Min barneoppdragelse

Hva gjør du når barnets store dag krasjer med en viktig jobbdag? Skal barna alltid komme først, eller må de også lære at jobb og forpliktelser noen ganger må prioriteres? I del 2 av praten med Harald Rønneberg diskuteres vanskelige prioriteringer, familieliv og det å oppdra en tenåring som skal finne sin egen vei i livet. Hva hadde Harald gjort dersom sønnen begynte å følge profiler som Andrew Tate i sosiale medier? Hvor går grensen mellom å la ungdommen tenke selv og å gripe inn når påvirkningen kan være skadelig? I tillegg blir det en dilemma-sjekk med Haralds gode kompis fra BI, Simen! Hva kan Simen røpe om Harald som pappa?

Harald Rønneberg åpner opp om en lang og krevende vei til å bli foreldre. Han forteller om beskjeden som satte en stopper for IVF-behandlingen, hvorfor de til slutt valgte surrogati, og det helt spesielle øyeblikket da han fikk se Ludvik for aller første gang på en fødestue i USA. Han forteller også om forholdet til surrogat-moren og hvordan hele prosessen førte ham og kona nærmere hverandre. Harald tar oss også med tilbake til oppveksten på veikroa Svinesundterassen, med smultringer, eldre damer og Norges første softis-maskin! Hvordan har oppveksten formet han som pappa og menneske?

Hvor mye skal vi egentlig styre barna når de skal velge utdanning og finne sin egen vei i livet? I denne lytterdilemma-episoden deler Harald Rønneberg sine tanker om skolevalg, forventninger og viktigheten av å tørre å prøve seg frem. Han forteller om sitt eget sterke behov for et friår etter videregående, hvorfor han er glad for at han valgte BI, og om drømmen om å bli hotelldirektør og drive business. Harald byr også på en aldri så liten realitetsorientering til dagens unge om arbeidslivet og forventningene de møter! Vi blir dessuten bedre kjent med Haralds mer eller mindre seriøse filmklubb, før han selv må vurdere hvordan han ligger an i papparollen gjennom foreldrescoren!

Daniella Nordhagen forteller om vendepunktet som ble starten på et helt nytt liv. Et liv hun måtte bygge opp fra bunnen av, med ny identitet, hemmelig adresse og beskyttelse under kode 6.I del 2 forteller Daniella om dagen hun bestemte seg for at nok var nok. Om møtet med mangfoldsrådgiveren, den plutselige flyttingen til beredskapshjem og hvordan det var å måtte legge sitt gamle liv bak seg.Hun deler åpent om ensomheten, særlig i høytidene, og hvordan det er å finne sin egen identitet når man har mistet så mye av tilhørigheten sin. I dag har foreldrene beklaget, men for Daniella er det ikke nok. De kan aldri gi henne tilbake barndommen hun mistet. For hvorfor beskyttet ikke mamma henne da hun ble slått? Og hvordan går man videre når menneskene som skulle passe på deg, er de samme menneskene du har måttet beskytte deg mot?

Bare 13 år gammel ble Daniella Nordhagen giftet bort til sin egen fetter. Hun visste ikke engang at hun var forlovet. Bak seg hadde hun en barndom preget av oppdragervold, frykt og mangel på trygghet. Nå forteller hun sin sterke historie om å vokse opp i et hjem der hun ikke kunne gråte foran familien, og der hun måtte finne sine egne måter å overleve på. Daniella forteller om tvangsekteskapet, overgrepene og desperasjonen som drev henne til å dikte opp en smittsom blodsykdom for å beskytte seg selv. Hun lærte seg å lyve for å overleve, samtidig som hun forsøkte å holde fast i skolegangen og finne en vei ut av situasjonen hun befant seg i. Hvordan finner et barn strategier for å overleve når de voksne som skulle beskytte henne, ikke gjør det? Dette er første del av en ærlig og viktig samtale med Daniella Nordhagen om en barndom ingen barn skal måtte oppleve.

Hva gjør man når barna lyver, og hva hvis de har lært det av pappa? I ukas lytterdilemma hører vi om en familie der faren lyver, og barna ser ut til å følge etter. Hvordan tar man opp et så vanskelig problem uten å skape enda større konflikter? Daniella Nordhagen deler egne erfaringer med å lyve i barndommen, og vi snakker om hvorfor barn lyver, hva som kan ligge bak, og hvordan man bør reagere når man oppdager at noen ikke snakker sant. For hva gjør man egentlig når det ikke bare er barna, men også de voksne som lyver?

Hva svarer man når barnet på åtte år spør om mamma kan dø av kreft? Tuva Fellman og Ronny Brede Aase snakker om hvorfor de ønsker å være åpne med barna om døden, sykdom og alt det vanskelige i livet. Etter at Tuva har vært alvorlig syk, har perspektivene deres endret seg. Småting får mindre plass, og de har blitt tryggere på at de kan stå sammen i det meste. Men hva gjør de hvis tenåringen kommer hjem tydelig beruset? Skal man bli sint, eller huske hvordan det var å være 15 år selv? Tuva og Ronny snakker om å være foreldre som barna alltid kan komme hjem til, selv når de har gjort noe skikkelig galt. I tillegg blir det en dilemma-sjekk med Tuvas mamma, som kanskje kan avsløre noen hemmeligheter om hvordan Tuva og Ronny egentlig er som foreldre!

Tuva Fellman og Ronny Brede Aase snakker om hvordan alvorlig sykdom har endret synet deres på livet, hvorfor de har blitt modigere med årene og hvordan de ønsker å lære barna å tørre å følge drømmene sine. Men hvordan er det egentlig å være foreldre når man er ganske forskjellige? Det blir også snakk om rotete barnerom, ukepenger, mus og rotter, og hvorfor Tuva gjerne tar en konflikt mens Ronny helst vil unngå å være til bry.

Skjemmer besteforeldre bort barna for mye, eller er det vi foreldre som lager problemer av ingenting? Tuva og Ronny tar for seg ukas lytterdilemma og deler sine egne tanker om grenser, barneoppdragelse og livet med barn i hus! Det blir snakk om overgangen til å få skolebarn, Halloween, sene kvelder og kunsten å senke skuldrene. Og hvor flinke synes de egentlig at de er som foreldre? Tuva og Ronny vurderer hverandre i ukens foreldrescore!