beskriver seg selv som anarkist, men som pappa er han også både streng og tydelig. Han vokste opp med få regler, mye frihet og en god dose fryktløshet, og mener fortsatt at «gøy trumfer farlig» og at fornuft noen ganger må trumfe regler! I del 1 snakker Christer om oppveksten, forholdet til foreldrene og hvorfor han har så sterke meninger om alkohol og festing. Han forteller også om hvordan det var å få vite at mammaen hans hadde alzheimer, og om sorgen over å miste henne lenge før hun faktisk døde. Det blir også en åpen prat om barn, grenser, skilsmisse, vennskap, følelser og hvorfor Christer mener at det å være hard noen ganger kan være en måte å beskytte seg på. Og hva skjer når anarkisten møter politiet og en regel han mener er helt idiotisk?

Lytterdilemmaet handler om noe Christer Falck har tydelige meninger om: Å blande seg inn i barnas konflikter. Hvor går grensen mellom å la barna ordne opp selv, og å involvere seg som forelder?Christer snakker også om barn som faller utenfor, hva han ALDRI ville akseptert som pappa og hva han enda ikke har løst i oppdragelsen. Han forteller om hvordan han har forandret seg som far, hvorfor det er mye lettere å være pappa nå og om den gangen han knakk TV-en til sønnen på grunn av en stor misforståelse. I tillegg får vi høre om Robinson-tiden, da Christer både ble hyllet, hatet og kopiert i ettertid. Og hvorfor Christer definerer seg som en "hobby-anarkist"!

Hvor farlig er egentlig skam i barneoppdragelsen? Og hva gjør Katarina og Harald hvis barna deres tar et utradisjonelt karrierevalg, som å bli sirkusartist? I del 2 diskuteres alt fra rulling i første klasse, til konflikter og vennskap på skolen. Hvor går egentlig grensen mellom å pushe barna i riktig retning og å presse dem for hardt? Katarina og Harald er opptatt av å sette grenser, men også av å la barna gjøre feil uten å bli sittende fast i skam. Det blir også en gøyal dilemma-sjekk med Katarinas storesøster Betina, og en ganske uventet unnskyldning fra Harald. Ikke minst får vi høre om en episode fra Katarina og Betinas oppvekst, der Betina tok på seg skylden for noe Katarina hadde gjort.